Det billigste på skinnmarkedet i Firenze er sjelden laget i Italia. Bodene nord i sentrum selger i stor grad importerte vesker og jakker med italiensk etikett, og forskjellen mellom dem og en veske sydd i et verksted noen kvartaler unna er stor — i pris, i materiale og i hvor lenge den holder.
Det betyr ikke at markedet er svindel. Du får det du betaler for, og en billig veske derfra er en billig veske. Problemet oppstår når prisen er middels og varen presenteres som noe annet enn den er. Under står hvordan du kjenner igjen ekte skinn, hva merkelappene faktisk betyr, hvor verkstedene ligger, og hva du bør regne med.
Hvorfor er det skinn i Firenze?
Fordi garverivirksomhet krever rennende vann og fordi byen har hatt et laug for skinnarbeidere siden middelalderen. Garveriene lå langs elva sør og øst for byen, og de finnes fortsatt i Valdarno-området oppover mot Arezzo, der en stor del av det italienske vegetabilsk garvede skinnet lages.
Verkstedene i byen jobber med det skinnet. De ligger samlet i bydelen rundt Santa Croce, der bransjen har holdt til i århundrer, og på den andre siden av elva i Oltrarno, som er byens håndverkerbydel. Begge områdene er beskrevet i artiklene om Santa Croce og Firenzes kirker og Oltrarno.
Skinnmarkedet: hva som faktisk selges der
Gatemarkedet nord i sentrum, rundt matmarkedet ved San Lorenzo, er det de fleste besøkende ser. Det er stort, det er travelt, og det selger vesker, jakker, belter, hansker og lommebøker fra hundrevis av boder. En del av det er italiensk. Mye av det er ikke.
Bodene forhandler, og prisen faller raskt hvis du går. Det er markedets logikk, og den forteller deg samtidig noe om marginen. En jakke som starter på et beløp og kan kjøpes for halvparten, var aldri verdt det første tallet.
Vil du handle der, gjør det med åpne øyne: kjøp noe billig du vet er billig, og ikke noe du tror er en investering. Hvordan italienske markeder fungerer ellers, og hvor pruting hører hjemme, viser markeder i Italia.
Hvordan kjenner du igjen ekte skinn?
Fire tester, og de tar et halvt minutt til sammen. Se på snittkanten: ekte skinn har en fiberaktig, litt lodden kant, mens kunstskinn har et jevnt lag med et tydelig tekstilunderlag. Kjenn på overflaten — ekte skinn har uregelmessig narv, altså et mønster som varierer, mens preget kunstskinn gjentar seg.
Trykk med fingeren: ekte skinn får små rynker rundt fordypningen og retter seg ut igjen. Og lukt. Skinn lukter skinn; kunstskinn lukter plast eller ingenting. Den siste er den mest pålitelige av dem alle, og den er vanskelig å jukse med.
To ting til: sømmene skal være jevne og tette, og innsiden skal være like ordentlig som utsiden. Er fôret dårlig festet eller kantene ubehandlet innvendig, er det spart tid som gir seg utslag i levetid.
Hva betyr merkelappene?
Mindre enn de gir inntrykk av. Uttrykket vera pelle betyr ekte skinn, men det sier ingenting om kvaliteten — det dekker også spaltet skinn, altså det nederste laget som er langt svakere enn det øverste, og skinn som er sterkt behandlet på overflaten.
Det som sier noe, er beskrivelser av hvilket lag og hvilken garving som er brukt. Skinn med hele overflaten i behold er det sterkeste og det som får patina med tiden. Vegetabilsk garving, som er tradisjonen i Toscana, gir et skinn som mørkner og blir vakrere med bruk, i motsetning til kromgarving som gir en mer stabil, men flatere overflate.
Og merkingen «Made in Italy» krever bare at en del av produksjonen har skjedd i landet. Den utelukker ikke at skinnet er importert og at bare siste ledd er gjort her. Hvordan det henger sammen med italiensk produksjon ellers, hører til mote og design i Italia.
Verkstedene: hva du får der
Et arbeidende verksted har benker, verktøy og skinnstykker synlig i lokalet, og den som står bak disken kan svare på hvor skinnet kommer fra og hvem som har sydd. Flere tar imot bestillinger på mål, og de fleste utfører reparasjoner — det er i seg selv et tegn på at de kan håndverket.
Prisene er høyere enn på markedet, og de skal være det. Du betaler for timer og for materiale. Til gjengjeld får du noe som kan repareres, og som med vegetabilsk garvet skinn ser bedre ut om ti år enn i dag.
Tips. Spør om du kan se en vare bli laget, eller om å få se restene av skinnet den er skåret av. Et verksted som produserer selv, sier ja uten å nøle. Et sted som videreselger, skifter tema. Det er den raskeste testen som finnes, og den krever ingen fagkunnskap.
Markedet mot verkstedene: to ulike handeler
De to er ikke samme vare i hver sin prisklasse. Det er to forskjellige måter å drive handel på, og de følger ulike regler for pris, for opprinnelse og for hva som skjer etterpå.
Bodene ved San Lorenzo
- Prisen er et utgangspunkt, ikke en pris — det forhandles, og den faller når du snur deg for å gå
- Ingen fast pris betyr heller ingen fast kvalitet: to boder kan ta svært ulikt for det som ser ut som samme vare
- Opprinnelsen er sjelden dokumentert, og det billigste er som regel importert
- Passer til et belte, en enkel lommebok eller et par hansker du kjøper vel vitende om at det er et billig kjøp
Verkstedene ved Santa Croce og i Oltrarno
- Fast pris. Pruting oppfattes som uhøflig og gir deg ingenting
- Du får vite hvem som har sydd, hvilket skinn det er og hvordan det er garvet
- Reparasjon og tilpasning følger med, og den tjenesten varer lenger enn selve varen
- Passer til det ene kjøpet du skal ha med hjem og bruke i mange år
Forskjellen i pris er ikke en prosentsats, den er en størrelsesorden. Et belte fra en bod og et belte skåret i ett stykke skinn av en som har gjort det i tretti år, er ikke det samme produktet, og det siste koster flere ganger det første. De er heller ikke ment å konkurrere: den ene varen skal vare en sesong, den andre et par tiår. Vi har sammenlignet prisnivået i Italia med det norske for den som vil vite hva som er billig og hva som bare ser billig ut.
Det praktiske rådet er å bestemme deg før du går ut døra. Skal du ha noe billig, gå på markedet, betal markedspris og innbill deg ikke noe annet. Skal du ha noe som varer, gå rett til et verksted og hopp over markedet helt. Det er i mellomsjiktet de dårlige kjøpene ligger — en importert veske solgt til verkstedpris, til en som ikke visste forskjellen.
Skinnskolen som holder faget i live
Bak basilikaen i Santa Croce ligger en skinnskole som ble startet i et fransiskanerkloster like etter andre verdenskrig, opprinnelig for å lære opp gutter som hadde mistet familien i krigen. Ordningen var enkel: klosteret stilte lokaler til rådighet, og noen av byens skinnmakerfamilier stilte med opplæringen.
Den finnes fortsatt, og den er åpen for besøkende. Du kan gå inn i selve verkstedet, se håndverkerne arbeide ved benkene og følge en veske fra utskåret skinnstykke til ferdig kant. Det koster ingenting å se, og det er den beste halvtimen du kan bruke før du kjøper noe: etterpå vet du hva du skal se etter, og du skjønner hvorfor prisene i byen spriker så mye som de gjør.
Opplæringsmodellen er også forklaringen på at Firenze fortsatt har skinnhåndverk. Faget læres ikke av en bok; det læres ved siden av en som kan det, over år, med feil som må gjøres om igjen. Der den kjeden er brutt, forsvinner håndverket i løpet av én generasjon — og det er nøyaktig det som har skjedd i flere andre italienske byer som hadde samme utgangspunkt.
Er det billigere enn hjemme?
På skinnvarer i mellomsjiktet er utvalget klart bedre enn i Norge, og prisen er lavere for tilsvarende kvalitet. På helt billige varer er det ingen gevinst — det du får er en importert vare kjøpt i et annet land. På det dyreste er forskjellen reell, men da slår andre regler inn.
Legg til at du som bosatt utenfor EU kan få tilbake den italienske merverdiavgiften, og trekk fra den norske verdigrensen ved innførsel, som er lav nok til å slå inn på ett dyrt kjøp. Begge deler må regnes samlet — ordningen ligger i tax free og momsrefusjon i Italia, og grensene i shopping i Italia.
Hva bør du kjøpe?
Det som er enkelt og som brukes mye. Et belte, et par hansker, en lommebok eller en dokumentmappe i ett stykke skinn er der forholdet mellom pris og kvalitet er best, og de er lette å ta med hjem. Hansker er en toskansk spesialitet og finnes i utvalg du ikke ser hjemme.
Store vesker og jakker er dyrere kjøp der passform og smak betyr mer, og de bør prøves grundig. Skal du kjøpe en jakke, gjør det tidlig i reisen — da rekker du å komme tilbake hvis noe skal justeres.
Praktisk før du går ut døra
Butikkene i sentrum holder åpent gjennom dagen, mens de mindre verkstedene stenger midt på dagen og enkelte holder helt lukket i august — mønsteret er gjennomgått i åpningstider i Italia. Ta med kvitteringen, som du er pålagt å motta og kan bli bedt om å vise. Og bytteretten er svakere enn den norske: bytte er noe butikken kan tilby, ikke noe du har krav på uten at varen har en feil.
Skal du bruke resten av dagen på noe annet enn butikker, ligger både verkstedbydelen og markedet innenfor gangavstand fra det meste av det som er verdt å se — det er samlet i severdigheter i Firenze. De øvrige håndverkstradisjonene i landet står i artikkelen om italiensk håndverk verdt å kjøpe.