Katakombene i Roma er underjordiske gravplasser fra de første kristne århundrene: kilometerlange ganger hugget ut i den myke vulkanske steinen utenfor bymuren, med hyller for de døde i vegg over vegg. Et fåtall av dem er åpne for publikum, de fleste langs Via Appia Antica sør for sentrum. Du kommer bare inn med guide, i en gruppe etter språk, og en omvisning tar rundt tre kvarter.
Romersk lov forbød å begrave de døde innenfor bymuren, så alle gravplasser lå langs veiene ut av byen. De kristne ville helst begrave kroppen hel i stedet for å brenne den, og menighetene trengte plass til mange og til en lav pris. Løsningen var å grave nedover. Katakombene er altså ikke gjemmesteder, slik det ofte blir sagt, men kirkegårder — og myndighetene visste godt hvor de lå. Denne siden handler om hva du faktisk ser der nede, hvilke katakomber som er verdt turen, og hvordan omvisningene fungerer. Veien selv, med sirkuset og gravmælene over bakken, har egen side under Via Appia Antica.
Hva ser du i en katakombe?
Gangene er smale, sjelden bredere enn at to personer kan passere hverandre, og hugget i tuff, en porøs stein av vulkansk aske som er lett å grave i og som herder i lufta. Langs veggene ligger loculi, rektangulære hyller akkurat store nok til et lik, stablet oppover i flere høyder. De ble lukket med marmorplater eller teglstein med navn og et symbol. Når en etasje var full, gravde man en ny under, og de største anleggene har fire eller fem nivåer.
Innimellom ligger små gravkamre, cubicula, der rikere familier ble begravet sammen, og buede nisjer med malte vegger. Det er her du ser de tidlige kristne bildene: Den gode hyrde med et lam over skuldrene, Jonas og hvalen, fisken, ankeret og duen. Fisken var et kjennetegn fordi de greske bokstavene i ordet for fisk danner forbokstavene i «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser».
Skjeletter ser du nesten ikke. De fleste gravene ble tømt da relikviene av martyrer og paver ble flyttet til kirkene inne i byen fra 700- og 800-tallet, og resten ble plyndret eller forfalt da katakombene gikk i glemmeboken. Det du ser, er systemet: de tomme hyllene, de små nisjene for barn og lyssjaktene opp mot overflaten. Mange synes det er mindre makabert enn de hadde ventet. Vil du ha det makabre, er det kapusinerkryptene med utstilte skjeletter i Roma og mumiene i Palermo du skal til.
Foto: Giovanni Battista · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Hvilke katakomber er åpne?
Roma har dusinvis av kjente katakomber, men bare en håndfull tar imot besøkende. De forvaltes av Den pavelige kommisjon for sakral arkeologi, som ble opprettet av pave Pius IX i 1852, og drives i praksis av religiøse ordener som selger billetter og har guidene. Ingen av dem kan besøkes på egen hånd.
San Callisto
Den mest besøkte, og for de fleste det riktige valget. Katakomben ligger midt i parkområdet langs Via Appia Antica og drives av salesianerne. Høydepunktet er Pavekrypten, der flere av biskopene i Roma fra 200-tallet ble gravlagt, og like ved ligger krypten der den hellige Cecilia etter tradisjonen lå. Katakomben er åpen kl. 9–12 og 14–17 alle dager utenom onsdag, og omvisningene starter hver halvtime og varer rundt 40 minutter. Billetten koster 10 euro, 7 euro for barn fra 7 til 16 år, og barn til og med seks år går gratis (priser lest på katakombens side i 2026). Katakomben stenger også i noen uker om vinteren, med datoer som settes hvert år.
San Sebastiano
Et par hundre meter lenger ut langs veien, under en kirke med samme navn. Her ble apostlene Peter og Paulus etter tradisjonen æret en periode, og veggene i ett av rommene er fulle av innrisset bønn til dem fra pilegrimer på 200-tallet. Over bakken ligger tre hedenske gravmæler med bevarte fasader, som ble fylt igjen og slik bevart da området ble tatt i bruk av de kristne. Den er normalt stengt på søndager, men åpningstidene kan endres, så sjekk katakombens egne kanaler før du drar.
Domitilla
Den største i omfang, og den der du kommer rett inn i en halvt nedgravd basilika fra 300-tallet før du går ned i gangene. Den ligger litt øst for Via Appia, mot Via Ardeatina, og har ofte kortere kø enn San Callisto. Den er normalt stengt tirsdager, og også her kan det være stengt i noen uker om vinteren.
Priscilla
Den ligger på motsatt side av byen, langs Via Salaria nord for sentrum. Katakomben oppgir at den har verdens eldste kjente fremstilling av jomfru Maria, med barnet og en profet som peker på en stjerne, datert til første halvdel av 200-tallet. Omvisningene må bestilles på forhånd. Den er lettest å kombinere med et besøk i de nordlige bydelene og passer for deg som har sett Via Appia før.
Advarsel. Legg ikke en tur ut til Via Appia uten å sjekke stengedagen for akkurat den katakomben du vil se. Stengedagene er fordelt slik at minst én alltid er åpen, men det hjelper lite hvis du har bestemt deg for San Callisto og kommer på en onsdag.
Hvordan fungerer omvisningen?
Du kjøper billett i luken ved inngangen og blir satt i neste gruppe på ditt språk. Engelsk og italiensk går oftest, og i San Callisto tilbys også tysk, fransk og spansk. Til de mindre språkene kan ventetiden bli lengre, og norsk finnes ikke. Guiden fører gruppen gjennom en fast rute i ett av nivåene og forteller underveis. Det er ikke lov å gå fra gruppen eller forbi gitrene som stenger av resten av gangene, og i San Callisto er det ikke lov å fotografere.
Omvisningen er kort, og det er ikke en ulempe. Etter tre kvarter i trange ganger med lavt lys har de fleste fått nok. Ønsker du mer, er løsningen å se to katakomber med ulik karakter, for eksempel San Callisto for systemet og Domitilla for basilikaen, i stedet for å lete etter en lengre tur. Du kan kjøpe billett på nett til San Callisto gjennom den autoriserte pilegrimsorganisasjonen, men vanlige besøkende trenger det sjelden utenom påsken og de store kirkelige helgene.
Er katakombene noe for barn og folk med klaustrofobi?
For barn fra rundt åtte år som ikke er redde for mørket, ja: det er kjølig, litt skummelt og veldig annerledes. For mindre barn blir tre kvarter i en gruppe som går sakte og snakker lavt, lenge. Barnevogn og store sekker får du ikke ta med ned. Flere andre råd om hvordan du tilpasser byen, står i Roma med barn.
Har du klaustrofobi, bør du tenke deg om. San Callisto skriver selv at besøket ikke anbefales for folk med klaustrofobi. Gangene er smale og delvis lave, og du kan ikke gå tilbake alene når gruppen har begynt. Rullestol er heller ikke mulig; trappene ned og det ujevne gulvet stenger for det. Alternativene over bakken langs Via Appia er mange, og Italia har flere tilgjengelige severdigheter av samme periode.
Tips. San Callisto oppgir en temperatur på rundt 16 grader og høy luftfuktighet hele året. Ta med en tynn genser selv i juli, og sko med godt grep. Det samme gjør katakombene til et godt valg på en regnværsdag i Roma — så lenge du er forberedt på at bussen og veien dit er utendørs.
Slik kommer du deg til katakombene uten bil
San Callisto, San Sebastiano og Domitilla ligger alle i samme område, et par kilometer utenfor porten Porta San Sebastiano. Buss 118 går fra området rundt Circo Massimo og Piramide ut langs Via Appia Antica forbi San Callisto og San Sebastiano; til Domitilla er det en kort gåtur videre, og en vanlig bybillett gjelder. Reisetiden avhenger av trafikken i sentrum, så beregn god margin. Hvordan du kjøper billett og leser rutene, er forklart i metro, buss og trikk i Roma.
Mange kombinerer katakombene med sykkel eller en gåtur langs den gamle veien, som på søndager har mindre biltrafikk på den nærmeste strekningen. En drosje fra sentrum er et godt alternativ hvis dere er flere, men avtal hvordan dere kommer tilbake: det står ikke drosjer og venter ved katakombene. Priscilla på Via Salaria ligger i et vanlig boligområde og nås med bybuss fra sentrum. Organiserte turer fra byen tar ofte med en katakombe, men da betaler du for transporten, ikke for noe du ikke får selv.
Hvordan passer katakombene inn i et Roma-besøk?
De passer dårlig på en kort tur og godt på en lang. Har du bare to–tre dager, går tiden til antikken i sentrum og Vatikanet, og en halv dag ute ved Via Appia er et offer. Har du fire dager eller mer, eller er du i Roma for andre gang, er det en av de beste halvdagene byen har: katakomben på formiddagen, gravmælene og ruinene langs veien etter lunsj.
Katakombene gir også en annen forståelse av det tidlige kristne Roma enn kirkene inne i byen, og de henger direkte sammen med overgangen fra forfølgelse til statsreligion på 300-tallet, som er beskrevet i Romerriket forklart for reisende. Er du interessert i hva som ellers finnes under bakken i landet, fra Orvieto til Napoli, har vi samlet de beste stedene i underjordiske Italia. Og kommer du til Napoli, er katakombene i Sanità-kvarteret høyere, lysere og drives på en helt annen måte; de hører med i Napoli under jorden.