De 135 trinnene mellom Piazza di Spagna og kirken Trinità dei Monti er gratis, åpne døgnet rundt og fullstendig forbudt å sette seg på. Forbudet er ikke et skilt noen har glemt å ta ned: det står i byens ordensforskrift, det håndheves av kommunalt politi hver eneste dag, og bøtene ligger mellom 250 og 400 euro. Dette er en av de få bøtene norske turister faktisk får.
Trappen ligger i den nordøstre delen av sentrum, ti minutters gange fra Trevifontenen og rett over metrostasjonen Spagna på linje A — en av svært få severdigheter i Roma der du kommer opp av bakken og står i den. Nederst ligger en avlang plass med en fontene formet som en halvt sunket båt, øverst en kirke med to klokketårn og en obelisk foran. Mellom dem er det tolv avsatser og tre bratte partier, bygget som en vifte som først smalner og så åpner seg igjen.
Trappen er fransk, plassen er spansk, og kirken er fransk igjen
Navnet kommer av at Spanias ambassade til Vatikanet har ligget ved plassen siden 1600-tallet, og fortsatt ligger der. Selve trappen har derimot ingenting med Spania å gjøre. Den ble finansiert av en fransk diplomat, Étienne Gueffier, som testamenterte pengene sine til formålet, og den ble bygget mellom 1723 og 1726 etter tegninger av romeren Francesco de Sanctis. Kirken på toppen, Trinità dei Monti, tilhørte og tilhører den franske ordenen som har hatt anlegget siden 1500-tallet.
Bakgrunnen for at det tok over hundre år fra ideen kom til at trappen ble bygget, er nettopp den blandingen. Franskmennene ville ha en trapp med rytterstatue av Ludvig XIV på toppen. Pavestolen ville ikke ha en fransk konge stående over et romersk torg. Løsningen ble et anlegg uten konge, betalt av Frankrike, tegnet av en italiener, og oppkalt etter Spania.
Hvorfor får du ikke sette deg?
Fordi trinnene er av travertin, en porøs kalkstein som slites, flekkes og sprekker, og fordi hundretusener av mennesker satt på dem hver måned med mat, drikke og kofferter. Etter en restaurering i 2016 som kostet rundt halvannen million euro, betalt av et romersk smykkehus, vedtok kommunen i 2019 en ny ordensforskrift som forbyr å sitte, ligge, spise og drikke på monumentale trapper i sentrum.
Forbudet omfatter altså mer enn å sette seg. Å spise en pizzaskive på et trinn er også ulovlig, og det er den varianten flest blir tatt for. Vaktene går opp og ned med fløyte, og de blåser i den lenge før de skriver noe ut — de aller fleste slipper med å bli reist opp. Men gjentar du det, eller søler du, går det fra irettesettelse til gebyr. De øvrige reglene av samme type er samlet i bøtene turister faktisk får i Italia.
Advarsel. Regelen gjelder trinnene, ikke plassen. Du kan sitte på kanten rundt fontenen nedenfor, og du kan sitte på benkene i gatene rundt. Vil du sitte ned med noe å spise i dette området, går du fem minutter nordover og inn i parken over — der er det både gress, benker og skygge, og alt sammen er lovlig. Parken rundt er Villa Borghese og Galleria Borghese.
Fontenen som ser ut som en synkende båt
Fontana della Barcaccia i bunnen av trappen ble laget mellom 1627 og 1629 av Pietro Bernini, faren til den langt mer berømte Gian Lorenzo, som trolig hjalp til. Den forestiller en robåt som ligger halvt under vann i et grunt basseng, og vann renner ut over ripa.
Formen er en teknisk løsning, ikke et innfall. Vanntrykket fra Acqua Vergine, akvedukten som forsyner dette området, er lavt akkurat her, og en høy fontene med stråler var derfor umulig. Bernini løste det ved å legge hele anlegget under gatenivå, slik at vannet renner i stedet for å sprute. Historien om at en båt skal ha blitt liggende igjen på stedet etter en flom i Tiberen i 1598, er en senere forklaring på en form som først og fremst var praktisk.
Huset der Keats døde
Til høyre for trappen, i det rosa hjørnehuset, ligger Keats-Shelley House. Den engelske poeten John Keats kom til Roma for tuberkulosen sin og døde i rommet mot plassen i februar 1821, 25 år gammel. Leiligheten er i dag et lite museum med bibliotek, brev og førsteutgaver, og det er en av byens roligste innendørs halvtimer — sjelden mer enn ti besøkende av gangen, med utsikt rett ned på folkemengden du nettopp sto i.
På den andre siden av trappen ligger et engelsk tehus fra 1893, Babington's, som fortsatt drives og fortsatt tar priser deretter. Det er verdt å vite at det finnes, og verdt å vite hva en kopp te koster der før du setter deg. Vil du ha kaffe til vanlig pris, går du inn i en av sidegatene og drikker den stående ved disken.
Azaleaene i april
En gang i året blir trappen noe annet. Fra midten av april og et par uker framover setter kommunens gartnere ut flere hundre potter med azalea i blomst på avsatsene, i rosa, hvitt og rødt, og hele anlegget blir en blomstertrapp. Plantene dyrkes fram i kommunens egne veksthus og settes ut når de er på topp, så datoene flytter seg noen dager fra år til år.
Det er den beste uka å se stedet på, og også den mest folksomme. Skal du legge en reise etter noe, er dette et av få argumenter for å velge slutten av april framfor mai — de øvrige avveiningene, måned for måned, ligger i beste reisetid til Italia.
Gatene nedenfor, og hva de koster
Via dei Condotti går rett vestover fra fontenen og er Romas dyreste handlegate, med de store motehusene på rekke i noen få kvartaler. Rundt den ligger Via Borgognona, Via Frattina og Via del Babuino i samme sjanger. Dette er et område å gå i, ikke nødvendigvis å handle i: prisene er de samme som i Milano og Paris, og momsrefusjon for reisende utenfor EU er det eneste som flytter regnestykket. Hvordan det fungerer, og hvor du faktisk gjør et kupp i Italia, viser shopping i Italia.
I samme gate ligger en kafé fra 1760, Antico Caffè Greco, som har servert Roma i over 250 år og som tar betalt for historien. Klesdrakten i disse gatene er dessuten et studium i seg selv, og hvorfor romerne kler seg som de gjør, er tema i la bella figura.
Er det verdt å gå opp?
Ja, men ikke for trappen. Det er utsikten fra toppen som betaler for de 135 trinnene: du ser rett ned over plassen, ut over takene i sentrum og bort mot kuppelen på Peterskirken i vest. Ved solnedgang står du med sola rett foran deg, og det er det ene tidspunktet der stedet gir deg noe bildene ikke gir.
Kirken Trinità dei Monti er gratis å gå inn i og har en nedtaking av Kristus fra korset av Daniele da Volterra, en av Michelangelos elever, som kunsthistorikere har rangert høyt i flere hundre år. Foran kirken står en romersk obelisk, satt opp her i 1789. Går du videre nordover langs muren, kommer du på få minutter til terrassen på Pincio og inn i parken. De øvrige kirkene i landet er samlet i de vakreste kirkene i Italia.
Når bør du komme, og hvor lenge blir du?
Et kvarter er nok, en halvtime hvis du går opp. Kom enten før klokka ni om morgenen, da trappen er tom og lyset kommer skrått fra øst, eller etter mørkets frembrudd, da den er belyst og folkemengden har tynnet ut. Mellom elleve og seks er dette et av de tettest pakkede stedene i byen, og det er også da lommetyvene arbeider — trappen og metrostasjonen under den er begge kjente arbeidsplasser.
Metroen setter deg av i bunnen, som forklart i metro, buss og trikk i Roma. Skal du videre, er det ti minutter til Trevifontenen og billettordningen der og tjue til Pantheon. Selve stedet koster ingenting, og det er verdt å merke seg når du setter opp dagsbudsjettet — flere slike gratispunkter er samlet i artikkelen om Roma på budsjett, og hvor Spansketrappen står i forhold til resten av byen, i oversikten over severdighetene i Roma.
Tips. Skal du fotografere trappen uten folk, er tidsrommet mellom halv sju og sju om morgenen det eneste som fungerer året rundt. Renholderne er ferdige, og de første gruppene kommer ikke før klokka ni. Ta med kaffe fra en bar i en sidegate og drikk den stående nede på plassen — ikke på trinnene.