Castel del Monte og Andria

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Castel del Monte er den åttekantede borgen Frederik II lot bygge på en høyde i innlandet nord i Puglia rundt 1240. Den er verdensarv, den står på den italienske ettcentmynten, og den er nesten tom innvendig. Besøket tar en time, billetten koster 9 euro (prisen gjelder fra mai 2023 og er fortsatt den borgen oppgir i 2026), og uten bil er det tungvint å komme dit. Byen nedenfor, Andria, er der burrataen ble funnet opp.

Det som gjør stedet verdt omveien, er ikke rommene, men formen. Alt er bygget over tallet åtte: åtte sider, åtte tårn som selv er åttekantede, åtte rom i hver av de to etasjene og en åttekantet gårdsplass i midten. Borgen ligger 540 meter over havet på Murge-platået og ses fra flere mil unna, også fra sjøen. Ingen samtidig kilde sier hva den skulle brukes til, og det er nettopp det som har gjort den til gjenstand for teorier i snart åtte hundre år.

Hva var Castel del Monte egentlig til?

Det korte svaret er at ingen vet sikkert, men borgens egne forvaltere heller mot at den først og fremst var en bolig med symbolsk funksjon. Det eneste dokumentet fra Frederiks tid er et brev keiseren skrev fra Gubbio 29. januar 1240, der han ber en embetsmann skaffe byggematerialer til et castrum ved det benediktinske klosteret Santa Maria del Monte. Byggestart, byggmester og formål står ikke der.

Det som taler mot en ren festning, er detaljene. Det finnes ingen vollgrav og ingen ordentlige forsvarsverk ved porten, men det finnes vannrør, bad med vask og latrine i tårnene, luftekanaler og peiser. Tre av rommene i øvre etasje har monumentale peiser innrammet av rødflekket korallbreksje. Slike bekvemmeligheter i en borg fra 1200-tallet peker mot opphold, ikke beleiring. Ved siden av kommer symbolikken: åttekanten var formen på den keiserlige kronen og ble lest som et møte mellom sirkelen og kvadratet, himmel og jord.

Resten — at borgen var et astronomisk observatorium, et tempel for gralen eller et jaktslott for falkejakt — hører til mytene. Den siste har mest for seg, fordi Frederik skrev en hel lærebok om jakt med fugl, De arte venandi cum avibus, men heller ikke den er bevist. Frederik og normannerne før ham bygde ellers nøkternt i sør — borgene i Bari, Trani og Lucera er firkantede militæranlegg — og det gjør denne enda mer påfallende.

Hvorfor den er så tom

Den som kommer inn og venter middelalderinteriør, blir skuffet. Det er nakne steinrom, et par fragmenterte peiser og noen hvelvslutter med utskårne blader og hoder. Forklaringen er en lang historie med forfall. Etter at Frederiks dynasti falt ved Benevento i 1266, ble borgen tatt over av Anjou-kongene, som brukte den som garnison og fengsel: Manfreds tre sønner satt innesperret her til 1299. På 1600-tallet ble den forlatt, og da forsvant marmorplatene, mosaikkgulvene og de hvite marmorbenkene. I 1757 hentet arkitektene bak slottet i Caserta søyler herfra til en gotisk portiko i slottsparken.

Staten kjøpte borgen i 1876 for 25 000 lire, og den har vært under restaurering nesten sammenhengende siden. De siste store arbeidene på murene ble gjort mellom 1975 og 1981. Det betyr at det du ser, er skallet: kalksteinen fra Murge, korallbreksjen rundt portaler og vinduer, og ett eneste stykke grønn cipollino-marmor i første rom i øvre etasje. Ser du på veggene, kan du telle krokene som en gang holdt marmorkledningen oppe.

Visste du? Søylene fra Castel del Monte står fortsatt i den engelske hagen ved slottet i Caserta. Har du begge på samme reise, er det samme stein du ser to steder.

Hva koster det, og når er det åpent?

Ordinær billett koster 9 euro og redusert 2 euro, og en kombinert billett med borgen i Trani koster 12 euro (3 euro redusert). Prisene ble innført av Direzione Regionale Musei Puglia fra 22. mai 2023 og er de borgen selv oppgir i 2026. Under 18 år går gratis, og fordi dette er et statlig anlegg, gjelder den reduserte billetten for EU-borgere mellom 18 og 25 — og nordmenn i samme alder får den som regel også mot pass, siden borgens egen side nevner gjensidighetsprinsippet for borgere utenfor EU. Ta med legitimasjon og spør i luken.

Fra 1. april til 30. september er borgen åpen alle dager 10.00–18.45, siste innslipp 18.00. Fra 1. oktober til 31. mars er tidene 9.00–17.45, siste innslipp 17.00. Den er stengt 25. desember og 1. januar. Det slippes inn høyst 120 personer per tidsluke, og du får 45 minutter inne. De fleste er gjennom begge etasjene på en halvtime, men du kan bli stående å vente en luke på søndager i mai og i august.

Slik kommer du opp uten å gå deg vill i parkeringen

Med bil er det enkelt. Ta avkjørselen Andria-Barletta fra A14 og følg SS170 i 18 kilometer, ifølge borgens egen veibeskrivelse. Den siste biten er stengt for privatbil: du parkerer på en privat, avgiftsbelagt plass ved hovedveien og tar en pendelbuss opp den siste kilometeren. Det er greit organisert, men det går med tid, og det er ingen skygge oppe ved borgen. Kommer du midt på dagen i juli, går du rett fra en oppvarmet buss til en steinplass i full sol.

Uten bil må du via Andria. Toget fra Bari til Andria kjøres av Ferrotramviaria, ikke av Trenitalia, og går fra egne perronger ved Bari Centrale. Fra Andria går bybuss linje 6 til borgen. Borgens side oppgir tre avganger hver vei, med drift hver dag fra 1. april til 1. november og bare lørdag og søndag resten av året. Rutetabellen er kort og kan endres, så sjekk den før du drar. Billetten Bari–Andria kjøper du hos Ferrotramviaria og ikke i Trenitalia-appen, fordi togene og bussene i Puglia er delt mellom flere selskaper som ikke selger hverandres billetter.

Bari flyplass ligger 45 kilometer unna. En dagstur fra Bari er realistisk med leiebil, og det er den måten de fleste gjør det på. Planlegger du mer av nord-Puglia, er leiebil uansett det som får dagene til å henge sammen.

Andria: byen under borgen

Andria er en stor jordbruksby, ikke et turistmål, og det er grunnen til å stoppe der. Den er en av tre hovedsteder i provinsen Barletta-Andria-Trani, og sentrum har en gammel kjerne med smale gater rundt katedralen. I krypten under katedralen er det etter tradisjonen to av Frederik IIs hustruer som ligger begravet, Jolanda av Jerusalem og Isabella av England.

Byen er mest kjent for burrata. Den ble ifølge dokumentasjonen bak EU-vernet laget første gang på en gård utenfor Andria tidlig på 1900-tallet, som en måte å bruke opp fløte og rester fra osteproduksjonen på. Kravene bak vernet — kumelk, fyll revet for hånd og produksjon i Puglia — gjør at burrataen du får her, ikke har noe til felles med den som har ligget en uke i en kjøledisk hjemme. Rådet er enkelt: kjøp den i et caseificio (et osteri) i Andria om morgenen og spis den til lunsj. Den holder seg ikke til kvelden i en varm bil.

Vinen som bærer borgens navn

Rundt borgen ligger vinområdet Castel del Monte, et av de få i Puglia der druen Nero di Troia står i sentrum, ikke Primitivo eller Negroamaro. Høyden og vinden på platået gir friskere viner enn lenger sør. Området har tre DOCG-er: Castel del Monte Nero di Troia Riserva, Castel del Monte Rosso Riserva og Castel del Monte Bombino Nero, den siste en rosé. De er slankere enn Primitivo og de andre sørlige vinene fra Salento og Basilicata, og de passer bedre til burrata og grønnsaker enn til grillet kjøtt.

Mange av vingårdene i området tar imot besøk, men de fleste krever avtale på forhånd. Kombinerer du borgen med vinsmaking, skal én i reisefølget ikke drikke — promillegrensen i Italia er 0,5 g/l, og null for førere under 21 år og for dem som har hatt førerkort i under tre år.

Er det verdt turen?

Ja, hvis du forstår hva du får. Castel del Monte er en bygning du ser utenfra og forstår innenfra. Gå rundt hele borgen før du går inn: proporsjonene, den lyse kalksteinen og utsikten over platået er det besøket handler om. Inne er det gårdsplassen og rommene i øvre etasje som er verdt tiden, særlig rommet med trevinduet mot Andria, som tradisjonelt kalles tronsalen.

Det er ikke verdt det hvis du har én dag i Puglia og ingen bil, eller hvis du forventer et slott med møbler og malerier. Da gir trullibyene og kysten mer per time. Mot andre slott og borger i Italia taper den på alt som har med innhold å gjøre, og vinner på alt som har med form å gjøre.

Når på året bør du dra?

Vår og høst er best. Platået er åpent og værutsatt, og det som er en fordel i september — vind og vidt utsyn — blir en ulempe i juli, når det ikke finnes et tre å stå under mellom pendelbussen og porten. På varme dager er de første tidslukene om morgenen de eneste behagelige, og varsles det en hetebølge, bør du flytte besøket til en annen dag. Om vinteren kan det være kaldt og blåsende oppe på 540 meter, men da har du også borgen nesten for deg selv.

Slik setter du dagen sammen

Den mest vellykkede dagen i denne delen av Puglia er en sløyfe: morgen ved borgen, lunsj med burrata i Andria, og ettermiddag og kveld i Trani, der katedralen står ved vannet og den andre av Frederiks borger ligger hundre meter unna. Kombibilletten gjør at du betaler 12 euro for begge borgene i stedet for 9 for den ene (prisen fra 2023, gjeldende 2026). Bor du i Valle d'Itria eller Salento, er det for langt til en dagstur — da hører Castel del Monte hjemme på en reise som starter eller slutter i nord, og det er et argument for å dele oppholdet i to når du bestemmer hvor du skal bo i Puglia.

Planlegg minst to timer ved borgen med parkering og pendelbuss, og kjør tilbake før det blir mørkt. SS170 over platået er bred, men lite opplyst.