En regnværsdag i Roma er ikke en tapt dag, men den må planlegges om. To av byens beste steder blir direkte bedre i regn — Pantheon, der vannet faller ned gjennom hullet i taket, og de underjordiske anleggene, der været ikke finnes. To andre blir ubrukelige: Forum Romanum og alt du hadde tenkt å gjøre i en park. Under står hva du bytter ut med hva.
Det som overrasker folk, er ikke at det regner, men hvordan det regner. Roma får sjelden fint duskregn over en hel dag. Det kommer i kraftige byger på tjue til førti minutter, ofte med torden, og så letner det. Det betyr at en regnværsdag her som regel har flere tørre vinduer, og at strategien er å ha noe innendørs å gå inn i når det åpner seg, ikke å avlyse dagen.
Når på året regner det mest?
Høsten. Oktober og november er de våteste månedene i Roma, med de kraftigste enkeltbygene, mens desember og januar er våte og milde snarere enn kalde. Mars og april gir hyppige skiftninger. Juli og august er nesten tørre, men får korte, voldsomme tordenbyger på ettermiddagen som tømmer gatene på fem minutter.
Praktisk betyr det at du bør ha en regnplan uansett når du reiser utenom høysommeren, og at du bør legge de utendørs tingene tidlig i oppholdet hvis værmeldingen er delt. Månedsvise normaler for hele landet står i gjennomgangen av været i Italia måned for måned.
Slik oppfører regnet seg i gatene
Underlaget i den gamle bykjernen er sampietrini, små basaltkuber lagt i buemønster. De er slitt blanke av tre hundre års trafikk, og våte er de glatte som såpe — særlig i nedoverbakke og i overgangen mellom stein og marmorterskler. Det er den vanligste årsaken til fall blant besøkende i Roma, og sko med mønstret såle er det enkleste mottiltaket.
Avløpene tar heller ikke unna. Etter tjue minutters kraftig regn står vannet i søkkene, fotgjengerovergangene blir til bekker, og bilene sprer det utover fortauet. Bussene fylles samtidig av folk som ellers ville gått, og trafikken går tregere. Regn med at forflytninger tar halvannen gang så lang tid som ellers, og legg færre punkter inn i dagen.
Stedene som faktisk blir bedre
Pantheon er det åpenbare. Hullet i kuppelen har aldri hatt dekke, så vannet faller ned som en synlig søyle midt i rommet og forsvinner gjennom 22 hull i marmorgulvet ned i et avløp fra antikken. Det er detaljen alle har hørt om og få har sett, og den varer bare mens det pøser. Bygget og billetten er beskrevet i artikkelen om Pantheon og kuppelen som fortsatt er den største.
Det andre stedet er kirkene, som er tørre, kjølige, gratis og nesten tomme midt på dagen. Og det tredje er alt som ligger under bakken, der det ikke gjør noen forskjell om det høljer over deg. Til sammen gir de tre kategoriene nok til to hele dager uten å gå ut i det.
Museene som er halvtomme uansett vær
Vatikanmuseene er den store innendørsdagen: alt under tak, og du er opptatt i tre til fire timer. De blir fulle på regnværsdager, så tidsluken bør være bestilt i forveien — hvordan, står i artikkelen om Vatikanet med museene og Peterskirken.
De virkelig gode alternativene er derimot mindre kjent. Palazzo Massimo alle Terme ved Termini har hagefreskene fra Livias villa flyttet inn i sin helhet, et rom du går inn i og står i, og museet er nesten alltid halvtomt. Crypta Balbi noen kvartaler unna forklarer hvordan Roma ble bygget lagvis oppå seg selv, fra et romersk teaterkompleks til middelalderkvartal, og er byens beste museum for folk som ikke liker museer. Centrale Montemartini i Ostiense viser antikk skulptur oppstilt mellom maskinene i et gammelt kraftverk, og kontrasten mellom marmor og dieselmotorer er sterkere enn det høres ut. Palazzo Doria Pamphilj i Via del Corso er et privat familiegalleri med Velázquez' portrett av pave Innocens X, midt i handlegaten.
Ingen av de fire har kø av betydning, heller ikke i regn.
Kirkene som gjør jobben gratis
Roma har over to tusen kirker, og de er åpne, tørre og uten billett. Fire av dem tåler en halvtime hver på en regnværsdag. Sant'Ignazio har et takmaleri av Andrea Pozzo fra 1690-årene der en kuppel som ikke finnes er malt i perspektiv på en flat flate; det er en messingskive i gulvet som viser hvor du skal stå for at illusjonen skal virke.
Santa Maria degli Angeli er bygget inn i Diocletians termer, slik at et romersk badeanlegg er kirkerommet, og i gulvet ligger en meridianlinje i bronse fra 1702 med soltegn i marmor. Il Gesù har jesuittenes hovedkirke med et tak der figurene bryter ut av rammen og kaster skygge på selve taklisten. Og Santa Maria Maggiore har mosaikker i skipet fra 430-tallet. Alle tre er gratis, alle tre er tørre, og ingen av dem har kø når regnet står i gatene utenfor.
Under bakken, der været ikke finnes
San Clemente ved Colosseum er den beste: en kirke fra 1100-tallet står oppå en kirke fra 300-tallet, som står oppå en romersk bygård med et Mithras-tempel, og nederst hører du en underjordisk bekk renne. Du går nedover gjennom tusen år på ti minutter. Utgravningen koster inngangspenger; kirken over er gratis.
Case Romane del Celio er romerske boliger med malte vegger under en kirke på Celio-høyden, og Domus Aurea, Neros palass under Oppio-parken, kan besøkes med hjelm og guide når arbeidene tillater det. Katakombene ute ved Via Appia holder rundt 16 grader året rundt og merker ikke været i det hele tatt — men veien dit er utendørs, og det er poenget som ofte glemmes. De er beskrevet i artikkelen om Via Appia Antica og katakombene.
Visste du? Grunnen til at Roma har så mye under bakken, er at byen har hevet seg. Flom, brann, rivning og påbygging har lagt nivået i sentrum flere meter høyere enn i antikken, så det som var gateplan under keiserne ligger i dag i kjelleren. Derfor går du trapper ned i kirker, og derfor ligger Pantheons portikk lavere enn torget utenfor.
Hva bør du utsette til det klarner?
Forum Romanum og Palatinerhøyden, uten forbehold. Underlaget er antikk brostein og bar leire, det blir sølete og glatt, og det finnes ingen steder å søke ly på hele området. Har du en 24-timers billett og det høljer, bruk Colosseum-delen den dagen — deler av tribunen har tak — og ta det arkeologiske området neste formiddag innenfor de 24 timene. Framgangsmåten står i artikkelen om Forum Romanum og Palatinerhøyden.
Utsett også parkene, utsiktsterrassene og alt du hadde tenkt å gjøre langs elven. Villa Borghese-parken er grus som blir gjørme, kuppelen i Peterskirken har glatte trinn i en trapp uten mulighet til å snu, og terrassen på Engelsborg gir ingenting i lav sikt — selv om resten av borgen er en utmerket regnværsdag.
Hva gjør du hvis alt er booket opp?
Det skjer, særlig på en regnværsdag i høysesong: Vatikanmuseene er utsolgt, Galleria Borghese har ingen ledige tidsluker, og du står i en portrom med to timer å fylle. Da er svaret kirkene og de fire mindre museene over, som ikke krever bestilling og sjelden er fulle.
Det andre svaret er markedshallen i Testaccio. Den er under tak, har ekte handel og disker der du kan spise stående, og den ligger i en bydel som er verdt en time uansett. Den gir deg et par tørre timer som ikke føles som et nødalternativ, og den koster ingenting å gå inn i.
Klær, sko og paraplyselgerne
Innen tre minutter etter at det begynner å regne står det folk med paraplyer til salgs på hvert gatehjørne i sentrum. De koster lite og varer omtrent en time — spilene bøyer seg i første vindkast. Kjøper du én, kjøp den vitende om det. En liten, sammenleggbar paraply hjemmefra og en tynn regnjakke veier ingenting i sekken og løser problemet for hele reisen.
Sko er viktigere enn jakke. Glatt såle på våt sampietrini i nedoverbakke er den eneste reelle skaderisikoen på en regnværsdag i Roma. Ta med et par du kan gå ti kilometer i og som har mønster. Og legg inn flere kaffepauser enn du ville gjort ellers: en caffè drukket stående ved disken koster en brøkdel av det den koster sittende, og gir deg ti tørre minutter — reglene rundt det står i gjennomgangen av kaffe i Italia.
Tips. Bytt rekkefølgen på dagene i stedet for å bytte ut stedene. Har du tre dager og det regner på dag to, flytt Vatikanet dit og skyv antikken til dag tre. Planen er bygget for å tåle det, som beskrevet i tre dager i Roma — og i lavsesongen er dette et mønster du bør regne med, som gjennomgått i Roma om vinteren.