Monopoli

Publisert 2. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Monopoli er en by på 49 000 innbyggere på Adriaterhavskysten mellom Bari og Brindisi, og den er den mest praktiske basen på hele denne kyststrekningen. Grunnen er enkel: her ligger en gammel bydel, en fungerende fiskehavn, en badestrand og en togstasjon innenfor femten minutters gange fra hverandre.

Den blir ofte nevnt i samme setning som naboen ni kilometer nordover, og sammenligningen er nyttig. Polignano a Mare har det ene berømte bildet — bukta mellom to klippevegger — og trengselen som følger med. Monopoli har ikke ett slikt motiv, og det er nettopp derfor byen fungerer å bo i. Du får plass, lavere priser og en by som ikke tømmes når bussene kjører.

Gamlebyen bak muren

Den gamle bydelen ligger ut mot sjøen, omgitt av rester av en bymur fra 1500-tallet med bastioner ut mot vannet. Innenfor er gatene hvitkalkede og smale, men de er merkbart bredere og mindre bratte enn i Ostuni eller Polignano, og det er flere åpne plasser. Med barnevogn eller dårlige knær er dette den letteste gamlebyen i denne delen av Puglia.

Katedralen, Basilica della Madonna della Madia, er barokk fra midten av 1700-tallet, bygget over en eldre romansk kirke, med et klokketårn på over seksti meter som er byens høyeste punkt. Legenden om byggingen er en av de bedre i regionen: den forteller at det manglet takbjelker til den gamle kirken, og at en flåte av tømmer med et Maria-bilde på drev i land i havnen 16. desember 1117. Byen feirer det fortsatt to ganger i året, i desember og i august, med en prosesjon som ender i sjøen.

Castello Carlo V står ute på en odde ved havnen, femkantet, bygget fra 1552 som del av forsvaret mot osmanske angrep langs kysten. Det har vært fengsel i en periode og brukes i dag til utstillinger. Bygningen er mest verdt å se utenfra, og fra murene rundt har du hele havnen under deg.

Bystranden midt i sentrum

Cala Porta Vecchia ligger rett under bymuren, inne i selve byen. Det er en liten bukt med sand og stein, gratis, uten anlegg, og med vann som er dypt nok til å svømme i etter få meter. Du kan gå fra kaféen på torget, bade og gå tilbake — det er den ene tingen som skiller Monopoli fra alle nabobyene.

Den er også liten. En dag i august ligger folk tett, og trappene ned er en flaskehals. Vil du ha plass, er det tre andre alternativer innenfor byens grenser: Porto Rosso og Cala Batteria like ved, og lenger sørover en rekke små bukter kalt cale — Cala Corvino, Porto Bianco, Porto Verde — som ligger på rekke langs kysten mot Capitolo.

Capitolo er strandområdet sør for byen, og det er en helt annen sak: en flere kilometer lang rekke av betalte anlegg med solsenger, bar og musikk, og om sommeren et av de travleste utelivsområdene i provinsen. Vil du ha ro, hold deg til de små buktene; vil du ha service og barnevennlig grunt vann med livvakt, er Capitolo riktig. Hvordan anleggene er organisert og hva som er gratis, står i forklaringen av hvordan en italiensk strand fungerer.

Havnen og de blå båtene

Porto Vecchio ligger inntil gamlebyen, og den er fortsatt i bruk. Trebåtene som ligger der heter gozzi, har høy stevn og males i en dyp blå farge som er nesten den samme på alle. Om morgenen kommer fiskerne inn og selger direkte fra kaia, og om ettermiddagen sitter folk og bøter garn på steinen.

Det er verdt en halvtime tidlig på dagen. Havnen er ikke ryddet opp for besøkende — det ligger kasser, tauverk og motorolje der — og det er hele poenget. På den andre siden av byen ligger den moderne havnen med fritidsbåter og et lite verft, og der er stemningen en helt annen.

Fra havnen går det båtturer langs kysten om sommeren, mot grottene ved Polignano i nord og mot buktene sørover. Turene er kortere og billigere enn de som går fra Polignano selv, og de starter fra en havn du faktisk får parkert ved. Hvor slike turer er verdt pengene i Italia ellers, står i gjennomgangen av båtturer i Italia.

Hvorfor har byen 99 kirker?

Fordi den har hatt en usedvanlig sterk tradisjon for private kapeller på landsbygda. Rundt Monopoli ligger et stort antall contrade — gårdsgrender uten egen kommune — og mange av dem bygget sin egen lille kirke. Tallet 99 er et lokalt uttrykk mer enn et regnskap, men det finnes faktisk over hundre sakrale bygg i kommunen når man teller med de nedlagte.

Noen av dem er interessante i seg selv. Chiesa di Santa Maria Amalfitana ved havnen er bygget over en grotte og kan besøkes ned i kjelleren, og ute på landet ligger flere små romanske kirker fra 1000- og 1100-tallet i åkerkanten, ofte ulåst og alltid tomme. Det er den slags sted du bare finner hvis du kjører uten mål på formiddagen.

Er Monopoli en bedre base enn Polignano?

For de fleste, ja. Byen er tre ganger så stor, har et reelt utvalg av restauranter som ikke bare lever av dagsbesøkende, har flere strender innenfor gangavstand og et prisnivå på overnatting som ligger merkbart lavere i høysesongen. Den har også enklere parkering, som er et større praktisk poeng i Puglia enn folk tror.

Polignano vinner på ett punkt, og det er utsikten. Klippekanten der er dramatisk på en måte Monopoli ikke er i nærheten av. Det fornuftige opplegget er derfor å bo her og kjøre eller ta toget de ti minuttene nordover en tidlig morgen. Hvordan de øvrige delene av regionen ligger til, har vi veid mot hverandre i gjennomgangen av hvor du bør bo i Puglia.

Som base holder byen en hel uke, og det er uvanlig for et sted på denne størrelsen. Årsaken er ikke at det er så mye å gjøre i Monopoli, men at alt annet ligger nær: Alberobello og de hvite byene i høylandet er en halvtime unna, Bari førti minutter med tog, og Matera i Basilicata halvannen time med bil. Du sover samme sted hele ferien og kjører ut i ulike retninger, og du slipper å pakke om.

Hva du bør spise her

Fisk, og gjerne den billige. Alici — ansjos — serveres marinert i sitron som forrett, og polpo, blekksprut, kommer enten grillet eller stuet i tomat. Rå sjøkreps og reker er en lokal skikk, men det er en risiko en tilreisende ikke trenger å ta, og vi anbefaler den ikke.

Ellers spiser man focaccia til lunsj som ellers i provinsen, og som pastarett dominerer orecchiette. Vinen fra området er kraftig og rød — Primitivo og Negroamaro dyrkes lenger sør, men selges overalt — og prisen på en flaske i restaurant her ligger langt under det du betaler i Toscana. Hvordan de italienske klassifiseringene fungerer, står i gjennomgangen av italiensk vin forklart.

Regiontoget fra Bari på 35 minutter

Monopoli ligger på hovedbanen mellom Bari og Lecce, og regiontoget fra Bari bruker rundt 35 minutter. Stasjonen ligger drøyt en kilometer fra gamlebyen, en gange på et kvarter på flat vei. Det gjør byen til et av de få stedene i Puglia der du klarer deg helt uten leiebil, og til et fornuftig førstestopp om du lander i Bari. Hvordan billettene kjøpes, forklarer tog i Italia.

Med bil er det 44 kilometer fra Bari og 25 kilometer opp til Alberobello og trulli-kvartalene, altså under en halvtime innover i landet. Gamlebyen er stengt for gjennomkjøring, og du parkerer i anleggene rundt muren. Hvordan sonene med trafikkbegrensning fungerer, står i artikkelen om ZTL-sonene i Italia.

Når bør du komme?

Juni og september er best. Vannet er varmt nok, byen er åpen, og strendene har plass. Juli fungerer. August er den ene måneden vi vil advare mot her som ellers i sør: Capitolo er da et sammenhengende utested, prisene topper seg, og kystveien sørover står stille om ettermiddagen. Hva som skjer i landet uka rundt 15. august, står i artikkelen om Ferragosto.

Fra november til påske er byen stille og halvparten av restaurantene stengt, men gamlebyen er fortsatt fin å gå i, og hotellprisene faller kraftig. Den ærlige innvendingen mot Monopoli er at den mangler et enkeltstående høydepunkt — det finnes ingenting her du reiser til Italia for å se. Byen er god å være i, ikke god å se, og det er en annen egenskap.