Cisternino, Locorotondo og Martina Franca er de tre hvite byene på kanten av Valle d'Itria, ti–tjue minutter fra hverandre og fra Alberobello. De ligner hverandre på avstand, men de er forskjellige nok til å fylle hver sin halve dag: Locorotondo er den runde, rene og stille, Cisternino er slakterbyen der du velger kjøttet i disken og får det grillet, og Martina Franca er den store, med barokkfasader, operafestival og spekemat. Har du én dag, ta alle tre i riktig rekkefølge.
Byene ligger på høydedragene rundt dalen, der trulliene står spredt over jordene nedenfor, og de hører til tre ulike provinser: Locorotondo til Bari, Cisternino til Brindisi og Martina Franca til Taranto. Det merkes ikke for den besøkende, men det forklarer hvorfor dalen ikke har noen felles hovedstad. Landskapet mellom dem er grunnen til at mange legger hele ferien til trullidalen Valle d'Itria; her går vi inn i byene.
Hvilken av de tre bør du velge?
Har du tid til bare én, ta Locorotondo hvis du vil ha den vakreste gamlebyen og utsikten, Cisternino hvis maten er poenget, og Martina Franca hvis du liker byer med liv, butikker og arkitektur. De fleste som bor i dalen en uke, ender opp med å spise i Cisternino flere ganger, gå kveldstur i Locorotondo og handle i Martina Franca.
Alle tre er langt roligere enn trullibyen Alberobello, som ligger midt mellom dem, og også roligere enn Ostuni på kysten. Innvendingen er den samme for alle tre: gamlebyene er små, du er gjennom dem på en time, og det er ingen store enkeltseverdigheter. Du kommer for helheten, for kveldene og for maten.
| By | Kjennetegn | Best for | Innvending |
|---|---|---|---|
| Locorotondo | Rund gamleby, cummerse-tak, utsikt over dalen | Kveldstur, foto, hvitvin | Liten; stille om kvelden utenom sommeren |
| Cisternino | Gatelabyrint, slakterne med grill | Middag | Fullt fredag og lørdag kveld om sommeren |
| Martina Franca | Barokksentrum, Palazzo Ducale | Byliv, opera, spekemat | Større trafikk og vanskeligere parkering |
Locorotondo: den runde byen
Navnet betyr i praksis «det runde stedet», og gamlebyen er nettopp det: en tett sirkel av hvitkalkede hus på toppen av en høyde, med smale gater som går i ringer innover mot kirken. Det spesielle er takene. I stedet for trullienes kjegler har husene her cummerse, bratte, spisse gavltak av kalksteinsheller som gir gatene en egen profil. Balkongene er fulle av blomsterpotter, og fasadene kalkes jevnlig.
Langs den sørlige kanten av byen går en utsiktspromenade som lokalt kalles il Lungomare, sjøpromenaden, selv om det ikke finnes noe hav. Det er dalen som er havet: herfra ser du ut over vinmarker, olivenlunder og trulli i alle retninger. Kom hit mot solnedgang. Om dagen er det varmt og lyset flatt; om kvelden er murene rosa og byen full av folk som går tur.
Midt i gamlebyen ligger hovedkirken San Giorgio, en stor nyklassisistisk bygning fra 1800-tallet som virker overdimensjonert for byen. Den er verdt et kort besøk, men det er gatene rundt som er grunnen til å komme. Locorotondo er blant de byene som oftest trekkes fram når noen lister Italias vakreste landsbyer, og her er omdømmet fortjent.
Hvitvinen fra Locorotondo
Locorotondo har sin egen hvitvin med opprinnelsesbetegnelsen DOC, laget av de lokale druene verdeca og bianco d'Alessano. Den er tørr, lett og syrlig, og den passer til sommer og til det meste av kjøkkenet i dalen. Det er en rimelig vin som sjelden eksporteres, og det er her du drikker den. Flere vinprodusenter og kooperativer i området tar imot til smaking; spør på stedet om de har faste tider eller må bestilles. Etiketten sier DOC, og hva DOC og DOCG faktisk garanterer er mindre enn mange tror.
Cisternino: slakterne og grillen
Cisternino ligger på kanten av platået med utsikt over dalen mot kysten og Ostuni i det fjerne. Gamlebyen er et virvar av hvite smug, trapper, buer og små plasser, mer uregelmessig og mindre pyntet enn Locorotondo. Ved inngangen står et middelaldertårn, og hovedkirken ligger ved kanten av gamlebyen. Du går deg bort her, men aldri langt.
Det byen er kjent for, er fornello pronto — «grillen er klar». Langs gatene i sentrum ligger slakterbutikker som også er restauranter: du velger kjøttet i disken, slakteren griller det i en vedfyrt ovn bakerst i lokalet, og du spiser det ved et bord inne eller ute på gaten. Tradisjonen er gammel, og den er grunnen til at folk fra hele regionen kjører hit om kvelden. Innlandet i Puglia spiser kjøtt der kysten spiser fisk, og Cisternino er det tydeligste eksempelet på de regionale kjøttrettene i Italia.
Hvordan fungerer en fornello pronto?
Du går inn i slakterbutikken, ikke til et bord. I disken ligger kjøttet klart: pølser, lammekoteletter, svinekjøtt, lever og framfor alt bombette, små ruller av svinenakke fylt med ost, salt og pepper. Du peker, slakteren veier, og kjøttet går på spyd og inn i ovnen. Du betaler etter vekt for kjøttet, og tilbehøret — brød, salat, grillede grønnsaker, vin — kommer i tillegg.
Noen praktiske ting. Mange av stedene tenner grillen først og fremst om kvelden, og det er da stemningen er der; til lunsj er utvalget ofte mindre. Bestill ikke for mye på en gang — det er bedre å gå tilbake til disken for mer enn å få en haug med kjøtt som blir kaldt. Fredag og lørdag kveld om sommeren er det lange køer og ventetid, så kom tidlig eller velg en hverdag. Og vegetarianere har det tungt her: grønnsakene er tilbehør, ikke en rett.
Tips. Spør hva slakteren anbefaler den dagen, og be om noen få bombette å dele før dere bestemmer resten. Da vet du hva stedet er godt på, og regningen blir ikke en overraskelse.
Martina Franca: barokk, opera og capocollo
Martina Franca er den største av de tre, med over førti tusen innbyggere, og den eneste som føles som en by og ikke en landsby. Du kommer inn gjennom en barokk byport fra en stor plass, og innenfor ligger et sentrum med fasader fra 1600- og 1700-tallet, smijernsbalkonger og kirker med rikt utsmykkede portaler. Den er ofte en overraskelse for dem som bare har hørt om Alberobello.
Palazzo Ducale fra 1668 dominerer hovedplassen og brukes i dag av kommunen, og i gårdsplassen holdes forestillingene under operafestivalen Festival della Valle d'Itria hver sommer. Festivalen har gått siden 1975 og har vekt på sjelden spilt repertoar. Den er et helt annet opplegg enn arenaoperaen i Verona — mindre, mer spesiell og med et publikum av kjennere. Billettene er rimelige sammenlignet med de store scenene, og festivalen er et godt alternativ for den som vil oppleve opera i Italia uten Veronas folkemengder.
Basilikaen San Martino på hovedgaten er den fineste kirken, en høy barokkfasade som nesten fyller gaten. Gå også gjennom de trange sidegatene i den gamle bydelen, der husene er hvite som i nabobyene.
Martina Franca er dessuten kjent for capocollo, spekemat av svinenakke krydret og lettrøkt, som spises i tynne skiver som forrett. Kjøp den i en salumeria (spekematbutikk) i sentrum. Den er mindre kjent enn skinken fra Parma, men den tåler godt sammenligning med den øvrige italienske spekematen, og den er et godt matsuvenir.
Hvordan kommer du mellom byene uten bil?
Det går, men det er tungvint, og for Cisternino i praksis upraktisk. Lokalbanen Ferrovie del Sud Est fra Bari via Alberobello stopper i Locorotondo og ender i Martina Franca, og det er dermed mulig å se to av byene med tog. Cisternino er dårligere dekket, og bussene dit er få. Avgangene på banen er glisne, og søndagstilbudet er dårlig. For et besøk på én dag fra Bari fungerer det; som grunnlag for en ferie i dalen gjør det ikke det.
Med bil er det ti–tjue minutter mellom byene på smale landeveier gjennom markene. Kjør ikke inn i gamlebyene: de er stengt for trafikk eller har kameraovervåkede soner, og boten kommer i posten lenge etter at du er hjemme — slik fungerer ZTL-sonene i Italia. Parker på plassene utenfor sentrum og gå inn. I Martina Franca er parkering vanskeligst, særlig under festivalen i juli og august.
Én dag i dalen, i riktig rekkefølge
Rekkefølgen betyr mer enn du tror, fordi lyset og maten har hver sin tid på døgnet. Begynn i Martina Franca om formiddagen, når kirkene og butikkene er åpne og det fortsatt er kjølig i gatene. Kjør til Alberobello tidlig på ettermiddagen hvis du ikke har sett den, eller hvil. Ta Locorotondo mot kvelden, når utsikten over dalen er best. Og avslutt i Cisternino til middag, når grillene er tent.
Skal du bo her, finnes det overnatting både inne i byene og i masserier og trulli ute på landet mellom dem. En masseria er en befestet gård, ofte ombygget med basseng; før du bestiller, er det lurt å vite hva som skiller en masseria fra en trullo til leie. Uansett hvor du bor, er du innen en halvtime fra alle tre byene.