Testaccio er en arbeiderbydel sør for sentrum, klemt mellom Tiberen, Aventinerhøyden og den gamle bymuren ved Porta San Paolo. Her lå byens slakteri i nesten hundre år, og det er her det romerske kjøkkenet med innmat og oksehale fikk sin form. I dag reiser folk dit for markedshallen, trattoriaene og et nabolag som fortsatt lever av egne beboere, ikke av turister.
Bydelen har ingen store monumenter å krysse av, og det er noe av poenget. Den er bygget i rutenett på slutten av 1800-tallet, med høye leiegårder rundt indre gårdsrom, og ble Romas tjuende rione først i 1921. Du kommer hit for å spise lunsj, gå gjennom markedet, se den underlige haugen av knuste krukker som har gitt bydelen navn, og kanskje avslutte ved den protestantiske kirkegården der Keats og Shelley ligger. Det er en halv dag, og for mange den mest romerske halve dagen på reisen.
Monte Testaccio: et fjell av knuste oljekrukker
Navnet kommer fra testae, latin for potteskår. I antikken lå byens store elvehavn, Emporium, langs Tiberen her, og skipene losset olivenolje fra Spania og Nord-Afrika i leirkrukker, amforaer. Oljekrukkene kunne ikke brukes igjen, fordi den harske oljen trakk inn i leiren, så de ble knust og stablet systematisk på én plass. I løpet av et par hundre år ble haugen til en kunstig høyde, av millioner av amforaer, som i dag kalles Monte Testaccio eller Monte dei Cocci.
Haugen er inngjerdet og kan ikke bestiges fritt, men du ser den fra gatene rundt, og flere av restaurantene og utestedene ved foten har gravd seg inn i den. Fra innsiden av enkelte lokaler ser du skårene gjennom glassvegger. For arkeologene er haugen et arkiv: mange av krukkene har stempler og påmalte tekster som viser hvor oljen kom fra og hvem som eksporterte den. Varene ble fraktet opp elva fra havnebyen Ostia ved munningen, der lagerbygningene fortsatt står.
Slakteriet og det femte kvartalet
Slakteriet, Mattatoio, ble bygget mellom 1888 og 1891 etter tegninger av arkitekten Gioacchino Ersoch og var i drift til 1975. Det var et av de største industrianleggene i den nye hovedstaden, og kvegmarkedet ved siden av, Campo Boario, har gitt navn til gaten langs kirkegården. Arbeiderne ble etter en seiglivet fortelling delvis betalt i naturalier: de delene av dyret som ikke ble solgt til byens borgerskap. Da slakteriet flyttet ut, forsvant også mange av arbeidsplassene.
Når de fire kvartene av et slakt var solgt, satt man igjen med quinto quarto, det femte kvartalet. Det er hale, tunge, mage, hjerte, brissel og tarm, og det er dette som ble grunnlaget for de trattoriaene som vokste opp rundt slakteriet. Rettene har overlevd at slakteriet stengte, og de står fortsatt på kartet i bydelen:
- Coda alla vaccinara — oksehale langtidskokt i tomat med selleri, ofte med litt kakao eller pinjekjerner. Den mest tilgjengelige av dem.
- Trippa alla romana — kalvemage i tomatsaus med mynte og pecorino.
- Rigatoni con la pajata — pasta med tarmen fra en diende kalv eller et lam, der melken i tarmen stivner til en slags ost når den kokes. Den var borte fra kartene i en årrekke etter kugalskapskrisen og er i dag tilbake på noen få steder.
- Animelle — brissel, stekt eller grillet, mildere enn navnet får nordmenn til å tro.
Ingen av rettene er pene på tallerkenen, og flere er tunge. Er du usikker, er oksehalen stedet å begynne. Hvordan innmatkjøkkenet står i forhold til resten av landet, har vi fulgt i kjøttrettene i Italia.
Hva finner du i markedshallen?
Nuovo Mercato di Testaccio er en moderne, lav hall med glasstak mellom Via Galvani og Via Lorenzo Ghiberti, åpnet i 2012 da markedet flyttet fra det gamle torget Piazza Testaccio. Det er et ordinært nabolagsmarked: frukt og grønt, fisk, kjøtt, ost, brød, kjøkkenutstyr og billige klær. Blandet inn mellom dem ligger en voksende rekke disker som selger ferdig mat — supplì, fylte smørbrød, pasta i pappbeger — som du spiser stående eller på benkene i midten.
Kom om formiddagen. Markedet er et formiddagsmarked og holder stengt på søndager, og mange av matdiskene stenger tidlig på ettermiddagen. Vi navngir ikke diskene, fordi de skifter; se etter køen av folk i arbeidsklær rundt klokka ett, og etter disker som lager maten foran deg. Et par bemerkninger:
- Kontanter er fortsatt nyttig ved de små bodene, selv om de fleste nå tar kort.
- Du tar ikke på frukt og grønnsaker selv. Pek, så plukker selgeren.
- Til å ta med hjem: pecorino romano, guanciale og krydderblandinger er de sikre valgene.
Markedet er også stoppested for de fleste matvandringene i byen, og vi har regnet på om en guidet matvandring gir mer enn å gå selv. Gatematen du møter i diskene, er satt i sammenheng med resten av landet i gatemat region for region.
Å spise middag i Testaccio
Trattoriaene i Testaccio er grunnen til at bydelen står høyt hos romerne, og det er her du har størst sjanse til å få de fire klassiske pastarettene laget riktig. Vi navngir ikke restauranter på denne siden, men mønsteret er enkelt å kjenne igjen. Et godt romersk kjøkken har et kort kart, dagens retter på et ark eller en tavle, både pastaretter og quinto quarto, og husets vin på karaffel. Hvordan du ser om cacio e pepe, gricia, amatriciana og carbonara er laget ordentlig, går an å lære på én lunsj.
Bestill bord til middag i helgene. De mest kjente trattoriaene i bydelen er fulle fredag og lørdag, og romerne spiser sent, så et bord klokka halv åtte er lettere å få enn klokka ni. Til lunsj på hverdager går det ofte uten. Prisnivået ligger under sentrum: en primo på en vanlig trattoria koster 9–14 euro (2026) i hele byen, og Testaccio ligger i den nedre halvdelen av det båndet. Bydelen er et av de beste stedene å holde Roma-budsjettet nede uten å spise dårlig.
Advarsel. I Lazio er dekketøysavgift, coperto, forbudt ved regional lov. Et servicetillegg i prosent kan derimot stå på regningen. Står det en fast sum per person på regningen under et annet navn, kan du spørre hva den dekker.
Protestantkirkegården og pyramiden
I sørhjørnet av bydelen, inntil bymuren, ligger Cimitero Acattolico, kirkegården for ikke-katolikker. Den er en av de fineste stille plassene i Roma: pinjer, sypresser, katter og gravsteiner på alle europeiske språk. Her ligger de engelske dikterne John Keats og Percy Bysshe Shelley, og den italienske kommunistlederen Antonio Gramsci. Keats' gravstein har ikke navnet hans, bare en lyre og linjen han selv ba om. Inngangen er gratis, men det bes om et frivillig bidrag.
Rett ved ligger Cestius-pyramiden, et romersk gravmæle fra årene mellom 18 og 12 før vår tidsregning, bygget i egyptisk stil for embedsmannen Gaius Cestius i årene etter at Egypt ble romersk provins, da alt egyptisk var mote i byen. Den ble murt inn i den aurelianske bymuren noen hundre år senere, og det er grunnen til at den står der fortsatt. Ved siden av står porten Porta San Paolo, der veien til Ostia gikk ut. Den samme bymuren løper videre østover til porten der Via Appia Antica begynner.
Er Testaccio et godt sted å bo?
For de som vil bo rimelig og spise godt, ja. Overnatting ligger klart under prisene i sentrum, og du bor i et nabolag med bakerier, barer der folk står ved disken og et marked rundt hjørnet. Ulempen er avstanden: det er rundt tjue minutters gange til Colosseum og mer til Pantheon og Vatikanet, og den eneste raske forbindelsen er metrostasjonen Piramide på linje B. Hvordan bydelen står mot Monti, Trastevere og Prati, har vi vurdert i hvor du bør bo i Roma.
En praktisk fordel: Ostiense-stasjonen, rett over plassen ved Piramide, er stoppested for regiontoget FL1 til flyplassen. Skal du bo her, er det ofte både billigere og raskere enn ekspresstoget via Termini, og sammenligningen fra Fiumicino går klart i Testaccios favør. Sjekk rutetabellen hvis du lander på en søndag eller helligdag.
Hvordan legger du inn en halv dag i Testaccio?
Ta metroen til Piramide om formiddagen og begynn ved pyramiden og kirkegården, som er stillest tidlig. Gå gjennom bydelen til markedet før klokka tolv og spis lunsj der eller på en trattoria like ved. Etter lunsj kan du gå forbi foten av Monte Testaccio og ut til det gamle slakteriet, der flere av paviljongene nå brukes av Roma Tre-universitetet, en musikkskole og utstillingslokaler. Derfra er det kort vei opp til Aventinerhøyden og nøkkelhullet ved Piazza dei Cavalieri di Malta, og ned til Circus Maximus.
Om kvelden skifter bydelen karakter. Rundt foten av Monte Testaccio ligger utesteder og klubber som fylles sent i helgene, og der er det mer liv enn søvn. Resten av Testaccio er et vanlig boligstrøk som legger seg tidlig. Den gamle fotballbanen Campo Testaccio, der AS Roma spilte sine første år, finnes ikke lenger, men klubbens fotfeste i bydelen gjør at du ser gule og røde skjerf i vinduene på kampdager — hvordan du får billett til Serie A, forklarer fotball i Italia. Tilbake til sentrum tar du linje B fra Piramide eller en av bussene langs Via Marmorata.