Katedralen i Trani står ikke ved havet. Den står i havet, på en flat plass av lys stein som ender rett i vannkanten, uten noe foran seg — ingen hus, ingen trær, ingen gate. Kommer du inn i havnen med båt, er det første og eneste du ser, og det finnes knapt en tilsvarende plassering i Italia.
Byen ligger 43 kilometer nordvest for Bari, har rundt 55 000 innbyggere og en halvsirkelformet naturhavn med restauranter og fiskebåter langs kanten. Det er en rolig by, betydelig mindre besøkt enn kysten sør for Bari, og den er verdt en overnatting hovedsakelig fordi katedralen ser helt annerledes ut i morgenlys, i ettermiddagslys og opplyst om kvelden.
Katedralen som ble bygget for en fjortenåring
Kirken er viet San Nicola Pellegrino, og historien om ham er kort og merkelig. Han var en gresk gjeter i tenårene, kom over Adriaterhavet rundt 1094 og gikk gjennom byene i Puglia mens han ropte «Kyrie eleison» og fulgtes av barn. Mange holdt ham for gal. Han døde i Trani i 1094, bare rundt nitten år gammel, og etter at mirakler ble rapportert ved graven, ble han helligkåret i 1099.
Byggingen av katedralen startet samme år. Det var et strategisk trekk: Trani lå i konkurranse med Bari, som tolv år tidligere hadde hentet relikviene av den andre og langt mer kjente Nikolas. En by uten en helgen hadde ingen pilegrimer, og pilegrimer var handel.
Resultatet er et hovedverk i apulisk romansk stil, ferdig i grove trekk i 1143. Materialet er lokal kalkstein som er nesten hvit med et rosa skjær, og fasaden er strengere enn i Bari — ett rosevindu, en rundbueportal, og en bronsedør fra rundt 1180 av Barisano da Trani, med trettito støpte felt. Originaldøren står innendørs i dag; den som henger i portalen er en kopi.
Tre kirker oppå hverandre
Det uvanlige ved bygningen er at den består av tre nivåer over hverandre, og at alle kan besøkes. Øverst ligger selve katedralen, høy, lys og nesten uten inventar. Under den ligger krypten der relikviene av Nikolas ligger, med tjueåtte søyler av grønn marmor som bærer et lavt hvelv. Og under den igjen ligger en enda eldre krypt fra 500- eller 600-tallet, viet Santa Maria, som er restene av kirken som stod her før.
Ved siden av står klokketårnet på 59,9 meter, koblet til kirken med en spissbue du går under. Det ble påbegynt på 1200-tallet og først ferdig et århundre senere, og på 1950-tallet måtte hele tårnet tas ned stein for stein og bygges opp igjen fordi fundamentet sviktet. Du kan gå opp, og utsikten forklarer byen: havnen som en hestesko, katedralen på odden, og Adriaterhavet i alle retninger.
Interiøret ble stripet for barokke tilbygg i en restaurering på 1900-tallet, og det er en beslutning som fortsatt diskuteres — noe gikk tapt, men det som står igjen er en romansk kirke uten senere lag. Hvor den plasserer seg blant landets øvrige, viser de vakreste kirkene i Italia.
Havnen og kvelden
Havnen er byens andre halvdel. Den er dyp, naturlig beskyttet og har vært i bruk siden antikken, og den er fortsatt en arbeidshavn med fiskebåter på innsiden og fritidsbåter på utsiden. Langs kaia ligger restaurantene tett, og fra rundt åtte om kvelden er hele runden full av folk.
Det er her byen fungerer best. Trani har ikke mange severdigheter, men den har en kveld som er verdt å bli sittende gjennom, og prisene ligger under det du betaler i kystbyene sør for Bari. Vil du spise godt, gå to gater inn fra kaia — kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk har vi samlet i hvordan du unngår turistrestaurantene.
Villa Comunale, byparken på odden sør for katedralen, er den andre gode timen. Den ligger høyt over vannet med benker langs kanten, og det er dit folk går med barn og hund om ettermiddagen.
Den jødiske bydelen
Trani hadde i middelalderen et av de største jødiske samfunnene i Sør-Italia, med fire synagoger innenfor et lite kvartal kalt Giudecca, like bak havnen. Byen var et lærdomssenter, og handelen over Adriaterhavet gikk gjennom den.
Etter tvangskonverteringer på 1200-tallet og utvisningen fra Kongeriket Napoli i 1541 forsvant samfunnet helt. To av synagogebygningene står fortsatt. Den ene, Scolanova, ble gjort om til kirke og har i nyere tid blitt tatt i bruk som synagoge igjen — det er en av svært få bygninger i Vest-Europa som har gått den veien. Den andre, Sant'Anna, huser i dag en avdeling av byens museum viet den jødiske historien.
Visste du? Ordinamenta et consuetudo maris, en samling sjørettsregler nedtegnet i Trani, dateres tradisjonelt til 1063 og har vært omtalt som Europas eldste bevarte sjølov. Dateringen er omstridt blant historikere, og flere mener teksten er yngre. Byen holder på den uansett, og du finner den nevnt på skilt langs havnen.
Castello Svevo og Frederik II
Nord for katedralen står borgen som Frederik II lot bygge fra 1233, rett ved sjøen, firkantet med fire tårn og en vollgrav som en gang kunne fylles med sjøvann. Det er et av flere anlegg keiseren satte opp langs denne kysten, og det mest kjente av dem, det åttekantede Castel del Monte, ligger 45 kilometer inn i landet og står på UNESCOs verdensarvliste.
Borgen i Trani har vært fengsel helt fram til 1974, noe som forklarer at interiøret er nøkternt. Den brukes i dag til utstillinger og konserter. Skal du bare se ett av Frederiks byggverk, ta Castel del Monte — men da bør du vite at det er en times kjøring hver vei og at bygningen er tom innvendig. Hvor de begge plasserer seg blant landets festningsanlegg, ligger i slott og borger i Italia.
Kan du bade i Trani?
Så vidt. Byen har ingen ordentlig strand — kysten består av flat klippe med noen få trapper ned i vannet, og lokalbefolkningen bader fra steinen langs promenaden nord for havnen. Det fungerer for en dukkert, men det er ikke en badeferie.
De nærmeste sandstrendene ligger sør for byen ved Colonna og videre mot Bisceglie, og de er små og fylles opp raskt. Skal du ha strand i Puglia, ligger de gode alternativene lenger sør i Salento eller nord på Gargano — hvordan de skiller seg, står i sammenligningen av Salentos strender, og hvordan de betalte anleggene fungerer, i forklaringen av en italiensk strand.
Vinen som deler folk
Moscato di Trani er en søt hvitvin med egen beskyttet betegnelse, laget av en lokal muskatdrue på markene rundt byen. Den drikkes kald til mandelkaker etter maten, og den er kraftig — alkoholstyrken ligger høyt, og den er nærmere en dessertvin enn noe du drikker til fisk.
Den blir ofte oversett fordi Puglia er kjent for tunge rødviner, men Trani har laget denne siden middelalderen, og produksjonen er liten nok til at flaskene sjelden kommer ut av provinsen. Vil du prøve den, spør etter den på restauranten i stedet for å lete i butikk. Hvordan de italienske betegnelsene fungerer og hva forkortelsene betyr, forklarer italiensk vin forklart.
Hvor lenge bør du bli, og passer byen som base?
En ettermiddag og en kveld holder for katedralen, havnen og en runde i den gamle bydelen. Overnatter du, får du både kvelden og morgenlyset på fasaden, og det er den beste grunnen til å bli.
Som base fungerer Trani for den nordlige delen av regionen: Bari er en halvtime unna med tog, Castel del Monte en time med bil, og Gargano halvannen til to timer nordover. Skal du derimot til Valle d'Itria eller Salento, ligger du feil — det er over to timer til Lecce. Hvordan de fire delene av regionen henger sammen, tar hvor du bør bo i Puglia.
Slik kommer du deg dit, og når
Trani ligger på hovedbanen mellom Bari og Foggia, og regiontoget fra Bari bruker rundt 35 minutter. Stasjonen ligger et kvarters gange fra havnen, på flat vei. Det gjør byen til et av de få stedene i Puglia som fungerer helt uten leiebil. Hvordan billettene kjøpes, finner du i tog i Italia.
Kommer du med bil, er den gamle bydelen delvis stengt for gjennomkjøring, og du parkerer langs innfartsveien eller i anlegg ved havnen. Hvordan sonene fungerer og hvorfor boten kommer et halvt år senere, står i artikkelen om ZTL-sonene i Italia.
Byen er behagelig hele året, og det er en fordel den deler med få steder i regionen. April, mai, september og oktober er best. I juli og august er den varm og uten skygge, men den fylles aldri opp slik kysten lenger sør gjør. Innvendingen mot Trani er at det er lite å gjøre: én kirke, én havn, én park. Det er en god kveld, ikke en uke.
