En hel burrata i en hvit skål på et trebord, med cherrytomater og basilikum rundt.
Rettene

Mozzarella og burrata

Står det ikke «Campana» på posen, er den ikke DOP.

Mozzarella er en fersk, trådete ost laget av strukket ostemasse, og i Italia finnes den i to hovedtyper: av bøffelmelk og av kumelk. Den mest kjente, Mozzarella di Bufala Campana, er vernet opprinnelsesbetegnelse og kommer fra Campania og noen nabotrakter. Burrata er noe annet: en pose av mozzarellamasse fylt med fløte og revne ostetråder, og den hører hjemme i Puglia, ikke i Napoli. Begge skal spises ferske, og det er i Italia de er verdt å spise.

Forskjellen på en mozzarella kjøpt samme morgen og en som har ligget flere dager i kjøledisk, er større enn for nesten noen annen matvare. Den ferske er tung i hånden, gir fra seg melkehvit væske når du skjærer i den, og smaker syrlig og søtt samtidig. Mange nordmenn har bare spist den andre typen. Denne siden forklarer hva som skiller ostene, hvordan du kjenner igjen den ekte varen, og hvor og hvordan du bør spise dem.

Hva er forskjellen på bøffelmozzarella, fior di latte og burrata?

Mozzarella di bufala lages av melk fra vannbøfler. Den er hvitere, mykere og mer fuktig enn kumelkosten, med en tydeligere syrlig smak og en tynn, glatt hud. Fior di latte er mozzarella av kumelk. Den er mildere og fastere, slipper mindre vann, og er derfor den pizzabakere i Napoli bruker til de fleste pizzaene. Bestiller du en pizza med bøffelmozzarella, legges osten ofte på etter at pizzaen er tatt ut av ovnen.

Burrata er ikke en egen ost i samme forstand, men en fylt ost. Et tynt skall av strukket kumelkost formes til en pose, fylles med stracciatella, det vil si ostetråder revet for hånd og blandet med fløte, og knytes igjen på toppen. Skjærer du i den, renner fyllet ut. Den er mer fyldig og mindre syrlig enn mozzarella, og den er enda mer ferskvare. Hvordan disse ostene står i forhold til de lagrede, har vi forklart i italiensk ost.

Mozzarella di Bufala CampanaFior di latteBurrata di Andria
MelkBøffelKuKu, fyll med fløte
VernDOP, beskyttet opprinnelseIngen stedsbetegnelseIGP, beskyttet geografisk betegnelse
OmrådeCampania og deler av Lazio, Puglia og MoliseHele ItaliaHele Puglia
Brukes tilSpises som den er, på salat, på pizza etter stekingPizza, ovnsretter, frityrSpises som den er, som forrett

Slik lages mozzarella

Melken tykner med løype og syrevekker til en ostemasse. Massen skjæres opp, får modnes en stund, og blir så overhelt med svært varmt vann og eltet til den blir glatt og elastisk, som en seig deig. Den prosessen kalles pasta filata, strukket ostemasse, og den er felles for mozzarella, provola, scamorza og caciocavallo. Forskjellen er hva som skjer videre: mozzarella lages ferdig med én gang og legges i saltlake, mens de andre formes og lagres.

Ordet mozzarella kommer fra verbet mozzare, å kappe av. Ifølge produsentenes konsortium er det nettopp det som skjer i meieriene fortsatt: osteysteren klemmer av en passe stor bit av den varme strengen mellom tommel og pekefinger, og biten får den runde formen. Den samme massen blir også til små kuler, fletter og knuter, og en røkt variant finnes også. Konsortiet skriver at de eldste skriftlige sporene går tilbake til 1100-tallet, da munkene i klosteret San Lorenzo i Capua ga pilegrimer en ost kalt mozza med et stykke brød.

Hvor kommer Mozzarella di Bufala Campana fra?

Navnet sier Campania, men området er større. Ifølge konsortiet som forvalter betegnelsen, omfatter det hele provinsene Caserta og Salerno, deler av provinsene Napoli og Benevento, deler av provinsene Latina, Frosinone og Roma i Lazio, deler av provinsen Foggia i Puglia og kommunen Venafro i Molise. Kjerneområdene er slettene rundt elvene Volturno nord for Napoli og Sele sør for Salerno. Det var på disse sumpete kystslettene bøflene trivdes fra middelalderen av.

Osten er vernet som DOP etter EU-regelverk fra 1996, og det betyr at bøffelmelken skal komme fra dyr av rasen Mediterranea Italiana i området, og at osten skal lages der. Konsortiet stiller også krav til sammensetningen: minst 52 prosent fett i tørrstoffet og høyst 65 prosent vann. I 2025 ble det ifølge konsortiet produsert 57 574 tonn sertifisert ost, og 36 prosent av den gikk til utlandet.

For en reisende betyr det at du kjører gjennom produksjonsområdet uten å vite det. På veien sørover mot templene i Paestum går bøflene på jordene langs veien, og nord for Napoli ligger meieriene tett rundt slottsbyen Caserta. Mange av dem selger over disk fra egen butikk om formiddagen.

Slik kjenner du igjen den ekte

Mozzarella di Bufala Campana DOP skal etter italiensk lov bare selges ferdig pakket fra produsenten, i pose, beger eller boks. Står den løs i en bolle i en butikk, er den enten ikke DOP, eller solgt i strid med reglene. Pakningen skal ha konsortiets merke, med et stilisert bøffelhode, EU-merket for beskyttet opprinnelse, hele navnet «Mozzarella di Bufala Campana» og produsentens autorisasjonsnummer. Er posen knyttet, skal det sitte en forsegling over knuten.

Se særlig på navnet. Konsortiet advarer om at pakninger merket «Mozzarella di Bufala», «Mozzarella di latte di bufala» eller «mozzarella bufalina», uten «Campana», ikke er DOP-ost. Den kan godt være laget av bøffelmelk og smake godt, men den er ikke underlagt de samme kravene. Ingredienslisten på den ekte er kort: bøffelmelk, naturlig syrevekker av myse, løype og salt.

Visste du? Selve ordet mozzarella er ikke beskyttet av noen stedsbetegnelse. Det er en generisk betegnelse, og mozzarella av kumelk kan lages hvor som helst i verden. Det er bare tilleggene «di Bufala Campana» og «di Andria» som knytter en ost til et bestemt område.

Burrata di Andria: Puglias ost

Burrata kommer fra Andria nord i Puglia, og ifølge den dokumentasjonen EU la til grunn for vernet, skal den ha blitt til på en gård i de første tiårene av 1900-tallet. Historien som fortelles, er at et kraftig snøfall hindret bonden i å få melken inn til byen, og at han laget en fersk variant av de tradisjonelle smørfylte ostene for å bruke opp fløten og restene fra ostemassen. Den første skriftlige omtalen er fra en reisehåndbok fra Touring Club i 1931.

Burrata di Andria ble registrert som IGP i 2016. Kravene i registreringen er at den lages av kumelk, at fyllet rives for hånd, at posen veier mellom 100 og 1 000 gram, og at osten både produseres og pakkes i Puglia. Merk at IGP-området er hele regionen, ikke bare Andria. Burrata laget andre steder i Italia og utenlands kan godt være god, men den har ingen vernet betegnelse. I Puglia står den på menyen nesten overalt, fra Bari til trullibyene i Valle d'Itria, og der er den gjerne laget samme dag.

Hvorfor skal mozzarella ikke rett fra kjøleskapet?

Fordi kulden tar smaken og gjør osten gummiaktig. Konsortiet anbefaler å spise bøffelmozzarellaen samme dag du kjøper den, og å oppbevare den i sin egen væske på et kjølig sted på 10–15 grader, hvis den skal vente. Har den stått i kjøleskap, skal den ligge minst en time i romtemperatur før du spiser den, eller legges i den lukkede pakningen i varmt vann på 35–40 grader i fem minutter. Kast ikke væsken før osten er spist opp.

Burrata er mer skjør. Registreringen krever at den oppbevares ved 4–6 grader, fordi fløten i fyllet blir dårlig fort. Ta den ut en halvtime før du skal spise den, og spis den opp samme dag. En burrata som har vært åpnet og stått over natten, er ikke verdt å redde.

Hvordan spiser du dem best?

Enkelt. En caprese, med tomater, bøffelmozzarella, basilikum og olivenolje, er den klassiske måten, og den er best om sommeren, når tomatene har smak. Burrata serveres ofte alene som forrett med brød, cherrytomater eller rå grønnsaker, og av og til med ansjos eller skinke. Vegetarianere har et trygt valg i begge, men sjekk forretter som fylte squashblomster, der ansjos ofte er med; flere slike feller står i vegetar i Italia.

På pizza er det fior di latte som gjelder, med noen få unntak. Pizzabakere i Napoli bruker den fordi den ikke gjør bunnen bløt, og det har vi forklart nærmere under pizza i Italia. Mozzarella brukes også i frityrstekt mat: mozzarella in carrozza, mozzarella mellom to brødskiver dyppet i egg og stekt, er en napolitansk klassiker, og ostekjernen i de romerske riskulene er mozzarella. Campania og Puglia er bare to av kjøkkenene vi har gått gjennom i italiensk mat region for region.

Tips. Vil du smake forskjellen selv, kjøp en liten bøffelmozzarella fra et meieri og en fior di latte fra en vanlig matbutikk samme dag, og spis dem side om side i romtemperatur. Én runde er nok til at du aldri forveksler dem igjen.

Kan du ta med mozzarella og burrata hjem?

Tollmessig ja: ost fra EØS går inn under kvoten på 10 kilo kjøtt, ost og fôrvarer til sammen per person (2026). Men det er ikke det som stopper deg. Fersk ost tåler ikke en reise i varm koffert, og etter to døgn er poenget borte uansett. Hardost som Parmigiano og pecorino er det riktige å ta med, og vi har laget en egen oversikt over matsouvenirer som tåler turen. Mozzarella og burrata spiser du der de er laget.