Seks malerier av Caravaggio henger i tre kirker i Roma, og alle tre er gratis å gå inn i. Det er utgangspunktet for en billig Roma-tur: byens dyreste billetter er tre stykker, og nesten alt annet folk kommer hit for — torgene, fontenene, kirkene, utsiktene, gatene — koster ingenting. Det du må styre, er mat, vann og overnatting.
Roma er ikke en billig by, men den er en by der forskjellen mellom å betale og å ikke betale er større enn nesten noe annet sted. Én kaffe kan koste tre ganger så mye på det ene bordet som ved disken to meter unna. Én lunsj kan koste fem euro eller tretti for omtrent samme mat. De valgene, tatt tre ganger om dagen i en uke, utgjør mer enn alle inngangsbillettene til sammen.
Caravaggio henger gratis i tre kirker
San Luigi dei Francesi, mellom Pantheon og Piazza Navona, har tre malerier i det siste kapellet til venstre: Matteus som blir kalt, Matteus som blir drept, og Matteus som skriver evangeliet, malt mellom 1599 og 1602. Det er de bildene som gjorde Caravaggio berømt, og de henger nøyaktig der de ble bestilt for.
Santa Maria del Popolo, ved plassen med samme navn, har to i Cerasi-kapellet til venstre for høyalteret: Paulus som faller av hesten, og Peter som blir korsfestet opp-ned, begge fra 1601. Sant'Agostino, fem minutters gange fra San Luigi, har Madonna med pilegrimene, der to barføtte bønder med skitne fotsåler knefaller foran Maria — et bilde som skapte oppstyr da det kom.
Alle tre er åpne kirker uten billett. Ta med mynter: lyset i kapellene er myntstyrt, og uten det står du foran mørke flater. Regn med en euro eller to per kapell, og du har sett seks Caravaggio-verk for mindre enn prisen på en kaffe.
Tips. Gjør de tre kirkene i én runde på halvannen time: Santa Maria del Popolo først, gå sørover gjennom Via del Corso og Piazza Navona-området, og avslutt i San Luigi. Det er den billigste gode formiddagen i Roma, og den slår flere av museene du betaler for.
De andre gratis kunstopplevelsene
Peterskirken koster ingenting, og der står Michelangelos Pietà og Berninis baldakin. San Pietro in Vincoli, en kort trapp opp fra Colosseum-siden, har Michelangelos Moses. Santa Maria Maggiore har mosaikker i skipet fra 430-tallet. Santa Maria in Trastevere har apsismosaikker fra 1140-årene som lyser gull i ettermiddagssola, og bydelen rundt hører til Trastevere om dagen og om kvelden.
Legg til at de statlige museene er gratis for alle første søndag i måneden, og at barn og unge under 18 år går gratis inn på dem hele året uansett nasjonalitet. Haken er at gratissøndagen er den travleste dagen i måneden: kommer du ikke før åpning, bruker du opp innsparingen i kø.
Utsiktene som ikke koster noe
Terrassen bak Palazzo Senatorio på Kapitolplassen gir deg hele Forum Romanum ovenfra uten billett, og det er den beste gratis utsikten i byen. Gianicolo-høyden over Trastevere har hele sentrum i ett blikk, og en kanon som fyres av hver dag klokka tolv. Pincio-terrassen ser rett ned på Piazza del Popolo med Peterskirkens kuppel bak.
Appelsinhagen på Aventino ser vestover over elven, og gjennom nøkkelhullet i porten til Malteserordenen noen skritt unna ser du kuppelen innrammet av en hekkegang — den eneste køen i Roma der ingen tar betalt. Alle fire er åpne, alle fire har benker, og alle fire er bedre ved solnedgang.
Legg til broene. Ponte Sant'Angelo med Berninis engler er stengt for biler, Ponte Sisto tar deg over til Trastevere, og fra Ponte Umberto I ser du Peterskirken speile seg i elven på en stille morgen. Å gå langs Tiberen fra bro til bro er en time som ikke koster noe og som gir deg byen i profil i stedet for i kø.
Hva er faktisk verdt å betale for?
Tre ting, og de bør du ikke kutte. Colosseum med det arkeologiske området til 18 euro, Vatikanmuseene til 20 eller 25 euro alt etter om du kjøper på stedet eller på nett, og Galleria Borghese til 18 euro med gebyr. Til sammen rundt 60 euro per voksen, og hver av dem gir noe du ikke får gratis noe annet sted.
Det som ikke er verdt pengene på et stramt budsjett: guidede grupperunder på under to timer, «hopp over køen»-billetter fra videreselgere, bussturer med av- og påstigning, og bykortene. Roma Pass går i minus for de aller fleste, og regnestykket er satt opp med tall i Roma Pass og bykortene. Pantheon koster nå 7 euro, og det er fortsatt den billigste store bygningen i byen.
Vann: den enkleste innsparingen
Roma har rundt to tusen drikkevannsposter av støpejern, nasoni, med kaldt drikkevann døgnet rundt, gratis. De ser ut som korte stolper med en bøyd tut, og det står minst én i nærheten av hvert eneste sted du skal. Setter du fingeren i tuten, spruter vannet opp av et hull på oversiden og blir en drikkefontene.
En familie på fire som kjøper flaskevann i sentrum bruker fort ti til femten euro om dagen på noe som står gratis i gata. Ta med en tom flaske per person og fyll opp overalt. Det er den enkeltinnsparingen som gir mest per innsats på en romersk ferie.
Slik spiser du billig uten å spise dårlig
Regelen er å kjøpe over disk og spise stående eller ute. Pizza al taglio, pizza solgt etter vekt fra brett, er romernes egen lunsj og finnes i hver eneste gate; du peker på det du vil ha, de klipper av et stykke og veier det. Supplì, frityrstekte risballer med mozzarella i midten, gjør samme jobb fra en bakerdisk. Bakeriene, forni, selger dessuten pizza bianca med olivenolje og salt, som er den billigste maten i byen.
Kaffe drikkes stående ved disken. Setter du deg ned, gjelder bordprisen, og den kan være det tredoble for nøyaktig samme kopp. Markedene i Testaccio og rundt Trionfale har disker med ordentlig mat til lokale priser. Om kvelden gir en aperitivo deg drikke og et utvalg mat til én pris, og på flere steder er det nok til å erstatte middagen — ordningen er forklart i aperitivo.
Hva koster en nøktern dag?
Tabellen under er typiske disksatser i sentrum i 2026, altså det du betaler stående eller over disk, ikke ved et bord med utsikt. Prisene varierer med bydel, og de er høyest i kvartalene rundt de mest besøkte torgene.
| Post | Typisk sats (2026) |
|---|---|
| Cappuccino og cornetto stående i baren | 3–4 euro |
| Skive pizza al taglio | 3–5 euro |
| Supplì fra bakerdisk | 2–3 euro |
| Enkeltbillett på buss og metro | 1,50 euro |
| Vann fra en nasone | 0 euro |
| Dekketøyavgift per person på restaurant | 1,50–3,50 euro |
En dag med frokost i baren, lunsj over disk, en enkel middag ute og fire kollektivturer lander dermed på et sted mellom 25 og 40 euro per voksen, før inngangsbilletter og overnatting. Det er overnattingen, ikke dagen, som gjør Roma dyrere enn en mindre italiensk by. Hvordan prisnivået ligger an mot Norge kan du sammenligne hos prisnivå.com.
Overnatting: hvor pengene virkelig ligger
Rommet er den største posten på nesten alle Roma-reiser, og det er der de store innsparingene finnes. Testaccio og kvartalene rundt Termini ligger klart under sentrum i pris; forskjellen er tjue minutters gange eller ti minutter med metro. En leilighet med kjøkken vinner så snart dere er tre eller flere, fordi frokost ute for en familie fort koster tjue euro om dagen. Den enkeltfaktoren som slår hardest, er likevel når på året du reiser: januar og februar ligger klart under resten av kalenderen, som gjennomgått i Roma om vinteren.
Det billigste reelle alternativet i sentrum er å bo hos en religiøs orden. Flere klostre og pilegrimshus i Roma leier ut enkle, rene rom til priser under hotellnivå, ofte med portforbud på kvelden og uten frokost. Vi har samlet hvordan du finner og booker klosterovernatting i Italia. Husk uansett turistskatten, som kommer på toppen og betales på stedet — satsene ligger i turistskatten i Italia.
Feilene som koster mest
Å sette seg ned på et torg uten å se på prisen først. Restaurantene med utsikt til Piazza Navona, Trevifontenen og Pantheon har fanget kundekrets, og en middag der koster lett det dobbelte av samme mat to gater unna — kjennetegnene tar hvordan du unngår turistrestaurantene.
Å kjøpe billetter av folk på gaten. Å ta en drosje fra en som tilbyr deg skyss i ankomsthallen i stedet for fra en offisiell holdeplass. Å kjøpe et bykort før du har regnet på det. Og å ikke stemple bussbilletten — gebyret er mange ganger billetten du sparte, og kontrollørene jobber sivilt på nettopp de linjene besøkende bruker. Systemet er forklart i metro, buss og trikk i Roma.