Piazza Navona har form som en avlang bane med runde hjørner i den ene enden, og grunnen er enkel: den ligger oppå et romersk stadion. Husene rundt står på fundamentene til tribunene, og torget er selve banen. Det er gratis, det er åpent døgnet rundt, og det er blant de få stedene i Roma der bygningshistorien er noe du kan se med føttene.
Torget ligger i den tetteste delen av den gamle bykjernen, fem minutters gange fra Pantheon og ti fra Campo de' Fiori. Det er rundt 240 meter langt og 65 meter bredt, brolagt, uten trafikk, og har tre fontener på rekke — en i hver ende og Berninis store i midten. Ingen metrolinje går hit, og det er en del av forklaringen på hvorfor området er så uforstyrret.
Stadion under føttene dine
Keiser Domitian lot bygge et stadion her på 80-tallet etter Kristus, ikke for gladiatorkamper, men for greske idrettsleker: løp, bryting, boksing. Anlegget var rundt 275 meter langt og tok trolig i overkant av tretti tusen tilskuere. På latin het slike leker agones, og navnet på stedet gikk gjennom formene «in agone» og «navone» før det endte som Navona.
Etter at lekene tok slutt, ble tribunene stående og folk bygget i dem og oppå dem gjennom middelalderen. Derfor er torget nøyaktig så bredt som banen var, og derfor buer nordenden seg rundt slik en løpebane gjør. Gå opp til den nordlige spissen og se sørover: du står i det som var svingen.
Kan du komme ned i selve stadion?
Ja. Restene ligger fire til fem meter under dagens gatenivå, og en del av dem er gravd fram og gjort tilgjengelig med inngang fra Via di Tor Sanguigna, i nordenden av torget. Der nede står buer og trappeoppganger i travertin og tuff, og du ser hvor publikum kom inn og opp på tribunene.
Det er et lite anlegg, tjue minutter er nok, og det koster inngangspenger. Verdien ligger i at det gjør resten av torget begripelig — når du kommer opp igjen, ser du plutselig hvor tribunene sto. Hva slags idrett dette faktisk var, og hvordan den skilte seg fra det som foregikk i Colosseum, er satt i sammenheng i Romerriket forklart for reisende.
Berninis elvefontene: fire elver og en obelisk
Fontana dei Quattro Fiumi i midten sto ferdig i 1651 og er Gian Lorenzo Berninis arbeid. Fire mannsskikkelser sitter på en klippe med en hul kjerne, og over dem reiser en obelisk seg 16 meter i været, tilsynelatende uten å hvile på noe. De fire er elver, én fra hver verdensdel man den gang regnet med.
Nilen har hodet dekket av et tøystykke, fordi kilden til elven var ukjent. Ganges holder en åre, fordi den var seilbar. Donau strekker seg mot pavevåpenet, fordi den var den europeiske elven som lå nærmest Roma. Rio de la Plata er skallet, sitter på en haug med mynter og har armen løftet. Obelisken er ikke egyptisk, men romersk: laget i egyptisk stil på Domitians tid og hentet hit fra Maxentius' sirkus ute ved Via Appia — området er beskrevet i artikkelen om Via Appia Antica og katakombene.
Det tekniske grepet er verdt et blikk. Klippen under obelisken er hul, med åpninger tvers gjennom i to retninger, slik at du ser rett gjennom fundamentet og ut på den andre siden. En obelisk på flere titalls tonn står altså tilsynelatende på en gjennomhullet stein. Bernini fikk kritikk for det allerede i samtiden, og han skal ha svart ved å binde fire snorer fra obelisken til bygningene rundt og gå hjem. Konstruksjonen har stått i snart fire hundre år.
Er det sant at Bernini og Borromini kranglet i stein?
Nei, og det er verdt å vite, siden guider forteller det ti ganger om dagen. Historien går ut på at Rio de la Plata løfter armen for å beskytte seg mot Borrominis kirkefasade, som skal være i ferd med å falle, og at Nilen har dekket hodet for å slippe å se på den.
Det stemmer ikke tidsmessig. Fontenen sto ferdig i 1651, mens Borromini først overtok arbeidet med fasaden på Sant'Agnese i 1653. Bernini kunne umulig kommentere noe som ennå ikke fantes. At de to var rivaler er derimot sant nok: de konkurrerte om de samme oppdragene i tiår, og Berninis anseelse svingte kraftig med hvilken pave som satt. Historien om armen er en senere romersk vits som har fått bli stående fordi den er god.
De to andre fontenene, og kirken imellom
I sørenden står Fontana del Moro, med et basseng fra 1575 av Giacomo della Porta og en midtfigur som Bernini la til i 1653 — en mann som bryter med en delfin. Figurene rundt kanten er kopier; originalene står i Villa Borghese-parken. I nordenden står Nettunofontenen, med et basseng fra samme tid, men med skulpturene tilføyd så sent som i 1878, da byen syntes bassenget så tomt ut.
Kirken Sant'Agnese in Agone på vestsiden har en konkav fasade av Borromini som trekker seg inn i midten og lar kuppelen komme til syne over. Den er gratis å gå inn i og er nesten alltid nesten tom, selv når torget utenfor er fullt. Går du fem minutter østover, ligger to kirker med Caravaggio-malerier som også er gratis, og de er samlet i gjennomgangen av Roma på budsjett.
Visste du? Fra 1652 til 1866 ble torget bevisst oversvømt hver august. Avløpene i fontenene ble tettet, vannet steg over brosteinen, og adelen kjørte vogner fram og tilbake i det grunne vannet mens folk vasset rundt dem. Det var byens måte å holde ut varmen på, og det tok slutt først da torget ble brolagt på nytt i moderne høyde.
Bør du sette deg ned på en av kaféene?
Bare hvis du bestemmer deg for at du betaler for plassen og ikke for maten. Restaurantene langs kanten har den dyreste beliggenheten i Roma og en kundekrets som aldri kommer tilbake, og det er den kombinasjonen som lager dårlige kjøkken. Regn med dekketøyavgift, servicetillegg og en pris per rett som ligger godt over det du betaler to gater unna.
Det er ikke det samme som at du ikke bør. En aperitivo ved solnedgang på et torg uten biler er verdt noe i seg selv, og da vet du hva du kjøper. Sjekk prislisten som skal henge synlig ute før du setter deg, og se særlig etter servicetillegg i prosent, som kommer på toppen av dekketøyavgiften. Vil du spise ordentlig, går du derimot vekk fra torget først — kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk står i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Julemarkedet i desember
Fra tidlig i desember og fram til trettendagen 6. januar fylles torget av boder med julepynt, godteri, leker og figurer til krybbespill. Markedet har røtter tilbake til 1800-tallet, og det er knyttet til La Befana, heksen som etter italiensk skikk kommer med gaver til barna natten til 6. januar.
Den ærlige dommen er at markedet er blitt jevnere kommersielt enn tradisjonen skulle tilsi, og at kommunen har måttet stramme inn på hvem som får stå der. Det er likevel den ene perioden i året da torget har et innhold og ikke bare en form, og for barn er det den beste kvelden i Roma i desember. Hvordan resten av høytiden fungerer i Italia, står i artikkelen om jul i Italia.
Veien dit, og hva som ligger rundt
Nærmeste metrostasjon er langt unna, så du kommer hit til fots eller med buss langs Corso Vittorio Emanuele II, som går like sør for torget. Linjene og billettene står i guiden til metro, buss og trikk i Roma. Fra Pantheon er det fem minutter, og de to bør ses i samme runde: kuppelen med hullet i taket er tre gater unna.
Går du videre vestover, kommer du på ti minutter til Tiberen og over Ponte Sisto til Trastevere, som er en annen by etter mørkets frembrudd. Skulpturene på torget er dessuten et greit sted å begynne hvis du vil kjenne igjen de samme grepene senere i reisen; de mest gjentatte verkene er samlet i oversikten over tjue verk du møter igjen og igjen i Italia, og hvor Piazza Navona står i forhold til resten av byen, i oversikten over severdighetene i Roma.
Tips. Kom hit to ganger: klokka åtte om morgenen, når torget er tomt og du hører vannet, og etter ti om kvelden, når belysningen står på og gatemusikerne har pakket sammen. Midt på dagen er det et sted du går tvers over, ikke et sted du blir stående.
