Risikoen i Italia er nesten utelukkende at noen tar tingene dine uten at du merker det. Vold mot turister er sjeldent, og de fleste nordmenn reiser hjem uten å ha opplevd noe som helst. Lommetyveri er derimot vanlig, godt organisert og helt forutsigbart — det skjer på de samme stedene, med de samme metodene, til de samme tidene.
Det er en viktig forskjell mellom de to. Vold er vanskelig å forutse og lite du kan gjøre med. Lommetyveri er et håndverk som bygger på at du blir distrahert i noen sekunder, og det kan nesten alltid forebygges. Denne artikkelen handler derfor mest om det andre.
Hvor farlig er Italia egentlig?
Målt i voldskriminalitet ligger Italia lavt i europeisk sammenheng, og drapsraten er blant de laveste på kontinentet. Sjansen for at du blir utsatt for et ran med trusler er svært liten, også i de byene som har dårligst rykte. Det store flertallet av hendelser turister rapporterer, er tyveri uten kontakt: en veske som forsvinner, en lomme som tømmes, en mobil som tas fra bordet.
Til gjengjeld ligger Italia høyt på nettopp lommetyveri. Det er ikke et uttrykk for at samfunnet er utrygt, men for at landet har svært mange turister samlet på svært få kvadratmeter, og at det er de forholdene tyveri av denne typen lever av. Napoli har et rykte som fortjener sin egen gjennomgang, og den har vi skrevet for seg i er Napoli trygt.
Hvor lommetyvene faktisk står
Fire typer steder går igjen, og de er de samme i alle byer.
- Overfylt kollektivtransport. Bussene mellom Termini og Vatikanet i Roma, metrolinjen som går forbi Spagna og Barberini, og trikken ut mot Trastevere. Trengselen på et påstigningspunkt er selve arbeidsplassen.
- Stasjonsområder. Hallen foran Termini i Roma, Centrale i Milano og Santa Maria Novella i Firenze. Særlig ved billettautomater og rulletrapper med bagasje.
- Køer foran severdigheter. Sikkerhetskontrollen ved Colosseum, oppgangen til kuppelen i Firenze og broene rundt Rialto.
- Steder der du ser opp. Fontener, fasader, utsiktspunkter. Blikket ditt er i været, og hendene er ledige.
Tidspunktet følger turiststrømmen, ikke døgnet. Klokka elleve på formiddagen på en buss full av folk er farligere enn klokka elleve om kvelden i en tom gate. Det er motsatt av hva de fleste nordmenn antar, og det er den enkeltopplysningen som endrer mest på hvordan du oppfører deg.
De fem triksene som går igjen
Alle bygger på det samme: noen skaper en situasjon der du bruker oppmerksomheten din på noe annet i tre til fem sekunder.
- Armbåndet. Noen knytter et vevd bånd rundt håndleddet ditt «gratis», holder fast i armen din, og krever betaling. Mens du forhandler, er hendene dine opptatt. Vanlig ved store severdigheter.
- Underskriftslisten. En gruppe unge med et skriveunderlag ber deg signere for en god sak. Underlaget dekker hendene deres og lomma di samtidig.
- Sølet. Noe blir sølt på jakken din, og en hjelpsom person tørker det bort. Innerlommen er tom etterpå.
- Hjelpen ved billettautomaten. En vennlig person forklarer maskinen, ser koden din og trykker på skjermen. Enten forsvinner sedlene, eller så er kortet byttet.
- Blokkeringen. Noen stopper brått foran deg i en rulletrapp eller en vogndør. Den som står bak deg, jobber.
Den gjennomgående regelen er enkel: når noen tar kontakt uoppfordret og skaper hastverk, legg hånden på lommen der verdisakene er, og gå videre. Du trenger ikke være uhøflig, du trenger bare å være i bevegelse. Det samme gjelder folk som selger billetter og «kø-hopp» utenfor museene, som vi har tatt for oss i hvordan du unngår køen på italienske museer.
Vesketyveri fra scooter
Dette er den ene formen som innebærer fysisk kontakt, og den heter scippo. En passasjer på en scooter river til seg en veske i forbifarten, og kjøretøyet er borte før du har snudd deg. Det skjer på fortauet langs trafikkerte gater, oftest i store byer i sør, og det er sjeldnere enn ryktet tilsier — men det er den situasjonen der folk faktisk blir skadet, som regel fordi de holder fast i vesken og blir dratt over ende.
Motgrepet er tredelt. Bær vesken på siden som vender bort fra veibanen. Ha remmen over hodet, ikke bare over skulderen. Og hvis det først skjer: slipp. Ingen veske er verdt et brudd.
Slik bærer du ting så det går bra
Bakerste bukselomme er ikke en lomme, det er en utstilling. Ryggsekk på ryggen i en full metrovogn er det samme. Det som virker, er kjedelig og effektivt: en veske med glidelås som ligger foran kroppen, verdisaker i en innerlomme som lukkes, og penger fordelt på to steder.
Ta med bare ett kort ut om dagen og la det andre ligge i safen på rommet sammen med passet. Ha en skjermkopi av passet i telefonen. Da er et tyveri en ergrelse, ikke en krise. Hvordan du håndterer kortene i etterkant, og hvorfor du bør ha to fra ulike banker, forklarer kort, kontanter og minibank i Italia.
Hva gjør du hvis det skjer?
Tre ting, i denne rekkefølgen. Sperr kortene med en gang, fra telefonen eller ved å ringe banken. Sjekk om noe faktisk er borte, eller om det bare er flyttet — mobiler dukker ofte opp igjen i vesken. Og gå deretter og anmeld.
Anmeldelsen heter denuncia og skrives hos Carabinieri eller Polizia di Stato. Du får et stemplet dokument, og det dokumentet er hele grunnen til at du gikk dit: uten anmeldelse dekker reiseforsikringen normalt ingenting. Ta med legitimasjon, oppgi tidspunkt og sted så nøyaktig du kan, og be om en kopi før du går. Flere større byer har egne kontorer med engelsktalende betjening i turistområdene. Nødnummeret er 112 hvis det haster, og hva forsikringen din faktisk dekker etterpå, står i artikkelen om pass, helsetrygdkort og reiseforsikring.
Advarsel. Vent ikke med anmeldelsen til du kommer hjem. Forsikringsselskapene krever at den er skrevet i landet der tyveriet skjedde, og en anmeldelse levert til norsk politi to uker etterpå holder som regel ikke. Er det siste dagen din, sett av en time før avreise — det er en time som avgjør om erstatningen utbetales.
Svindel som ikke er tyveri
Drosje uten taksameter er den vanligste. Bruk hvite, skiltede drosjer fra en offisiell holdeplass, og aldri en person som tilbyr tur inne i ankomsthallen. Fra de store flyplassene inn til bysentrum gjelder faste priser som står oppslått, og sjåføren skal ikke slå på taksameteret i tillegg.
Restaurantregninger er den nest vanligste. Se prisen før du bestiller, spør om vekten når fisk selges per hekto, og be om kvittering. En meny uten priser er ikke et tegn på eksklusivitet, det er et varsel — og kjennetegnene ligger i å unngå turistrestaurantene. På vannet i Venezia er prisene for gondol regulert og oppslått, og de hører til gondol og vaporetto.
Bilen, rommet og bagasjen
Innbrudd i leiebil skjer på parkeringsplasser ved severdigheter og strender, midt på dagen. La ingenting ligge synlig, heller ikke en tom bag, og legg aldri noe i bagasjerommet mens du står ved bilen — det observeres. Hvordan leiebilen ellers bør håndteres, tar leiebil i Italia, og bøtene som kommer i posten etterpå ligger i bøtene turister får i Italia.
På tog holder du bagasjen der du ser den, særlig på nattog og ved stopp underveis. Bruk safen på rommet til pass og reservekort. Og på flyplassen og i stasjonshallen: sett aldri en bag mellom føttene mens du ser på en avgangstavle.
Bagasjeoppbevaring finnes på de fleste større stasjoner og koster noen euro per kolli. Det er en langt bedre løsning enn å trille kofferter rundt i en by på avreisedagen, både fordi det er slitsomt og fordi en person med bagasje er et lettere mål. Bruk de bemannede eller skiltede anleggene inne på stasjonen, ikke et tilbud du får av noen i gaten utenfor.
Kvinner alene, kveldstid og de nøkterne rådene
Italia regnes som et trygt land å reise alene i, og mange gjør det. Tilrop forekommer, oftest i sør og oftest ufarlig, men ubehagelig. Den vanlige responsen — ingen respons, fortsett å gå — virker.
Kveldsråd er de samme som hjemme: hold deg til gater med folk og lys, ta drosje i stedet for å gå gjennom et tomt stasjonsområde etter midnatt, og pass på egen drink. Byene lever sent, så «sent» i Italia er ikke det samme som hjemme — klokka elleve om kvelden er en middagstid i sentrum, og gatene er fulle. Kollektivtrafikken går derimot sjeldnere om kvelden, noe det er verdt å planlegge for etter rådene i hvordan du kommer deg rundt i Roma.
Kort sagt. Bær vesken foran deg med glidelåsen inn. Ta bare med ett kort ut. Vær ekstra oppmerksom i trengsel, ikke i mørke. Og skulle noe skje: sperr, anmeld, og be om kopi av anmeldelsen.
