Aventin – nøkkelhullet og appelsinhagen

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Aventin — Aventino — er den rolige høyden sør for Circus Maximus, og folk går dit for to ting: appelsinhagen med utsikt over Tiberen og Peterskirken, og nøkkelhullet i porten til Malteserordenen, der kuppelen står innrammet av en hekkegang. Begge er gratis. Rundt dem ligger noen av de eldste kirkene i Roma, i gater der det nesten ikke går biler.

Høyden er en av Romas sju, og den ligger bare ti minutter fra de travleste ruinene. Likevel er den en annen by. Her er villaer bak høye murer, klostre, pinjer og stille gater, og nesten ingen butikker eller restauranter. Det gjør Aventin til et godt sted å puste ut midt på dagen, eller til en kveldstur når lyset går ned bak Gianicolo. Det gjør den også til et dårlig sted å lete etter lunsj.

Fra plebeiernes høyde til villastrøk

I antikken var Aventin utenfor den gamle bygrensen og ble tidlig bosatt av handelsfolk og vanlige borgere, plebeierne. Ifølge tradisjonen trakk plebeierne seg ut av byen i protest på 400-tallet før Kristus og truet med å bli borte til de fikk egne representanter, og Aventin er ett av stedene som knyttes til den utvandringen. Senere lå her templer og store hus for de velstående.

Navnet fikk nytt liv i 1924. Da fascistene hadde drept sosialistlederen Giacomo Matteotti, trakk opposisjonen seg ut av parlamentet i protest, og bruddet ble kalt Aventin-utvandringen etter det antikke forbildet. Det virket ikke: Mussolini brukte fraværet til å samle makten, og i januar 1925 gjorde han fascismen til et åpent diktatur. I middelalderen ble høyden festning for Savelli-familien, og murene deres står fortsatt rundt appelsinhagen.

Appelsinhagen

Giardino degli Aranci, offisielt Parco Savello, er en liten park innenfor de gamle festningsmurene, med rader av appelsintrær og en terrasse ytterst. Derfra ser du vestover over Tiberen, Trastevere og kuplene i sentrum, med Peterskirken lengst til høyre. Utsikten er ikke så vid som fra Gianicolo, men den er nærmere elva, og solnedgangen står rett foran deg.

Appelsinene er pomeranser, bitre og ikke til å spise. Hagen er gratis, det er benker langs gangene, og det er et av stedene i Roma der folk faktisk sitter stille og ser. Om kvelden kommer par og fotografer, og ved solnedgang blir terrassen trang. Hagen stenger om kvelden, og tidene følger årstiden, så sjekk skiltet ved porten.

Tips. Kom en halvtime før solnedgang, finn plass ved rekkverket, og gå videre til nøkkelhullet rett etter. Da er lyset fortsatt godt, og køen der er ofte kortere enn tidligere på ettermiddagen.

Hva ser du gjennom nøkkelhullet?

Litt lenger opp gata ligger Piazza dei Cavalieri di Malta, en liten plass med obelisker og trofeer i relieff på murene. Plassen ble tegnet av Giovanni Battista Piranesi, grafikeren som er kjent for sine stikk av Romas ruiner, og det er et av de få byggverkene han faktisk fikk reist. Den store grønne porten på plassen fører inn til Villa del Priorato di Malta, som tilhører Malteserordenen.

Porten er stengt, men nøkkelhullet er ikke tettet. Ser du gjennom det, ser du en lang gang av klippede hekker, og helt i enden, som et bilde i en ramme, kuppelen på Peterskirken. Det er ikke noe mer enn det, og det er nettopp poenget. Effekten er så presis at den ser konstruert ut, og det er grunnen til at folk står i kø for å se i ti sekunder.

To ting er verdt å vite. Køen kan bli lang, særlig i helgene og ved solnedgang, og det finnes ingen ordning for den — folk står i en rekke langs muren og tar tur. Og det er vanskelig å fotografere: mobilkameraet vil fokusere på døra, ikke kuppelen. Trykk på skjermen der kuppelen er, hold mobilen helt inntil, og ta flere bilder. Det sies ofte at du ser tre stater på én gang: priorvillaen, som har særstatus som ordenens eiendom, Italia og Vatikanet med Peterskirken. Det er en god historie, selv om det rettslige er mer sammensatt enn som så.

Kirkene på høyden

Aventin har noen av de eldste og roligste kirkene i Roma, og de er grunnen til å bli lenger enn tiden det tar å se gjennom et nøkkelhull.

Santa Sabina

Santa Sabina, rett ved appelsinhagen, er en basilika fra 400-tallet og et av de beste eksemplene i Roma på hvordan en tidlig kristen kirke så ut: et lyst, høyt skip, rader av antikke søyler og store vinduer. Det er nesten ingen utsmykning, og det er det som gjør rommet så sterkt. Hoveddøra er av tre, også fra 400-tallet, med utskårne felt fra Bibelen, og ett av dem er blant de eldste kjente fremstillingene av korsfestelsen. Kirken er i dag hovedsete for dominikanerordenen, og i forhallen kan du gjennom en åpning se et appelsintre som etter tradisjonen stammer fra det den hellige Dominikus plantet.

Hvert år på askeonsdag går paven i prosesjon fra Sant'Anselmo, lenger inn på høyden, til Santa Sabina for å innlede fasten. Andre dager er kirken en av de stilleste i byen, og en kvart time på en benk inne i skipet er et godt avbrekk fra sola ute. Det er ikke inngangspenger.

Santa Maria del Priorato og Sant'Alessio

Innenfor Malteserordenens mur ligger kirken Santa Maria del Priorato, også tegnet av Piranesi, som er gravlagt der. Den er ikke vanlig åpen for publikum. Sant'Alessio, mellom Santa Sabina og plassen, har en rolig forgård og er ofte åpen. Målt mot de vakreste kirkene i Italia er disse små og nøkterne, men få har så lite folk. Husk skuldre og knær.

San Saba på den lille Aventin

På den andre siden av Viale Aventino ligger den lavere delen av høyden, Piccolo Aventino, med kirken San Saba. Den ble grunnlagt av munker fra Østen i tidlig middelalder, og har marmorgulv og portal i den mønstrete kosmatesk-stilen fra 1200-tallet. Strøket rundt er et boligområde fra 1900-tallet med små hager, og det er her romerne selv går tur. Få turister kommer hit, og det er akkurat grunnen til å ta omveien.

Rosehagen og veien opp

I skråningen ned mot Circus Maximus ligger den kommunale rosehagen, Roseto comunale. Den er bare åpen i blomstringstiden om våren og tidlig sommer, og da er den en av de fineste hagene i Roma. Resten av året er porten stengt.

Den vakreste veien opp er Clivo di Rocca Savella, en gammel trappegate med brostein som går fra Via di Santa Maria in Cosmedin, nær sannhetens munn, rett opp til appelsinhagen. Den er bratt, men kort, og du går langs Savelli-murene hele veien. Fra Circus Maximus kan du også gå opp Via di Valle Murcia forbi rosehagen.

Hvordan passer Aventin inn i en dag?

Aventin ligger mellom tre bydeler som gir den mening. I nord har du Circus Maximus og Palatinerhøyden, i vest elva og Trastevere på andre siden, og i sør Testaccio med markedshallen og trattoriaene. En god halvdag er Testaccio til lunsj, opp på Aventin om ettermiddagen, og ned til Circus Maximus eller over broen til Trastevere til middag.

Nærmeste metrostasjon er Circo Massimo på linje B, og derfra er det ti til femten minutter oppover. Piramide-stasjonen i sør gir omtrent samme avstand fra Testaccio-siden. Det går busser i nærheten, men for de fleste er det enklere å gå.

Kan man bo på Aventin?

Det kan man, og noen små hoteller og leiligheter ligger her. Det er den mest fredelige adressen i sentrale Roma, og du våkner til fuglesang heller enn mopeder. Ulempen er at det er bratt i alle retninger, at det er langt til nærmeste butikk, og at hver middag ute betyr en oppoverbakke hjem. Blant bydelene å bo i i Roma er Aventin den stilleste og den minst praktiske. For en romantisk helg er den et godt valg; med tung bagasje og små barn er den det ikke.

En ettermiddag på Aventin koster ingenting utover vannflasken, og sammen med Gianicolo og Pincio er høyden en av grunnene til at Roma på budsjett ikke betyr en dårligere tur. Ta med noe å spise hvis du skal bli lenge; det er langt til nærmeste bar.

Norges ambassade ligger for øvrig på Aventin, i Via delle Terme Deciane, så det er her du havner hvis du må ha nødpass.