Trastevere ligger på vestsiden av Tiberen, rett sør for Vatikanet, og er den bydelen i Roma der folk fortsatt bor i gatene turistene går i. Om dagen er det en stille labyrint av oker husvegger og hengende vasketøy. Fra ni om kvelden er det byens tettest befolkede uteliv, og det er den doble naturen som gjør bydelen både hyggeligst å besøke og vanskeligst å bo i.
Navnet betyr «bortenfor Tiberen», trans Tiberim, og sier alt om hvordan romerne har sett på området i to tusen år: utenfor. Her lå havnearbeiderne, de syriske og jødiske innvandrerne og garveriene som luktet for mye til å ligge i sentrum. Bydelen ble aldri bygget om, gatene beholdt middelalderens bredde, og resultatet er den mest sammenhengende gamle bystrukturen i Roma.
Slik er bydelen delt i to
Viale di Trastevere, den brede gaten med trikkespor i midten, skjærer bydelen i to halvdeler som er svært ulike. Nordvest for gaten ligger den delen alle mener når de sier Trastevere: Piazza Santa Maria, smågatene rundt, restaurantene, folkemengden. Sørøst ligger den roligere halvdelen mot Porta Portese, med boligblokker, vaskerier og nesten ingen besøkende.
Går du fra det ene til det andre, endrer prisnivået seg med tretti prosent på hundre meter. Det er verdt å vite både når du spiser og når du leter etter overnatting, og forskjellen er tatt med i hvor du bør bo i Roma.
Santa Maria in Trastevere og mosaikkene
Kirken på hovedplassen er en av de eldste i Roma viet Maria, med en kjerne fra 300-tallet og dagens bygg fra 1140-årene. Fasaden har en mosaikkfrise med ti kvinner i prosesjon, opplyst om kvelden, og den er grunnen til at plassen foran er full av folk som sitter på fontenetrappene til langt på natt.
Innvendig er apsismosaikken det som teller. Den øvre delen fra 1140-årene viser Kristus og Maria sittende side om side på samme trone, noe som var nytt i kristen kunst. Under står seks scener fra Marias liv, laget av Pietro Cavallini rundt 1291, og de er langt mer naturalistiske enn alt annet fra samme tiår. Søylene i skipet er hentet fra antikke bygninger, og hodene på dem er ikke like — de er samlet inn fra ulike ruiner. De øvrige store kirkene i landet er samlet i de vakreste kirkene i Italia.
Villa Farnesina, Orto Botanico og Santa Cecilia
De tre stedene folk overser ligger alle innenfor ti minutters gange fra hovedplassen. Villa Farnesina er en bankmannsvilla fra 1510-årene med fresker av Rafael i inngangshallen, blant dem Galateas triumf, og en sal der Baldassare Peruzzi har malt et perspektivisk bedrag av søyler med utsikt over Roma slik byen så ut i 1519.
Orto Botanico, den botaniske hagen, ligger i skråningen bak villaen og er tolv hektar med bambuslund, japansk hage og en trapp med elleve fontener fra 1600-tallet. Det er det stilleste stedet i sentrale Roma og koster en billett som er billig etter romerske forhold.
Santa Cecilia in Trastevere har den andre halvparten av Cavallinis arbeid: en Dommedag fra 1290-årene på inngangsveggen, som du bare ser ved å betale en liten sum til nonnene og gå opp på galleriet. Adgangen er begrenset til noen få timer om formiddagen. Under kirken ligger et romersk hus med garveribassenger.
Hva rekker du hvis du bare har halvannen time?
Gå inn i bydelen over Ponte Cestio via Tiberøya, ta Via della Lungaretta til Piazza Santa Maria, bruk tjue minutter inne i kirken og resten på å gå smågatene nord for plassen uten mål. Det er nok til å forstå hva Trastevere er. Villa Farnesina og Santa Cecilia krever hver sin egen halvtime og har begge kort åpningstid, så de hører hjemme på en dag der du har satt av formiddagen.
Tiberøya på veien inn er verdt de fem minuttene i seg selv. Den har vært sykehusøy siden et Asklepios-tempel ble reist der i år 291 før Kristus, og driver fortsatt et sykehus. Broen Ponte Fabricio fra år 62 før Kristus er den eldste romerske broen i byen som fortsatt er i bruk slik den ble bygget. Begge broene over til øya er åpne døgnet rundt, og tidlig på morgenen er de det roligste stedet i kvartalet.
Gianicolo: kanonen som går av klokka tolv
Bakken vest for bydelen er ikke en av Romas sju høyder, men den har den beste utsikten over dem alle. Opp går det bratte trapper fra Via Garibaldi, eller buss 115 hvis knærne har fått nok. Terrassen ved Piazzale Garibaldi ser rett ned på hele sentrum, med Peterskirkens kuppel i ryggen.
Hver dag klokka tolv fyrer tre soldater av en kanon fra terrassen under. Skikken ble innført av pave Pius IX 1. desember 1847, fordi kirkeklokkene i byen ikke gikk likt og ingen visste når det var middag; skuddet ga alle klokkeringerne ett felles signal. Kanonen ble flyttet til Gianicolo 24. januar 1904 og har stått der siden, avbrutt av krigen. Det smeller kraftig. Har du hund eller små barn med, stå et stykke unna.
Visste du? Fontanone, den enorme fontenen halvveis opp Via Garibaldi, er endestasjonen for Acqua Paola — en akvedukt pave Paul V restaurerte i 1612 oppå Trajans halvannet tusen år gamle trasé. Vannet kommer fortsatt fra Bracciano-sjøen, 35 kilometer unna.
Hvor spiser du uten å havne i turistfella?
Regelen i Trastevere er enklere enn andre steder i Roma: gå bort fra Piazza Santa Maria og Via della Lungaretta. Disse to har en fanget kundekrets og fotografier av rettene i menyen utenfor, som er det sikreste tegnet på et sted som ikke regner med at du kommer tilbake. Tre gater innover finner du steder med håndskrevet meny på italiensk alene.
Bydelen er dessuten et fornuftig sted å møte de romerske pastarettene der de er hverdagsmat og ikke turistkost: cacio e pepe, amatriciana, carbonara og gricia. Dekketøyavgiften, coperto, står oppgitt på mange menyer her, enda et eget coperto-tillegg er forbudt i Lazio etter regionens handelslov; et servicetillegg i prosent er derimot lovlig. Kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk, viser hvordan du unngår turistrestaurantene, og de romerske pizzareglene i pizza i Italia.
Tidspunktet betyr mer enn adressen. Kjøkkenene åpner sjelden før halv åtte, og lokale gjester kommer først etter ni. Går du ut klokka sju, spiser du sammen med andre besøkende overalt. Timen før middag hører derimot til aperitivo, som er en institusjon i seg selv og forklart i aperitivo i Italia.
Er Trastevere et godt sted å bo?
Det kommer an på hvor lett du sover. Bydelen har den beste kombinasjonen av atmosfære og gangavstand i Roma — gangavstand over elva til Campo de' Fiori, tjuefem minutter til Colosseum, en halvtime til Vatikanet — og prisene er lavere enn i Centro Storico. Frokosten din blir bedre og kaffen billigere.
Innvendingen er støyen, og den er ikke en detalj. Gatene er smale nok til at lyd kaster mellom husveggene, utelivet varer til to eller tre om natten i helgene, og gatevaskingen begynner rett etterpå. Rom mot bakgård er en helt annen historie enn rom mot gate, og det er verdt å spørre eksplisitt før du bestiller. Kommer du med bil, er hele bydelen ZTL-sone med kameraer på hver innkjøring, beskrevet i ZTL og bøtene de gir.
Passer deg som…
- vil gå hjem fra middag i stedet for å ta metroen
- sover godt, eller booker rom mot bakgård
- er mer opptatt av kveldene enn av å være først inn på museene
Passer dårlig hvis…
- du reiser med små barn som legger seg klokka åtte
- du har med bil og ikke har fått skiltnummeret meldt inn
- du vil ha kort vei til Termini og togene ut av byen
Slik kommer du deg dit, og hva du gjør på søndag
Metroen går ikke til Trastevere. Nærmeste stasjon er Circo Massimo på linje B, femten minutters gange over Ponte Palatino, eller du tar trikk 8 fra Piazza Venezia, som bruker sju minutter og setter deg av midt i bydelen. Buss H fra Termini går samme vei. Alt om billettyper og linjer ligger i metro, buss og trikk i Roma.
På søndagsmorgen holder Porta Portese loppemarked i den sørøstre halvdelen. Det er stort, rotete og fullt av lommetyver — hold vesken foran deg og la passet ligge på rommet, av grunner som er utdypet i lommetyver og svindel i Italia.
Tips. Kryss Ponte Sisto til fots rundt klokka syv om kvelden. Sola står da rett ned elven, gatemusikantene har begynt, og du kommer inn i bydelen fra den siden som ser best ut. Hvordan kvelden passer inn i resten av oppholdet, står i planen for tre dager i Roma.
