Castellana-grottene

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Grotte di Castellana er Puglias store grottesystem: over tre kilometer med ganger og haller under jordene sørøst for Bari, som du bare kan se med guide. Du velger mellom to turer. Den korte tar rundt 50 minutter og går én kilometer, den lange tar rundt 100 minutter og går tre kilometer inn til Grotta Bianca, den hvite grotten som er hele grunnen til å velge den lange.

Grottene ligger i utkanten av småbyen Castellana Grotte, midt mellom kysten ved Polignano og trullidalen, og de er åpne hele året. Nede i fjellet holder luften seg rundt 16,5 grader uansett hva som skjer over bakken. Det gjør dem til det mest brukte reserveprogrammet i regionen: når det er for varmt til å gå i en hvit by, eller for mye vind til å bade, kjører folk hit. Det er også grunnen til at det kan være fullt på de dagene du minst venter det.

Hva du faktisk ser der nede

Alle turer begynner i la Grave, et stort, åpent hull i bakken som er den eneste delen av systemet med naturlig forbindelse til overflaten. Grottene oppgir målene til 100 meter lang, 50 meter bred og 60 meter dyp, og du kommer ned i den med trapper og heis. Det er det eneste stedet på turen der du kan se opp og få øye på himmelen. Midt på bunnen står en klynge store stalagmitter som kalles I ciclopi, kyklopene.

Derfra går stien videre gjennom ganger og haller som fikk navn etter det de første utforskerne syntes de så: Ulvinnen, Uglen, Ørkenkorridoren, et «skjevt tårn i Pisa» og en «Milanodomen». Navnene er mer moro enn presise, men de hjelper guiden med å holde gruppen samlet. Underveis ser du drypsteinsgardiner, søyler der stalaktitt og stalagmitt har vokst sammen, og små krystaller som vokser på skrå eller rett ut fra veggen i strid med tyngdekraften — de såkalte eksentriske stalaktittene, som ingen har en fullgod forklaring på.

Grotta Bianca ligger helt innerst. Veggene og taket er dekket av hvit kalkspat som skinner når lyset treffer den, og grottene selv kaller den «den mest skinnende i verden». Det er et reklameord, men den er påfallende annerledes enn resten av systemet, som er brunt, gult og rødt. Har du først kjørt hit, er det den du bør se.

Kort eller lang omvisning?

Ta den lange hvis du kan gå tre kilometer på en ujevn sti og holder ut nesten to timer i halvmørke. Den korte er ikke et dårlig alternativ, men den snur før Ørkenkorridoren og tar deg aldri til Grotta Bianca, og prisforskjellen er bare 3 euro. Den korte passer for små barn, for dem som ikke liker trange ganger, og for en dag der grotten er ett av flere programpunkter.

Prisene er lukepriser slik grottene oppgir dem i 2026. Barn til og med fem år går gratis mot dokumentasjon på alder. En familiebillett for to voksne og to barn mellom seks og fjorten kostet 61 euro på nett i 2026, og den selges bare der. Kjøper du vanlige billetter på nett, kommer et bestillingsgebyr på toppen.

Advarsel. Grottene fraråder den lange turen for gravide og for personer over 70 år, og hele besøket frarådes for hjertesyke. Stien er glatt enkelte steder. Det er ikke en formalitet: runden er lang, og du kan ikke snu og gå ut på egen hånd.

Hvordan fungerer billettene og køen?

Nettbillettene må kjøpes senest dagen før, og de gjelder et bestemt klokkeslett og en bestemt inngang. Samme dag selges det bare billetter i luken, og bare så lenge det er plass på turene. Du kan heller ikke kjøpe i luken for en senere dag. I praksis betyr det at du i juli og august enten bestiller kvelden før, eller kommer tidlig og tar den første ledige turen.

Turene går til faste tider som endres med sesongen, og grottene legger ut tidene i en egen kalender. Møt ved inngangen som står på billetten minst et kvarter før. Guidene er flerspråklige, men sjekk hvilket språk avgangen går på før du bestiller. Grupper over tjue personer må bestille på e-post.

Regnvær og hete gir samme resultat: alle får samme idé. De travleste dagene er regnværsdager i høysesongen og de hete midt-augustdagene rundt Ferragosto, når halve Italia har ferie samtidig.

Regler, klær og hva du ikke får ta med

Det er tre regler som overrasker folk. Barnevogn er ikke tillatt på stien — grottene låner ut bæreseler gratis i billettluken. Foto og film er bare tillatt ved de faste stoppene, med vanlig utstyr, og du får ikke sakke ned turen for å ta bilder. Og du får ikke røre dryppsteinen. Små kjæledyr kan være med hvis de bæres på armen eller i bur.

Ta med en genser selv midt på sommeren. Grottene oppgir temperaturen til rundt 16,5 grader, og til mellom 14 og 18 grader i ulike deler av systemet, og luften er fuktig. Kommer du rett fra 35 grader på parkeringsplassen, kjennes det kaldere enn tallet tilsier. Bruk sko med gummisåle. Sandaler er en dårlig idé på en våt kalksteinssti, og det er ingen steder å kjøpe noe annet der nede. Gå på toalettet før turen; det finnes et betalingstoalett ved billettluken, men ingenting underveis.

Er grottene tilgjengelige med rullestol?

Delvis, og bare med bestilling. Grottene har et eget opplegg der en gruppe med spesialtrente guider tar rullestolbrukere ned i Grave med heis og videre rundt 400 meter inn til Caverna della Fonte. Den turen tar rundt 90 minutter og går til faste tider, klokka 9 og 14, og i august er det ikke tilbud om ettermiddagsturen. Rullestolen kan være høyst 65 centimeter bred, og grottene har et lite antall å låne ut.

Det finnes også en tilrettelagt tur helt inn til Grotta Bianca, på rundt tre timer, men den krever at visse minstevilkår er oppfylt, og du fyller ut et skjema om helse på forhånd. Innehavere av det europeiske funksjonshemmedekortet kommer gratis inn, med redusert billett for én ledsager. Hvordan tilgjengeligheten ellers er på italienske severdigheter, er beskrevet under tilgjengelighet og rullestol i Italia.

Grottene er yngre enn legendene

Hullet i bakken har vært kjent i århundrer, og det hadde et dårlig rykte. Folk som gikk forbi om kvelden, fortalte om damp som steg opp av avgrunnen, og etter folketroen var det sjelene til selvmordere som prøvde å komme seg opp. I kommunens arkiv ligger papirer fra 1800 og 1847 om menn som ble firet ned for å hente ut døde. Men ingen visste hva som lå bak bunnen av hullet.

Det fant speleologen Franco Anelli ut 23. januar 1938. Han var hentet fra grotteinstituttet i Postojna for å vurdere om noen av grottene i området kunne brukes til turisme, gikk ned i Grave og fant en lav passasje som førte inn i en ny, enorm hall. To dager senere kom han tilbake sammen med den lokale arbeideren Vito Matarrese. Det var Matarrese som fortsatte alene etter at Anelli dro, og som i 1939 kom fram til Grotta Bianca. Museet ved inngangen bærer Anellis navn.

Grottene har senere vært kulisse for film og konserter, og hallen i Grave brukes fortsatt til konserter om sommeren. Flaggermusene som lever her, fem arter i alt, er ufarlige for besøkende.

Kvelds- og tematurer

Ved siden av de vanlige omvisningene har grottene et program med egne opplevelser, og det er her grottene skiller seg fra de fleste andre i landet. Den mest særpregede heter SpeleoNight: to speleologer tar en gruppe på høyst 25 personer gjennom hele systemet til Grotta Bianca om kvelden, med hodelykt og innover i mørke, og med en avstikker utenfor turiststien. Et stykke av Ørkenkorridoren går hver deltaker alene. Turen kostet 28 euro pluss gebyr i 2026, anbefales fra sju år og hadde seks datoer sommeren 2026, den siste 25. september.

Det finnes også teaterforestillinger, familieturer og en observatoriekveld. Programmet endres fra år til år, så sjekk kalenderen på grottenes egen side før du planlegger rundt noe av det.

Slik kommer du dit

Med bil er det enklest. Grottene oppgir 57 kilometer fra flyplassen i Bari og 82 fra Brindisi. Det er tre parkeringsplasser, alle med avgift; den tredje ligger ved et kjøpesenter og har skyttelbuss. Fra Polignano a Mare og Monopoli er det en kort kjøretur innover i landet, og fra Alberobello er det omtrent like langt. Det gjør grottene lette å kombinere med en halv dag i trullibyene. Byene rundt har trafikkbegrensede sentrum og trange parkeringsplasser, og vilkårene for leiebil i Italia avgjør hva en ripe i en smal bygate koster deg.

Uten bil går det an med Ferrovie del Sud Est, som har stasjon i Castellana Grotte, men stasjonen ligger et stykke fra grottene, og regionaltogene i området går sjeldnere enn på hovedlinjene. Sjekk rutetider og forbindelsen videre før du baserer dagen på det.

Tips. Bor du i Valle d'Itria, legg grottene til en ettermiddag og kjør ut til kysten for middag etterpå. Har du barn med, er det lurt å kombinere dem med en annen dag i Puglia med barn heller enn å fylle én dag med to lange programmer.

Er Castellana verdt det?

Ja, hvis du tar den lange turen. Grotta Bianca er det som løfter besøket, og uten den er Castellana en god, men ikke uvanlig drypsteinsgrotte. Innvendingen er at alt er styrt: fast tid, fast gruppe, fast tempo, og ingen mulighet til å bli stående. Det er prisen for å slippe inn i et så skjørt miljø, men folk som har vært i åpne grotter, blir ofte skuffet over hvor lite frihet det er.

Den andre store turistgrotten i landet er Frasassi i Marche, og den som har sett den ene, kjenner igjen opplegget i den andre: guidet gruppe, fast runde og kjølig luft. Grottene er dessuten bare én vei ned i det underjordiske Italia, der vinkjellere og cisterner gir den samme kjølige pausen på en het dag. Planlegger du en uke i regionen, bruk grottene som den dagen du holder av til dårlig vær, og bestill kvelden før når værmeldingen tilsier det.