Hele spekepølser i ulike tykkelser ligger på rekke på en gulrutet duk på en markedsbod, noen med snor rundt og en skåret opp i skiver i bakkant.
Hjem igjen

Mat og drikke du kan ta med hjem

Ost og spekemat deler kvote med kjøtt. Sjekk før du kjøper.

Den beste suveniren fra Italia er noe du spiser opp, og den dårligste er noe du kjøpte femti meter fra en severdighet. Mellom de to ytterpunktene ligger en enkel sortering: noen varer tåler en koffert i to dager og en flyreise, andre gjør det ikke, og noen få er nesten alltid en felle uansett hvor de er kjøpt.

Reglene for hvor mye du får ta med hjem, verdigrensen og kvotene for kjøtt og meieriprodukter ligger i shopping i Italia og tollgrensene, og de gjentas ikke her. Denne artikkelen handler om varene: hva som overlever reisen, hva som deler kvote med hva, og hvordan du pakker det uten at kofferten lukter parmesan i et halvt år.

Den ene regelen du må ha med deg

Italia er EØS-land, og derfor har du lov til å ta med kjøtt, kjøttvarer og meieriprodukter til privat bruk. Det har du ikke fra land utenfor EØS, der innførsel av kjøtt i praksis er forbudt — og det er den forskjellen som gjør Italia til et bedre sted å handle mat enn nesten alle andre feriemål nordmenn reiser til.

Den viktige detaljen er at ost og spekemat teller i den samme vektkvoten som kjøtt. Skal du ha både en skinke og et stykke Parmigiano, må de dele på det samme tallet, og en hel skinke spiser opp mesteparten alene. I tillegg gjelder verdigrensen, som er lav nok til at et større kjøp av delikatesser kan bryte den. Regn på begge deler før du fyller handlekurven, ikke i innsjekkskøen.

Ost: hardost tåler reisen, fersk gjør det ikke

Modnet hardost er den tryggeste matsuveniren som finnes. Et stykke Parmigiano Reggiano eller Grana Padano på et halvt kilo, vakuumpakket i butikken, holder seg i ukevis uten kjøling og tar ingen skade av en koffert. Det samme gjelder lagret pecorino og de fleste faste fjellostene fra nord.

Fersk ost er det motsatte. Bøffelmozzarella, burrata, stracciatella og fersk ricotta er laget for å spises innen få dager, og de er ikke bedre etter to døgn i en varm bagasje — de er ganske enkelt ødelagt. Den typen ost spiser du i Italia. Hvilke oster som er hvilke, og hva merkingen betyr, tar italiensk ost.

Tips. Be om sottovuoto i disken. Vakuumpakking gjøres på stedet i de fleste salumerie og supermarkeder, det koster som regel ingenting, og det er forskjellen mellom en vare som holder i uker og en som er ferdig etter to dager. Be samtidig om at de skriver vekten på pakken — da slipper du å gjette når du skal regne kvoten.

Spekemat deler kvote med osten

Vakuumpakkede skiver og en hel salami eller to er den fornuftige mengden. Hele skinker er uaktuelt av vektgrunner, og et helt lår krever dessuten et redskap og en teknikk du sannsynligvis ikke har hjemme. Ferdigpakkede skiver fra kjøledisken tåler reisen like godt som de nypakkede og er enklere å regne vekten på.

Det som er verdt å ta med, er de variantene du ikke finner hjemme: en finocchiona med fennikelfrø, en 'nduja fra Calabria, en coppa eller en speck fra Sør-Tirol. De beskyttede navnene og hva som faktisk skiller dem, går prosciutto, salami og italiensk spekemat gjennom.

Olivenolje: den som lekker

Olje er den varen som oftest ødelegger resten av kofferten, og den gjør det på én måte: korken løsner under trykkendringen i lasterommet. Motgrepet er kjedelig og virker. Teip over korken, flasken i to plastposer, og hele pakken midt i kofferten med klær rundt — ikke langs kanten, der den får all støyten.

Boks er tryggere enn flaske, og mørkt glass er bedre enn klart. Femlitersbokser er billige per liter, men de veier fem kilo og spiser opp bagasjekvoten din uten å gi deg mer smak. Og husk at olje er væske: alt over hundre milliliter må i innsjekket bagasje, så du kan ikke kjøpe olje på vei til gaten hvis du bare har håndbagasje. Hva selskapene tillater, står i oversikten over bagasjeregler hos selskapene som flyr til Italia.

Kjøp den ikke i en suvenirbutikk. En liten flaske med bast, kork og håndskrevet skilt koster ofte mer per liter enn en DOP-olje i supermarkedet fem hundre meter unna, og keramikkflasker skjuler både farge og alder. Hva du skal se etter på etiketten, og hvordan du smaker en olje på et halvt minutt, forklarer olivenolje i Italia.

Tørrvarene som alltid fungerer

Dette er kategorien folk undervurderer. Tørket pasta fra et lite bruk med bronseform er en helt annen vare enn den i norske butikker, den veier lite, den koster lite, og den tåler alt. Det samme gjelder ris til risotto, tørkede bønner og linser, tørket sopp, kapers pakket i salt, tørket oregano fra Sicilia og en pose polenta.

De er dessuten uten kvotebegrensning ut over verdigrensen, og de kan legges rundt de skjøre tingene i kofferten som en slags emballasje. Hvilke pastaformer som hører til hvilke sauser, slik at du faktisk bruker det du kjøper, ligger i pastatypene og sausene.

Kaffe: hele bønner eller malt?

Hele bønner, hvis du har kvern. Malt kaffe begynner å tape aroma i det øyeblikket pakken åpnes, og en italiensk pose er ofte malt for en bestemt bryggemetode. Kjøper du malt, må du vite hva du kjøper: kaffe for moka, den skrukannen alle italienere har, er malt annerledes enn kaffe for espressomaskin, og feil maling gir enten en bitter eller en tynn kopp.

Italiensk kaffe er dessuten som regel brent mørkere og har mer robusta i blandingen enn det nordiske brennerier lager. Det er et smaksvalg og ikke et kvalitetsspørsmål, men det betyr at en pose fra et supermarked i Napoli smaker helt annerledes enn det du er vant til. Kjøp en liten pakke først. Hele kaffekulturen, inkludert hva du bestiller når, tar kaffe i Italia.

Balsamico har tre nivåer, og bare to er verdt å bære

Øverst ligger aceto balsamico tradizionale fra Modena eller Reggio Emilia: kokt druemost lagret i fat i mange år, tykk som sirup, solgt i en fastsatt liten flaske og priset deretter. Den brukes dråpevis på parmesan, jordbær eller kokt kjøtt, aldri i en salatdressing. Både byen og produksjonen hører til Modena.

I midten ligger aceto balsamico di Modena med geografisk beskyttelse, som er vineddik blandet med kokt most og som finnes i alt fra tynn og skarp til tykk og søt. Kvaliteten varierer kraftig, og prisen sier mer her enn i de fleste andre kategorier. Nederst ligger flasker som bare kalles condimento uten beskyttet betegnelse, og de kan være hva som helst.

Den praktiske regelen: kjøp enten den tradisjonelle som en gave, eller en beskyttet flaske i mellomsjiktet til daglig bruk. Den billigste hyllen på flyplassen er den eneste som aldri er verdt pengene.

Hva er den største turistfellen?

Trøffelproduktene. Trøffelolje, trøffelsmør, trøffelkrem og trøffelsalt selges overalt der besøkende går, og i de aller fleste av dem kommer smaken fra et fremstilt aromastoff framfor fra trøffel. Det står gjerne noe om aroma med små bokstaver på baksiden. Smaken er kraftig og entydig, og den ligner ikke på ekte trøffel, som er flyktig og langt mer sammensatt.

Ekte trøffel har dessuten kort sesong og kort holdbarhet, og den kjøpes der den vokser, i sesong, hos noen som kan fortelle deg når den ble tatt opp. Hvordan det markedet fungerer, forklarer Alba og den hvite trøffelen. De andre gjengangerne blant fellene er dekorative bokser med pasta og krydder i en butikk ved en severdighet, «limoncello» i souvenirflaske, og vin kjøpt i en turistbutikk framfor i en enoteca eller et supermarked.

Hvor du kjøper, og hva du bør droppe

Supermarkedet er undervurdert. Det har det bredeste utvalget av beskyttede varer, tydelig merking og de laveste prisene, og en italiensk dagligvarekjede fører ost, olje og pasta av et helt annet nivå enn det nordmenn forbinder med ordet. En alimentari eller en salumeria gir deg i tillegg noen som kan svare på spørsmål og vakuumpakke for deg.

Bondemarkedene er det beste stedet for olje, honning og ost hvis du vil vite hvem som har laget varen, fordi du snakker med produsenten. Be om å få smake før du kjøper — det er normalt, og en som ikke vil, har en grunn. Kom tidlig: de gode produsentene på et ukemarked selger ut av det de har tatt med, og de pakker sammen før klokka to.

Advarsel. Ta ingenting med hjem fra et bod- eller gatesalg uten merking hvis det er kjøtt eller melkeprodukt. Varen skal kunne spores, og en pakke uten etikett er både et mattrygghetsproblem og et problem i en tollkontroll. Det samme gjelder egenproduserte flasker uten etikett du får med deg fra en gård: de er hyggelige, men de er ikke dokumenterbare. De norske reglene for innførsel og netthandel er samlet hos Shopzone.

Slik pakker du, i rekkefølge

Alt som er væske eller mykt går i innsjekket bagasje. Ost og spekemat legges i midten med klær rundt, ikke fordi de er skjøre, men fordi de lukter i en kabin og fordi en pakke som åpner seg langs kanten ødelegger mer enn den burde. Oljen får teip over korken og to poser. Tørrvarene fyller hullene.

Handle på slutten av turen framfor på begynnelsen. To uker i en varm bil er verre for en vakuumpakke enn seks timer på et fly, og du slipper å bære det rundt. Og la det stå igjen hvis kvoten ikke rekker — å deklarere ved hjemkomst er enkelt og lovlig, men å bli tatt med for mye er en dårlig avslutning på en ferie som ellers gikk fint.