Kortet virker nesten overalt i Italia, men du trenger kontanter til noen få ting som ikke lar seg unngå: turistskatten på hotellet, parkeringsautomaten, bussbilletten på småsteder og markedsboden. Og det viktigste enkeltrådet på hele feltet er gratis å følge — når terminalen spør om du vil betale i norske kroner, svarer du nei.
Italia har gått fra å være et kontantland til å bli et kortland på under ti år. Siden sommeren 2022 har alle næringsdrivende plikt til å ta imot kortbetaling, og i praksis betyr det at du får betalt en espresso til 1,20 euro med telefonen. Kontantvanene henger likevel igjen i deler av landet, og de henger igjen nettopp der en turist trenger dem.
Virker kortet overalt?
Nesten. Visa og Mastercard godtas over hele landet, kontaktløs betaling er standard, og betaling med telefon eller klokke fungerer på de aller fleste terminaler. American Express er langt mindre utbredt utenfor hoteller og større restauranter, og BankAxept fra en norsk bank virker ikke i det hele tatt — det er Visa- eller Mastercard-delen av kortet ditt som brukes.
Unntakene er små, men de er ekte. En del familiedrevne trattorier utenfor byene «har problemer med terminalen» når regningen er liten. Noen markedsboder tar bare kontant. Enkelte agriturismoer og romutleiere på landet vil ha siste del av oppgjøret i sedler. Du har rett til å betale med kort, men å stå og krangle om førti euro på et sted du skal spise middag, er sjelden verdt det.
Togbilletter, ferger, museer og alt som bookes på nett tar kort uten videre. Det samme gjør bensinstasjoner, selv de ubetjente automatene om natten — men enkelte av dem reserverer et større beløp på kortet enn du faktisk fyller for, og differansen frigis først etter noen dager. Det er verdt å vite hvis du har en lav grense på kortet du bruker til drivstoff, og det er en av flere grunner til å ha et kort nummer to i lomma.
Si nei til «betal i norske kroner»
Dette er den ene setningen som koster nordmenn mest penger i Italia. Når du setter kortet i en terminal eller en minibank, får du ofte spørsmål om du vil betale i EUR eller i NOK. Velger du norske kroner, gjør betalingsterminalens eier vekslingen for deg — det heter dynamisk valutakonvertering — og de setter kursen selv. Påslaget ligger typisk et sted mellom tre og tolv prosent over interbankkursen.
Velger du euro, gjør din egen kortutsteder vekslingen, til en kurs du har avtale om. Det er nesten alltid billigere. Skjermbildet er utformet for å få deg til å velge kroner: beløpet i NOK står stort, ordet «garantert kurs» dukker opp, og valget i euro står i grå, liten skrift nederst. Trykk på euro uansett.
Advarsel. Det samme trikset finnes i minibanken, på restaurantens håndholdte terminal og i bomstasjonen. Enkelte steder gjør de valget for deg uten å spørre — sjekk kvitteringen. Står det et beløp i NOK på en italiensk kvittering, er du blitt vekslet, og du kan be om å få transaksjonen kjørt på nytt i euro før du signerer.
Hvor mye kontanter bør du ha?
Regn med 50 til 100 euro i lommen til enhver tid, og noe mer hvis du skal utenfor byene eller bo flere netter på samme sted. Det dekker turistskatt, parkering, bussbilletter, kollekt i kirker som tar betalt for adgang til et kapell, og de stedene der terminalen er «i ustand».
Turistskatten er den posten flest blir overrasket over, fordi den ikke er en del av hotellprisen du har betalt på nett. Den kreves inn ved ankomst eller utsjekk, og en god del steder tar bare kontant — beløpet varierer fra én til ti euro per person per natt etter kommune, som gjennomgått i turistskatten i Italia. Fire netter for to på et bysted kan altså være 60 til 80 euro du må ha i sedler.
Minibank: hvilke du bruker og hvilke du går forbi
Minibank heter bancomat på italiensk, og det samme ordet brukes om det italienske debetkortet. Automater som står i veggen på en bankfilial tar som regel ingen egen avgift av deg, eller en lav en. Frittstående automater fra uavhengige operatører — de står ofte alene i en turistgate, i skarpe farger og med skjermtekst på fem språk — tar gjerne fire til seks euro per uttak og presser hardt på valutakonverteringen i tillegg.
Ta ut sjeldnere og større beløp. To uttak på 200 euro koster mindre i gebyr enn fire på 100. Ta ut inne i banklokalet eller i en vegg på en filial, helst på dagtid, og aldri i en smal gate om kvelden — hvorfor det siste betyr noe, forklarer lommetyver og svindel i Italia. Sjekk også om automaten gir deg valget mellom «uten konvertering» og et beløp i kroner: velg uten.
Hva kortet ditt faktisk koster deg
Norske korttilbydere tar som regel et valutapåslag på utenlandske kjøp, og det ligger typisk i området 1,75 til 2 prosent. Enkelte kort har null. På kontantuttak kommer det ofte et fast gebyr i tillegg, og noen kort behandler uttak som kredittkjøp med rente fra dag én — det er den dyreste kombinasjonen som finnes.
Sjekk tre ting i nettbanken før du reiser: hva valutapåslaget er, hva et minibankuttak i utlandet koster, og om kortet ditt har uttaksgrense per døgn. Har du to kort fra to ulike banker, ta med begge og legg dem på ulike steder. Det koster ingenting og løser det aller meste som kan gå galt.
Kontantgrensen og kvitteringen
Italia har en lovbestemt øvre grense for hvor stort et kontantoppgjør kan være mellom to parter. Grensen har vært endret flere ganger på få år, og siden 1. januar 2023 er den 5 000 euro. Den gjelder betaling mellom private og til næringsdrivende, og den gjelder også om beløpet deles opp i flere mindre betalinger for å komme under. For en vanlig ferie er dette uten praktisk betydning, men skal du betale for et lengre leieopphold eller kjøpe noe dyrt, er det verdt å vite at grensen finnes og at den endres.
Butikker og restauranter har plikt til å gi deg kvittering, scontrino eller ricevuta fiscale. Ta imot den og behold den til du har gått ut. Den er ditt eneste bevis hvis noe er feil på regningen, og den er dokumentasjonen du trenger hvis du skal klage. Ved shopping i Italia er den dessuten det som gjør at varen kan byttes.
Situasjonene der bare kontanter virker
- Parkeringsautomater. Mange tar bare mynter. Ha ti euro i småpenger hvis du kjører — mer om systemet i parkering i Italia.
- Bussbilletter på landet. Kjøpes ofte i en tabaccheria, kiosken med hvit T på svart skilt, og der er mynter praktisk.
- Markeder. Frukt, ost, klær og lopper går i sedler.
- Drikkepenger. Legges i kontanter på bordet, ikke på terminalen, som forklart i drikkepenger i Italia.
- Toaletter på stasjoner og motorveier. Halvannen euro i mynt, og noen tar bare det.
- Kaffen i en bar på et lite sted. Formelt kan du betale med kort. Praktisk er det raskere med en euro og femti, som gjennomgått i kaffe i Italia.
Hvis kortet sperres eller blir borte
Norske kort blir jevnlig sperret automatisk ved første kjøp i utlandet, særlig hvis kjøpet er stort eller skjer på en bensinstasjon. Løsningen er som regel å bekrefte i bankens app. Ha bankens sperretelefon lagret i telefonen og skrevet ned på papir, og ta vare på et nummer du kan ringe uten internett.
Blir kortet stjålet, sperrer du først og anmelder etterpå. Anmeldelsen — denuncia — er det forsikringen krever, og den skrives hos Carabinieri eller politiet. Skjer det på tog eller flyplass, gjør det ingen forskjell for kravet: uten anmeldelse dekker forsikringen normalt ingenting.
Slik setter du opp betalingen før du reiser
Ta med to kort fra ulike utstedere, ha 100 euro i sedler med deg hjemmefra i småvalører, og legg inn kortet i telefonens betalingsapp som reserve. Hev døgngrensen for uttak hvis den er lav, og slå på varsling for hver transaksjon — det er den raskeste måten å oppdage at noe er galt.
Veksle ikke penger på flyplassen eller i vekslekontorer i turistgatene. Kursen der er dårligere enn den du får i en minibank, og «uten kommisjon» betyr bare at påslaget ligger i kursen i stedet. Skal du budsjettere hvor mye du faktisk trenger per dag, står oppsettene i hva en dag i Italia koster, og de enkelte varenes prisnivå i prisnivå i Italia sammenlignet med Norge. Kjører du bil, tar bomstasjonene kort i de skiltede feltene, men ikke i Telepass-feltene — det er en av flere bøter turister får i Italia uten å skjønne hvorfor.
Tips. Ta et bilde av begge kortene, for- og bakside, og lagre det et sted du kommer til uten telefonen — i en e-post til deg selv, for eksempel. Kortnummer og sperretelefon er det du trenger når kortet er borte, og det er nøyaktig da du ikke har det foran deg.