Via Appia Antica er en vei fra år 312 før Kristus som du fortsatt kan gå på, med de opprinnelige basaltsteinene under føttene og romerske gravmæler på begge sider. Den er stengt for biltrafikk på søndager og helligdager, og det er den eneste dagen turen gir mening — resten av uka er den en smal landevei uten fortau der bilene kjører fort.
Veien begynner ved Porta San Sebastiano i den gamle bymuren, sør for Colosseum, og går rett sørøstover ut av byen. De første kilometrene er moderne asfalt gjennom forstadsbebyggelse. Så, forbi Cecilia Metellas gravmæle, skifter underlaget til antikk stein og landskapet til beitemark med pinjer, og du går i en gate av graver. Hele området er regionalpark, og selve veien ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 2024 — de øvrige italienske oppføringene står i oversikten over Italias verdensarv.
Veien som forandret hvordan Roma krigførte
Appius Claudius Caecus var sensor i Roma i 312 før Kristus og fikk bygget veien sørover mot Capua, rundt 195 kilometer. Poenget var militært: hærene skulle kunne flyttes raskt og i all slags vær mot samnittene i sør. Senere ble den forlenget helt til Brindisi på hælen av støvelen, en strekning på over 500 kilometer, og derfra gikk skipene videre mot Hellas og Egypt.
Det tekniske er verdt et blikk. Veibanen ble bygget i lag, med et fundament av grus og småstein under, og øverst store, uregelmessige basaltblokker, basoli, hugget slik at de låser i hverandre. De ligger fortsatt, slitt blanke av hjul og føtter, med tydelige spor der vognhjulene gikk. Romerne kalte den veienes dronning, og de mente det bokstavelig. Hvordan veinettet hang sammen med resten av riket, står i Romerriket forklart for reisende.
Hvorfor er søndag den eneste riktige dagen?
Fordi strekningen fra bymuren og sørover stenges for motorisert trafikk på søndager og helligdager. Da tilhører veien fotgjengere, syklister og folk som løper, og du kan gå midt i den. Resten av uka er den åpen for biler, og de første kilometrene har verken fortau eller vegskulder — bare høye murer på begge sider og biler som kommer fort rundt svingene.
Det er ikke en smakssak. Med barn er ukedagene direkte uforsvarlige på de nordligste kilometrene, og selv alene er det en dårlig opplevelse å presse seg inn i muren hvert annet minutt. Skal du hit på en hverdag, ta buss helt fram til Cecilia Metella og gå bare sørover derfra, der trafikken er tynn og veien er stein. Hvordan søndagsturen fungerer med familie, står i artikkelen om Roma med barn.
Strekningen du faktisk bør gå
De beste to–tre kilometrene begynner ved Cecilia Metella og går sørover. Her er asfalten borte, veien er smal, og på begge sider står rester av gravmæler i murverk og teglstein: sokler, tårn, søylefragmenter, innmurte portretter av avdøde som ser ut på deg. Romersk lov forbød gravlegging innenfor bymuren, og derfor ble utfartsveiene gravplasser. Å gå her er å gå gjennom en kirkegård som er to tusen år gammel og aldri har vært ryddet.
Regn med to timer tur-retur til fots fra Cecilia Metella, og en hel dag hvis du starter ved bymuren og går hele veien. Det finnes nesten ingen kiosker, lite skygge og få toaletter. Ta med vann og hatt, og legg turen om formiddagen eller sent på ettermiddagen om sommeren, av grunner som er utdypet i artikkelen om hetebølger i Italia.
Katakombene: hvilke er åpne når?
Tre store katakombekomplekser ligger i dette området, og de har ulike stengedager med vilje, slik at det alltid finnes minst ett alternativ. San Callisto holder normalt stengt på onsdager, San Sebastiano på søndager og Domitilla på tirsdager. I tillegg stenger de på omgang noen uker om vinteren for vedlikehold.
Det praktiske utslaget er at du må sjekke dagen din før du drar, og at du ikke kan planlegge en bestemt katakombe uten å ha gjort det. Merk særlig at San Sebastiano er stengt nettopp på søndagen, som ellers er den beste dagen på veien. Ingen av dem kan besøkes på egen hånd: du blir satt i en gruppe etter språk og følger en guide gjennom en fast runde på rundt 40 minutter. Billetten selges på stedet, satsen er den samme på alle tre, og den fastsettes av den pavelige kommisjonen som forvalter dem.
Hva du faktisk ser under bakken
Ikke skjeletter, i alle fall ikke i de delene som vises fram. Katakombene er kilometervis av smale ganger hugget ut i tuff, den myke vulkanske steinen under Roma, med hyller for lik lagt i vegg oppå vegg i tre til fem etasjer. De aller fleste nisjene er tomme og har vært det i over tusen år.
Det du ser, er systemet: hvordan gangene krysser hverandre i rette vinkler, hvor små hyllene for barn er, og hvordan lyssjakter er ført opp til overflaten. I San Callisto ligger et kammer der ni paver fra 200-tallet ble gravlagt. Flere steder står tidlige kristne symboler risset inn i pussen — fisken, ankeret, den gode hyrde — malt før kristendommen var tillatt. Det er kaldt der nede året rundt, rundt 16 grader, så ta med et lag ekstra selv i juli.
Advarsel. Katakombene er ikke for alle. Gangene er trange, det er lavt under taket flere steder, og du kan ikke snu og gå tilbake alene midt i omvisningen. Er du redd for trange rom eller mørke, hopp over — det finnes nok å se over bakken. Barn som ikke liker mørke bør heller ikke tas med, uansett hvor godt det høres ut på forhånd.
Maxentius' sirkus og Cecilia Metellas grav
Ved den tredje milesteinen ligger anlegget keiser Maxentius bygde i år 309: et palass, et gravmæle for sønnen Romulus, og en veddeløpsbane. Sirkuset er det best bevarte i den romerske verden — du ser hele banen, startbåsene, den midtre muren og tribunefundamentene i sammenheng, og du kan gå ned på selve banen. Obelisken som sto her, står i dag midt i Berninis fontene på Piazza Navona.
Hundre meter unna reiser Cecilia Metellas gravmæle seg, en sylinder på 29 meters tverrmål bygget rundt år 30 før Kristus for datteren til en konsul. Den står så godt fordi Caetani-familien i 1302 bygde en borg rundt den og brukte graven som tårn. Inngangen har egen billett, og arkeologiparkens eget kort dekker den sammen med Villa dei Quintili og de andre stedene innenfor parken, med gyldighet i flere dager. Caracallas termer hører ikke med i det kortet: de ligger under en annen forvaltning og selges for seg.
Villa dei Quintili og akveduktparken
Litt lenger ut ligger Villa dei Quintili, landstedet til to brødre som var konsuler på 100-tallet. Keiser Commodus fikk dem henrettet og tok eiendommen selv, og det sier noe om hvor stor den var: badeanlegget alene har rom på størrelse med en kirke, og du går rundt i mursteinshvelv med utsikt over sletta uten å møte mange andre.
Nordøst for veien ligger Parco degli Acquedotti, der seks akvedukter krysser jordene og buerekkene til Aqua Claudia går i lange linjer over gresset. Det er gratis, det er åpent, og det er et av de få stedene der du ser romersk ingeniørkunst i landskap i stedet for i by. Metrostasjonene på linje A i sørøst setter deg av et kvarters gange unna. De samme buerekkene går igjen i hele landet, og de best bevarte av dem — sammen med broene som fortsatt bærer trafikk — er samlet i artikkelen om broer og akvedukter i Italia. De øvrige antikke anleggene i landet er samlet i oversikten over de viktigste antikke ruinene i Italia.
Sykkel eller til fots?
Sykkel hvis du vil rekke både katakomber, sirkus, Cecilia Metella og Villa dei Quintili på én dag. Til fots hvis du vil kjenne underlaget. De store basaltblokkene er nemlig ubehagelige å sykle på — de er ujevne, det rister kraftig, og en vanlig bysykkel gjør det verre enn en med brede dekk. Utleie finnes ved parkens informasjonspunkt like innenfor bymuren.
Den ærlige anbefalingen er en blanding: buss ut til Cecilia Metella, gå de antikke kilometrene sørover og tilbake, og la de fjerneste stedene ligge til en annen gang. Da får du det beste av veien uten å bruke dagen på transport. Hvordan sykling fungerer ellers i landet, står i gjennomgangen av sykling i Italia.
Slik kommer du deg dit uten bil
Buss 118 går fra området ved Circo Massimo og Piramide og følger veien utover forbi katakombene. Buss 660 går fra metrostasjonen Colli Albani på linje A og ender ved Cecilia Metella, og er den raskeste veien til den gode strekningen. Vanlig enkeltbillett dekker begge, og linjene står i guiden til metro, buss og trikk i Roma.
Regn med tre til fire timer for en kort variant og en hel dag for en full. Det gjør Via Appia til en halvdagstur snarere enn en dagstur, og den konkurrerer dermed ikke med ruinbyen Ostia Antica eller de andre turene ut av byen, som er veid mot hverandre i oversikten over de beste dagsturene fra Roma.
Tips. Legg søndagen slik: katakombene ved San Callisto først på formiddagen, deretter buss eller gange ut til sirkuset og Cecilia Metella, og til slutt de antikke kilometrene sørover med matpakke. Da har du gjort det underjordiske mens du er uthvilt og det åpne landskapet mens ettermiddagslyset står lavt.