Kirken med det høye klokketårnet ligger øverst i skråningen, båret av en lang rekke buer og hvelv nedover lia.
Umbria

Assisi: Frans' by

Giotto-freskene, kleskoden — og timene byen er stille.

Foto: Peter K Burian · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Basilikaen San Francesco i Assisi er gratis å gå inn i, men den har kleskode som håndheves i døren, og fotoforbud i den øvre kirken som vaktene faktisk griper inn mot. Freskene der oppe er dessuten ikke sikkert av Giotto — de er tilskrevet ham, og fagfolk har kranglet om den tilskrivningen i over hundre år.

Byen ligger i skråningen under fjellet Monte Subasio i Umbria, med utsikt utover en flat dal og et rutenett av åkrer under seg. Den har rundt 28 000 innbyggere, hvorav bare et par tusen bor oppe i den gamle bykjernen. Assisi er en pilegrimsby, ikke en ferieby: de fleste som kommer, kommer på grunn av mannen som ble født her rundt 1181, ga bort alt han eide, grunnla en tiggerorden og døde i 1226.

Hva koster det å komme inn i basilikaen?

Ingenting. Basilica di San Francesco tar ikke inngangspenger, og det finnes ingen billett å kjøpe for enkeltbesøkende. Det samme gjelder Santa Chiara, Santa Maria degli Angeli og de andre kirkene i byen. Det du eventuelt betaler for, er en autorisert guide eller lydguide.

Til gjengjeld er det tre regler du må forholde deg til. Skuldre og knær skal være dekket, for både menn og kvinner — shorts og singlet slipper deg ikke inn, og det står folk i døren som avviser. Det er ikke tillatt å fotografere inne i kirkene, heller ikke uten blits, og i den øvre kirken blir du bedt om å legge bort telefonen umiddelbart. Og det skal være stille; en stemme fra høyttaleren minner om det med jevne mellomrom.

Advarsel. 2026 er åttehundreårsmarkeringen for Frans' død, og det gir større folkemengder enn et vanlig år. Deler av året har det vært innført forhåndsbestilling til enkelte deler av basilikaen, og guidede omvisninger inne i kirken har vært innstilt i perioder. Sjekk hva som gjelder for datoen din på basilikaens egne sider før du reiser — dette er ikke et år der du bare møter opp.

Hvorfor er kirken bygget i to etasjer?

Frans var sønn av en velstående tøyhandler og levde de første tjuefem årene som enhver annen ung mann av god familie i en italiensk bystat: fester, våpen, ambisjoner. Etter et år i krigsfangenskap og en lang sykdom brøt han med faren, ga fra seg klærne på torget i Assisi og begynte å leve i fattigdom. Han samlet raskt følgesvenner, fikk pavens muntlige godkjenning i 1209, og døde i 1226. To år senere ble han helgenkåret, og grunnsteinen til basilikaen ble lagt dagen etter.

Det er der motsetningen ligger. Mannen som gjorde fattigdom til en regel, fikk en av middelalderens dyreste kirker bygget over graven sin, betalt med gaver fra hele Europa. Spenningen mellom de to tingene splittet ordenen i generasjoner, og den er fortsatt synlig i bygget.

Kirken står i skråningen og er derfor to kirker oppå hverandre, med hver sin inngang fra hvert sitt nivå. Den nedre ble bygget først, som en lav, mørk hvelvet gravkirke rundt helgenens grav. Den øvre kom etterpå, høy og lys og gotisk, med store vinduer og hvite vegger som ba om å bli malt. De to romfølelsene er så ulike at det er lett å glemme at du er i samme bygning. Er du usikker på hvor du står, se på taket: er det lavt og trykkende, er du nede.

Er freskene i den øvre kirken av Giotto?

Det vet ingen sikkert. Den øvre kirken har en syklus på 28 scener fra Frans' liv, malt rundt 1290-tallet, og den regnes som et vendepunkt i vestlig maleri: figurene står i et rom med dybde, de har vekt, og ansiktene uttrykker noe. Tradisjonen tilskriver dem Giotto di Bondone, som da ville vært i midten av tjueårene.

Innvendingene er tekniske og gamle. Malemåten skiller seg fra Giottos dokumenterte arbeid i Scrovegni-kapellet i Padova, dokumentasjonen fra samtiden mangler, og flere kunsthistorikere mener syklusen er utført av et verksted under en anonym mester som kalles «Mesteren for Frans-legenden». Andre holder på Giotto. Skriv derfor «tilskrevet Giotto» — det er det som står i faglitteraturen, og det er den ærlige formuleringen. Hvordan denne perioden henger sammen med det som kom etter, er forklart i renessansekunsten forklart for reisende.

Den nedre kirken er den mange husker best. Den er lavere, mørkere og eldre i uttrykket, med hvelv malt av Cimabue, Simone Martini og Pietro Lorenzetti. Under den ligger krypten med Frans' grav, gjenfunnet i 1818 etter å ha vært skjult i århundrer.

Jordskjelvet som tok taket

26. september 1997 rystet to kraftige skjelv Umbria og Marche. I den øvre kirken raste to hvelvfelt ned mens en gruppe befarte skadene fra det første skjelvet, og fire mennesker omkom. Blant det som falt, var deler av Cimabues arbeid, som ble knust i titusenvis av fragmenter.

Kirken åpnet igjen i november 1999 etter et av de mest omfattende restaureringsarbeidene i europeisk kunsthistorie. Deler av Cimabue-hvelvet er satt sammen igjen bit for bit; andre deler er borte for godt og står som lyse flater. Ser du opp i den øvre kirken i dag, ser du både det som ble reddet og det som ikke ble det.

Resten av byen, og hvor du bør gå

Fra basilikaen går hovedgaten Via San Francesco oppover mot Piazza del Comune, byens torg. Der står fasaden til et romersk Minerva-tempel fra det første århundret før vår tidsregning, med seks korintiske søyler, i dag innebygd som kirke. Videre østover ligger Basilica di Santa Chiara, med den samme stripete rosa og hvite steinen som San Francesco, og korsfestelsesbildet fra San Damiano som Frans etter overleveringen hørte snakke til seg.

Over byen ligger festningen Rocca Maggiore, som koster en liten billett og gir utsikt over hele dalen. Og fire kilometer opp i fjellsiden, i eikeskogen på Monte Subasio, ligger Eremo delle Carceri — hulene der Frans og de første brødrene trakk seg tilbake. Det er et lite steinkloster i en kløft, gratis, uten butikk og nesten uten folk. Går du opp dit til fots, tar det en time hver vei og er den beste timen i Assisi.

Visste du? Nede på sletten, i tettstedet Santa Maria degli Angeli, står en enorm barokkirke bygget rundt et lite steinkapell. Kapellet er Porziuncola, der Frans grunnla ordenen og der han døde. Det er den underlige opplevelsen av å se en kirke stå inne i en annen kirke — og togstasjonen for Assisi ligger like ved.

Når på dagen og året er byen tålelig?

Assisi tar imot bussgrupper fra ti om morgenen til rundt fire på ettermiddagen, og i de timene er Via San Francesco full. Blir du natten over, får du byen nesten alene fra fem om ettermiddagen: gatene tømmes, lyset legger seg på steinen, og du kan gå inn i basilikaen uten kø.

De travleste periodene er påsken, Calendimaggio i begynnelsen av mai, og dagene rundt 4. oktober. Sistnevnte er nytt: ved lov av 8. oktober 2025 ble 4. oktober igjen nasjonal helligdag i Italia fra og med 2026, til minne om Frans, som er landets skytshelgen. Skoler og offentlige kontorer holder stengt den dagen, og Assisi er da det stedet i landet flest vil være. Hvilke andre dager som stenger Italia, viser helligdager i Italia.

Best er april, mai, september og oktober. Sommeren er varm i dalen, og byen ligger i sørhelling uten mye skygge. Når det ellers er verdt å reise, forklarer beste reisetid til Italia.

Dagstur eller overnatting?

Assisi er liten, og du rekker det viktigste på fire–fem timer. Kommer du med tog, går det fra stasjonen i Santa Maria degli Angeli en bybuss opp til byporten på et kvarter — stasjonen ligger fire kilometer nede på sletten, og du går ikke den strekningen med bagasje. Togforbindelsene og billettypene hører til tog i Italia.

Likevel: bli natten over hvis du kan. Det er ikke severdighetene som gjør det verdt det, men de to timene om kvelden og den ene om morgenen der byen er tom. Overnatting i Assisi er dessuten billigere enn i tilsvarende toskanske byer, og turistskatten er lav — hvordan den fungerer, ligger i turistskatten i Italia.

Slik setter du Assisi inn i en større rute

Assisi ligger 25 minutter med tog fra Perugia, som er den naturlige basen for hele Umbria, og halvannen til to timer fra Orvieto ved motorveien mellom Roma og Firenze. Regionen er Toscana uten bussene — de samme åsene og de samme middelalderbyene, til lavere priser, som forklart i Italias regioner. Nabobyen Spello, et kvarter nedover dalen, legger blomsterteppene sine i gatene til Corpus Domini i slutten av mai eller i juni — en natts arbeid som varer én formiddag, beskrevet i infiorata og blomsterteppene.

Har du bil, må du regne med å parkere utenfor murene. Hele den gamle bykjernen er sone med begrenset trafikk, og kameraene registrerer skiltnummeret. Konsekvensene står i artikkelen om ZTL og bøtene som kommer i posten. Anleggene ved Porta Nuova og Giovanni Paolo II ligger nærmest, og fra Porta Nuova går rulletrapper opp mot Santa Chiara. Andre kirker som er verdt en omvei, finner du i de vakreste kirkene i Italia.

Tips. Gå inn i den nedre kirken først og den øvre etterpå, ikke motsatt. Den nedre er mørk, og øynene trenger tid; kommer du dit sist, ser du bare skygger. Rekkefølgen er dessuten kronologisk riktig — den nedre kirken er den eldste delen, og den øvre er svaret på den.