Lilla og hvite lysslynger er spent på tvers av en smal gate mellom pastellfargede hus om kvelden, med en lysende stjerne over den ene inngangen og et pyntet lite tre nede til høyre.
De store festene

Jul i Italia

Markeder i nord, krybber i sør — og en heks 6. januar.

Julen i Italia varer en måned og har tyngdepunktet på feil sted etter norsk målestokk. Den begynner 8. desember og slutter 6. januar, hovedmåltidet er lunsjen 1. juledag og ikke kvelden før, og den store gavedagen for barn er verken 24. eller 25. desember, men 6. januar — når en heks kommer med gaver i stedet for en julenisse.

Det gjør desember til en av de mest interessante månedene å være i Italia. Byene er fulle av italienere og nesten tomme for utenlandske turister fram til julaften, prisene er lave i de to første ukene, og markedene i nord og krybbene i sør er to helt ulike tradisjoner i samme land. Under står hva som skjer når, hva som spises, og hva som faktisk er åpent.

Juletiden varer en måned

8. desember, Immacolata Concezione, er startskuddet. Det er nasjonal helligdag, og det er dagen juletreet settes opp, krybben settes fram og lysene tennes i byene. Pave-tradisjonen med en blomsterhilsen ved Mariastøtten på Piazza di Spagna i Roma hører til samme dag.

Advent har dessuten en lyd. Fra fjellene i Abruzzo og Molise kommer zampognari, sekkepipespillere i saueskinnsvest, som tradisjonelt vandret ned til byene og spilte foran krybbene i ukene før jul. Skikken lever fortsatt, om enn i mindre skala, og du hører dem i gatene i Roma og Napoli i desember.

Slutten er 6. januar, Epifania, også helligdag. Mellom de to ligger 25. og 26. desember, som begge er fridager, og 1. januar. Til sammen fem helligdager på en måned, og hvilken ukedag de faller på avgjør hvor mange broer italienerne bygger rundt dem — hele kalenderen ligger i helligdager i Italia.

Håndmalte krybbefigurer i gammeldagse klær står tett rundt et bord og en tønne i et miniatyrlandskap av stein og murpuss, med en grå muldyrfigur foran og en hvelvet portåpning bak.

Foto: Albarubescens · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Julemarkedene i Sør-Tirol

De italienske julemarkedene som er verdt å reise for, ligger i den tyskspråklige nordøstlige delen av landet. Bolzano, Merano, Brixen, Bruneck og Sterzing har hver sitt, og de åpner rundt slutten av november og holder på til begynnelsen av januar. Markedet i Bolzano er det største og har vært arrangert siden 1990.

Dette er markeder i alpetradisjon, ikke i italiensk: gløgg, strudel, treskjæring og ullvotter, med tysk som førstespråk på halvparten av bodene. Det er nettopp blandingen som gjør dem interessante — du står på en piazza med italiensk kaffe i den ene enden og en tyrolerhatt i den andre. Regionen og dens doble identitet hører til Sør-Tirol og Bolzano, og skisesongen som overlapper med markedene i skiferie i Italia.

Krybbene, og byen som lever av dem

Sør for Alpene handler julen om presepe, krybben. Den er ikke en pyntegjenstand, men en scene: en hel landsby i miniatyr, med bakere, fiskere, gjetere, dyr og hus, der stallen bare er ett av mange elementer. Tradisjonen med den levende krybben tilskrives Frans av Assisi, som satte opp den første i Greccio i 1223 — samme Frans hvis festdag 4. oktober ble nasjonal helligdag fra 2026, og byen hans er Assisi.

Napoli er hovedstaden for dette. I en smal gate i den gamle bydelen ligger verksted etter verksted som lager krybbefigurer hele året, og i desember er gaten så full at politiet regulerer trafikken i den. Figurene spenner fra tradisjonelle gjetere til satiriske portretter av årets politikere og fotballspillere, som er en egen napolitansk sjanger. Gaten og resten av bydelen er tatt for seg i severdigheter i Napoli.

Hva spiser italienere i julen?

To måltider, med hver sin logikk. Kvelden 24. desember heter la vigilia — vigilien — og var tradisjonelt en fastedag før høytiden. Derfor spises det fisk, ikke kjøtt. I Sør-Italia er dette det store måltidet, cenone, med flere fiskeretter etter hverandre; ål er den klassiske i Roma og Napoli.

Det er verdt å understreke, fordi det er motsatt av den norske rekkefølgen. Julaften i Italia er en kveld med fisk, kirkegang ved midnatt og små gaver, ikke høytidens tyngdepunkt. Reiser du dit i julen og har lyst på et ordentlig måltid ute den 24., bør du reservere — mange restauranter holder stengt den kvelden fordi de ansatte er hjemme, og de som har åpent, har fast meny.

Selve hovedmåltidet er likevel lunsjen 25. desember. Da kommer kjøttet: fylt pasta i kraft i nord, stekt lam eller kapun, og retter som varierer sterkt fra region til region. Måltidet varer i timevis og er en familiesammenkomst, ikke en middag. Ordtaket sier Natale con i tuoi, Pasqua con chi vuoi — jul med dine egne, påske med hvem du vil — og det tas bokstavelig. De regionale forskjellene i kjøkkenet er lagt ut i italiensk mat region for region.

Panettone eller pandoro?

Det er den ene julediskusjonen alle italienere har en mening om. Panettone kommer fra Milano, er høy og luftig, hevet med surdeig over lang tid, og inneholder rosiner og kandiserte sitrusskall. Pandoro kommer fra Verona, er stjerneformet, uten fyll, og pudres med melis før servering.

De to selges side om side overalt fra november, i alt fra billige industriversjoner til håndlagde kaker fra bakerier med ventelister. Det finnes flere: torrone, en hard nougat med mandler, struffoli, små friterte deigkuler med honning fra Napoli, og panforte, den tette krydderkaken fra Siena som har vært laget siden middelalderen. Byene bak de to store står i oversiktene over severdigheter i Milano og Verona.

Nyttårsaften: linser, rødt og fyrverkeri

Kvelden 31. desember heter San Silvestro, og måltidet er igjen et cenone. To ting går igjen på bordet: cotechino eller zampone, en fet kokt pølse fra Emilia-Romagna, og linser. Linsene er myntformede og skal bety penger i året som kommer, og de spises helst rett etter midnatt.

Den andre tradisjonen er rødt undertøy, som skal gi lykke, og som selges i alle butikker de siste dagene av desember. Fyrverkeriet er kraftig, særlig i Napoli, og det skytes fra balkonger i tettbygde strøk. Reiser du med hund eller nervøse barn, er det verdt å vite hvor du sover den natten.

Hvem er La Befana?

Natt til 6. januar kommer en gammel kvinne på sopelime ned gjennom pipa og fyller strømpene barna har hengt opp. Hun heter La Befana, navnet er en fordreining av Epifania, og legenden sier at de tre vise menn spurte henne om veien til Betlehem, at hun ikke ble med, og at hun siden har lett etter barnet og gir gaver til alle barn i stedet.

Snille barn får søtsaker. Slemme barn får kull — som i praksis er carbone dolce, svart sukkertøy som ser ut som kull. For italienske barn er dette den store dagen, større enn julaften, og i mange familier er gavene 25. desember beskjedne i sammenligning. Julenissen har vunnet terreng de siste tiårene, men Befana er den eldre og fortsatt den viktigste. I Roma har det tradisjonelt vært marked på Piazza Navona i ukene fram til dagen hennes.

Hva er åpent i romjulen?

Mer enn du tror, med to unntak. 25. desember er nesten alt stengt: restauranter, butikker og mange museer, og kollektivtrafikken går sterkt redusert. 1. januar er nesten like stille, og lite åpner før utpå ettermiddagen. De øvrige dagene mellom jul og nyttår er derimot vanlige handledager, og butikkene har åpent.

To ting går motsatt vei av det du kanskje tror. Kirkene er åpne og fulle, og midnattsmessen 24. desember er tilgjengelig for alle — i Peterskirken kreves gratis billett som må bestilles i god tid, mens en vanlig sognekirke bare er å gå inn i. Og skianleggene i Alpene er på sitt aller fulleste mellom jul og nyttår, med priser deretter.

Museer og severdigheter varierer mer enn de gjør ellers i året, og enkelte har egne vinteråpningstider som er kortere enn sommerens. Slå opp den enkelte severdigheten for de nøyaktige datoene — dette er den perioden der en generell åpningstid oftest er feil.

Er jul en god tid å reise til Italia?

Den er det, og særlig de to første ukene av desember. Byene er da fulle av italiensk førjulsliv, hotellprisene ligger nær årets laveste, køene ved severdighetene er korte, og lyset i en italiensk by i desember er lavt og skarpt på en måte det aldri er om sommeren. Det er den beste kombinasjonen av pris og innhold i hele året. Hvordan resten av måneden ser ut, vær og priser inkludert, viser Italia i desember.

Fra rundt 22. desember og ut nyttår snur bildet: da reiser italienerne selv, prisene stiger, fjellet fylles og byene tømmes for lokale. Været er den andre siden — nord for Apenninene er det kaldt, grått og ofte tåkete, mens Sicilia og Sør-Italia ligger behagelig over ti grader hele måneden. Hvordan de øvrige månedene ligger an, står i oversikten over beste reisetid til Italia.