Gondol, vaporetto og båt i Venezia

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Gondolprisen i Venezia er fastsatt av kommunen og er ikke til forhandling: 90 euro for tretti minutter på dagtid og 110 euro for trettifem minutter om kvelden (2026). Prisen gjelder hele gondolen, ikke hver passasjer, og opptil fem personer kan sitte i den. Vaporettoen, byens rutebåt, koster 9,50 euro for en enkeltbillett som varer i 75 minutter — og den er transporten du faktisk kommer til å bruke.

Venezia har tre måter å komme seg fram på vann: rutebåt, gondol og vanntaxi. Rutebåtene drives av det kommunale selskapet ACTV og går etter faste ruter og tider, akkurat som busser. Gondolen er ikke transport, men en tur — den tar deg dit du startet. Vanntaxien er en lukket motorbåt som kjører deg til døra, er regulert med egne takster og koster mangedobbelt av rutebåten. Det fjerde alternativet, og det viktigste, er å gå.

Gondolprisen er bestemt av kommunen

Takstene ble vedtatt av Venezia kommune i 2023 og gjaldt uendret i 2026. Fra klokka 9 til 19 koster en tur 90 euro og varer tretti minutter. Fra 19 til 04 koster den 110 euro og varer trettifem minutter. Skal turen vare lenger, regnes prisen forholdsmessig ut fra tiden. Maks fem personer per gondol, og prisen er den samme enten dere er to eller fem — det er derfor turen blir billig per hode hvis dere er en gruppe og dyr hvis dere er to.

Sang er ikke inkludert. Gondolieren ror; skal det synges eller spilles trekkspill, er det en egen musiker som kommer i tillegg og avtales særskilt. Turer som markedsføres som «serenade» er derfor et annet produkt til en annen pris, ofte solgt i gruppe med flere gondoler etter hverandre.

Advarsel. Blir du forespeilet en annen pris enn takstene over, eller får du høre at prisen er per person, er du i ferd med å bli lurt. Be om å få se takstoppslaget, som skal finnes ved hver stazio — de faste gondolstasjonene. Avtal pris og varighet før du setter deg i båten, ikke etter. Kontanter og kort håndteres ulikt fra gondolier til gondolier, og hvordan betaling ellers fungerer i Italia står i kort, kontanter og minibank i Italia.

Er gondolturen verdt 90 euro?

Den er verdt det hvis du får en tur inn i de små kanalene, og lite verdt hvis du får en runde på Canal Grande. Forskjellen er stor. På Canal Grande ligger du lavt i vannet mellom taxier og rutebåter i en bølgende trafikk, og du ser de samme fasadene du kan se fra linje 1 for ni og en halv euro. Inne i de trange sidekanalene i Cannaregio, San Polo eller Castello er det stille, du er under gatenivå, og du ser en by ingen andre transportmidler kommer til.

Si derfor tydelig hva du vil ha før du går om bord, og velg en stazio som ligger et stykke fra Markusplassen. Stasjonene ved San Marco og Rialto sender deg nesten alltid ut på storkanalen fordi det er der de ligger. Er dere to og prisen svir, er kvelden en dårligere handel enn dagtid: du betaler tjue euro mer for fem minutter ekstra og mindre lys.

Traghetto: gondoltur for to euro

Bare fire broer krysser Canal Grande. Der de mangler, går det en traghetto — en bred gondol med to roere som setter folk over kanalen på et par minutter. Overfarten kostet 2 euro for besøkende i 2026, mens fastboende betalte 70 cent. Du står oppreist, sammen med venetianere på vei til jobb, og du får en gondol under føttene for prisen av en kaffe.

Det har vært sju slike overfarter historisk, men bare noen få er igjen, og de har korte og skiftende åpningstider — noen går bare på formiddagen, og flere står helt på søndager. Den ved Santa Sofia, rett nord for Rialto ved Ca' d'Oro, er den mest pålitelige. Ikke legg en rute etter at en bestemt traghetto skal gå; ta den hvis den er der.

Slik fungerer vaporetto-billettene

Enkeltbilletten koster 9,50 euro og gjelder i 75 minutter fra første validering, på båter, bybusser og trikk i hele Venezia kommune. Du kan bytte fritt innenfor de 75 minuttene, men du kan ikke reise tur–retur på den hvis turen er lengre enn det. Barn under seks år reiser gratis.

Billetten må valideres mot lesestativet på bryggen hver gang du går om bord, også når du bytter båt, også med periodekort. Klokka starter ved første pip. Kontrollører går om bord i båtene, og en uvalidert billett behandles som ingen billett.

Lønner det seg med periodekort?

Regn ut hvor mange båtturer du faktisk kommer til å ta, ikke hvor mange du kunne tatt. Et døgnkort koster det samme som to og en halv enkeltbillett, så terskelen er tre turer. Bor du inne i den historiske bykjernen og går til det meste, tar de fleste én til to turer om dagen, og da er enkeltbilletter billigere. Bor du på Lido, Giudecca eller fastlandet, tar du fire til seks turer daglig, og kortet er selvsagt. Valget henger altså sammen med hvor du bor i Venezia, ikke med hvor lenge du er der.

Er du mellom 6 og 29 år, er Rolling Venice-kortet regnestykket som slår alt annet: 6 euro for kortet gir deg 72 timer fri reise for 27 euro i stedet for 45. Kortet gir også rabatt på enkelte museer. Hva byen ellers koster i døgnet, er satt opp i hva en dag i Italia koster.

Hvilken linje gir best utsikt?

Linje 1. Den går hele Canal Grande fra Piazzale Roma til San Marco og videre til Lido, stopper på samtlige brygger underveis og bruker rundt førti minutter på strekningen. Det er sakte, og det er poenget: du får hele fasaderekken fra 1200-tallet og framover i gangfart, med tid til å se på hver enkelt. Sett deg i det åpne partiet helt akterut eller helt forut. Midtseksjonen er innelukket og har dårlige vinduer.

Linje 2 kjører samme strekning raskere med færre stopp og fortsetter rundt Giudecca. Den er transporten når du har det travelt. Vil du ut på åpent vann, gir turen over til San Giorgio Maggiore eller Giudecca deg byen sett utenfra for prisen av en vanlig billett — den beste utsikten i Venezia som ikke koster noe ekstra, og en av grunnene til at flere av severdighetene i Venezia er gratis.

Fra flyplassen og ut til øyene

Vanlige vaporettobilletter gjelder ikke til Marco Polo. Dit går enten Alilaguna, en båtrute som brukte rundt halvannen time inn til San Marco og kostet 15 euro én vei i 2026, eller flybuss til Piazzale Roma, som kostet 10 euro én vei og 18 tur–retur og bruker rundt tjue minutter. Bussen er raskere; båten er finere. Ligger overnattingsstedet ditt langt fra Piazzale Roma, spiser gangetiden fort opp tidsgevinsten — hvilken flyplass som passer til hvilket reisemål, er gjennomgått i hvilken flyplass til hvilket reisemål og hos Flyplassguiden, som beskriver terminalene på Marco Polo.

Ut til lagune-øyene gjelder de vanlige billettene og kortene. Linje 12 fra Fondamente Nove bruker rundt et kvarter til Murano og tre kvarter videre til Burano, og linje 9 pendler mellom Burano og Torcello på fem minutter. Rutene og rekkefølgen står i artikkelen om Murano, Burano og Torcello. Skal du lenger enn lagunen, er de større rutene beskrevet under ferger i Italia.

Hvorfor går du mer enn du kjører?

Fordi båtene bare går der de store kanalene går. Rutenettet følger Canal Grande og ytterkanten av byen, og inne i selve bydelene finnes det ingen rute. Skal du fra Rialto til Frari, går du — det tar et kvarter, og båten ville tatt lengre tid med to bytter. Venezia er drøyt fem kilometer på det bredeste, og de fleste dager ender på mellom ti og femten kilometer til fots, over hundrevis av broer med trapper på begge sider.

Det betyr to ting for planleggingen. Sko som tåler brostein og trapper er viktigere her enn nesten noe annet sted i Italia. Og kofferten din skal bæres, ikke trilles — hver bro er to sett trapper, og det finnes ingen heis. Hvordan dagene henger sammen når man tar høyde for gangtiden, står i to dager i Venezia.

Tips. Ta linje 1 fra Piazzale Roma til San Marco den første kvelden, rundt en time før solnedgang. Du får hele Canal Grande i sidelys, du lærer byens form ovenfra vannet før du begynner å gå i den, og det koster én enkeltbillett. Det er den beste ni og en halv euroen i Venezia.