Hver italiensk by og landsby har et ukemarked på en fast ukedag, og det er der lokalbefolkningen handler klær, kjøkkenutstyr, ost og grønnsaker. Ved siden av dem finnes tre andre typer: de faste matmarkedene i byene, antikk- og loppemarkedene som går én helg i måneden, og de rene turistbodene som selger det samme overalt.
Den viktigste regelen skiller seg fra det folk tror: du pruter ikke på matmarkedet. Der er prisene faste og oppgitt per kilo, og et forsøk på å forhandle blir møtt med undring. Pruting hører hjemme på antikkmarkedet og på bruktmarkedet, og der er den forventet. Under står hvordan hver type fungerer.
Ukemarkedet: det som finnes overalt
Én dag i uken settes det opp boder på et torg eller langs en gate i nesten hver eneste kommune i landet. Det starter tidlig, det er over ved ett-tiden, og det selger klær, undertøy, sko, duker, kjøkkenutstyr, planter, ost, spekemat, frukt og grønnsaker. Prisene er lave, og det finnes ingen suvenirer.
Dagen er fast og har vært det i århundrer — mange steder går den tilbake til en middelalderlig markedsrett. Spør på hotellet hvilken dag det er der du bor, eller se etter skilt på torget om parkeringsforbud én bestemt formiddag i uken. Det er den beste enkeltmåten å se en italiensk småby på uten å betale for noe.
Hvor pruter du, og hvor ikke?
På matmarkedet: aldri. Prisene står på skilt per kilo, de er de samme for alle, og bodene lever av å selge mye til stamkunder. Du kan derimot be om en mindre mengde, be om å få smake på ost eller spekemat, og spørre hva som er best akkurat den uken — alt tre er velkomment.
På antikk-, loppe- og bruktmarkedet: alltid. Der er den oppgitte prisen et utgangspunkt, og forhandlingen er en del av handelen. Ta det rolig, spør hva det koster framfor å tilby et beløp med en gang, og vær forberedt på å gå. Kontanter gir bedre pris enn kort, og mange boder tar uansett ikke kort.
På ukemarkedets klesboder: sjelden, men litt. Kjøper du flere ting, kan du be om en samlet pris, og det gis ofte. På rene turistboder er prisen fast og varen den samme som tre gater unna — kontanter i små sedler virker uansett bedre enn kort på et marked, og kort, kontanter og minibank i Italia forklarer hvorfor.
Matmarkedene som er verdt en omvei
Palermo har tre store gatemarkeder i den gamle bykjernen, og de er en severdighet i seg selv — rop, røyk fra grillene, fisk og innmat i høye stabler, og gatemat som spises stående. Markedene er halve grunnen til å legge en dag i Palermo, og det du spiser stående der, hører til gatemat i Italia region for region.
Rialto i Venezia har vært fiske- og grønnsakshandel siden middelalderen og ligger like ved broen med samme navn; fiskehallen er stengt på mandager, som er den dagen ingen fisker. Handelen har gitt navn til hele området rundt, Rialto og Canal Grande. Bologna har et tett kvartal med matbutikker og boder rett bak hovedtorget, og det kvartalet er kjernen i matbyen Bologna.
Firenze har to overbygde markedshaller, den ene med et gatemarked rundt seg, og Roma har flere kvartersmarkeder som fortsatt er nabolagets egne. De rimeligste og beste av dem ligger utenfor de mest besøkte gatene.
Et fellestrekk er verdt å merke seg: markedshallene i de store byene har de siste årene fått en overbygning av matboder som selger ferdige retter til besøkende. Det er ikke nødvendigvis dårlig, men det er ikke markedet — det er en matbod med markedet som kulisse. Vil du se det opprinnelige, gå til den delen der det selges råvarer, som regel om morgenen og i den eldste delen av hallen.
Antikkmarkedene: én helg i måneden
Det største og eldste går i Arezzo i Toscana den første søndagen i hver måned og lørdagen før, med boder over hele bykjernen og et utvalg som spenner fra møbler til smått nips. Det er hele bykjernen i Arezzo som tas i bruk, ikke ett torg. Tilsvarende markeder finnes i et titalls andre byer, som regel på en fast helg, og de annonseres på kommunens sider.
Roma har landets største loppemarked på søndager i utkanten av Trastevere, og det strekker seg over flere kilometer og selger alt fra brukte klær til verktøy. Der er det tett, det er lommetyver, og du bør ha vesken foran deg.
Hva er verdt å kjøpe?
Fra matmarkedet: det som ikke tåler å bli fraktet, altså det du spiser samme dag. Ost, brød, frukt, oliven og spekemat til en piknikk er markedets beste bruk. Skal du ta noe med hjem, gjelder egne regler — vi har sortert mat og drikke du kan ta med hjem etter hva som faktisk tåler turen.
Fra ukemarkedet: kjøkkenting og duker i lin og bomull, som er billigere og bedre enn tilsvarende hjemme. Fra antikkmarkedet: gamle kobberkar, glass, bestikk, prenter og rammer — små ting som tåler kofferten. Fra bruktmarkedet i storbyene: klær og vesker fra italienske merker, ofte i god stand.
Det som ikke er verdt pengene, er nesten alt som selges innen synsvidde av en severdighet. Prisen er høyere, kvaliteten lavere, og varen produsert et helt annet sted.
Bondemarkedene og de sesongbaserte
Ved siden av de faste markedene finnes en egen type der produsentene selger direkte: bønder, ysterier, olivenbønder og vinprodusenter fra området rundt byen, som regel én lørdag eller søndag i måneden på et avgrenset område. De er tydelig merket, prisene er høyere enn på ukemarkedet, og varene er bedre.
Det er det beste stedet å kjøpe olivenolje, honning og ost hvis du vil vite hvor det kommer fra, fordi du snakker med den som har laget det. Be om å få smake på oljen før du kjøper — det er normalt, og en produsent som ikke vil, har en grunn til det. Kjøper du flere flasker, får du som regel en samlet pris uten å måtte spørre.
I tillegg kommer sesongmarkedene: trøffelmarkeder i Piemonte og Umbria om høsten, kastanje- og soppmarkeder i fjellbyene, og julemarkeder i nord fra begynnelsen av desember. De henger sammen med sesongmat og sagra-festivalene, som går i landsbyene gjennom hele året.
Falske merkevarer: også kjøperen straffes
Advarsel. På strandpromenader og utenfor severdigheter selges kopivesker og kopiklokker åpenlyst. I Italia er det den som kjøper som bøtelegges, ikke bare den som selger, og for en privatperson går rammen fra 300 til 7 000 euro. Varen beslaglegges i tillegg. Kontrollene gjøres der handelen skjer, og de rammer den som står med posen.
Regelen er ikke teoretisk. Kopivarekjøp er en fast post i oversikten over bøtene turister får i Italia.
Praktisk: tider, kontanter og lommetyver
Markedene starter tidlig og er over midt på dagen. Kommer du klokka tolv til et ukemarked, ser du folk pakke sammen. Matmarkedene i byene holder åpent lenger om formiddagen, men de beste varene er borte tidlig, og mange stenger helt på søndager og på mandag ettermiddag.
Ta med kontanter i små sedler. Mange boder tar ikke kort, og de som gjør det har ofte en minstegrense. Butikken er pålagt å gi kvittering, og det gjelder også bodene. Trengsel og lommetyveri hører sammen, og de vanligste triksene går igjen på markeder over hele landet — sikkerhet og lommetyver i Italia tar dem én for én.
Slik oppfører du deg ved boden
Du tar ikke selv fra utstillingen. Du peker og ber, og selgeren plukker for deg — det gjelder både frukt, ost og klær, og å begynne å klemme på tomatene er den vanligste feilen besøkende gjør. Si buongiorno når du kommer fram, og oppgi mengden i hundre gram eller i antall stykker.
Vent på tur. Køen ser ikke ut som en kø, men rekkefølgen holdes i hodet, og du spør hvem som er sist når du kommer. Køordningen er én av mange italienske skikker og uskrevne regler som ingen forklarer deg på forhånd.
Og ta deg tid. Et marked er ikke en effektiv måte å handle inn på — det er en sosial arena der folk står og prater, og bodene forventer det. Går du fort og peker uten å hilse, får du varen, men du får ikke den beste av dem. Det er en av de få situasjonene der litt italiensk gir konkret utbytte i form av bedre frukt.
Til slutt et råd som gjelder alle typene: gå en runde før du kjøper noe. Prisene på det samme varierer mellom bodene på samme marked, og de beste varene ligger sjelden i den første boden du kommer til.