Cascata delle Marmore ved Terni er en 165 meter høy foss i tre trinn, laget av romerne i 271 f.Kr. og i dag styrt av et kraftverk. Den går for fullt bare når slusene åpnes, til tider kommunen kunngjør på forhånd, og resten av tiden er den en tynn stripe vann. Valnerina er dalen langs elva Nera som fossen faller ned i, og den fortsetter nordøstover forbi borgruiner, en langobardisk klosterkirke og et museum for mumier mot Norcia og Sibillini-fjellene.
De to hører sammen fordi de er samme vassdrag. Elva Velino kommer fra høyslettene ved Rieti, styrter utfor kanten ved landsbyen Marmore og møter Nera nede i dalen. Derfra renner Nera sørvestover mot Terni og Tiberen. Har du bil, er fossen og den nedre delen av dalen en god dag fra Spoleto, fra Roma eller på veien til Norcia. Uten bil er fossen mulig, dalen nesten ikke.
Kort om Marmore og Valnerina
- Fossen: 165 meter, tre trinn, kunstig siden 271 f.Kr.
- Forvaltes av: Comune di Terni
- Billett: 12 euro, 10 euro for 5–9 år og over 70, gratis under 5 (2026)
- Innganger: Belvedere Superiore ved Marmore og Belvedere Inferiore ved Collestatte Piano
- Tid: kommunen regner tre timer for de viktigste stiene
Hvorfor er fossen menneskeskapt?
Fordi romerne ville tørrlegge en sump. Velino rant ut i et stort, grunt våtområde ved Rieti, og i 271 f.Kr. begynte konsulen Manius Curius Dentatus å grave en kanal, Cavo Curiano, som ledet vannet ut over klippekanten ved Marmore og ned i Nera. Sumpen forsvant, men naboene nedenfor, i Terni, fikk flommene. Strid om vannet fulgte byene i hundrevis av år, og fossen ble justert og utvidet flere ganger før den fikk de tre trinnene den har i dag.
På 1900-tallet ble det kraften som var verdien. Vannet fra Velino driver i dag et vannkraftverk, og bare i de kunngjorte periodene slippes det over kanten for fullt. Det var også kraften herfra som gjorde Terni til en stålby. Det er derfor fossen ser ut som den gjør: en naturscene som slås av og på. Mange synes det er et antiklimaks å høre, men kommunen regner den fortsatt blant de høyeste fossene i Europa. Kanalen ble gravd mens Romerriket ennå bare var en republikk på vei til å samle halvøya.
Når slippes vannet?
Det varierer med måneden og ukedagen, og kommunen publiserer tidene for hele året. Litt før slusene åpnes, går et lydsignal, og i løpet av få minutter er fossen på full styrke. Eksempler fra tabellen for 2026:
| Periode (2026) | Hverdager | Lørdag og søndag |
|---|---|---|
| Januar, februar, november, desember | Ingen slipp | 12–13 og 14–15 (november 15–16) |
| April og mai | 11–13 og 15–17 | April 11–13 og 15–17, mai 10–13 og 15–18 |
| Juli | 11–13 og 15–18 | Lengre, med kveldsslipp 21–22 |
| August | 10–19 og 21–22 alle dager | Som hverdager |
| Oktober | 12–13 og 15–16 | 11–13 og 15–16 |
Kom deg dit en halvtime før første slipp, slik at du står på riktig sted når vannet kommer. Om vinteren er det verdt å vite at hverdagene ikke har noe slipp i det hele tatt: billetten koster da 6 euro, og du ser en våt fjellvegg. Tidene kan endres ved arrangementer, og kommunen ber besøkende sjekke siden rett før de drar.
Advarsel. Utsiktspunktene nærmest fossen blir dynket når slusene er åpne. Kommunen anbefaler solide sko og lett regntøy, og selger engangsponcho i billettluka. Sko med glatt såle er et dårlig valg på de våte trappene.
Ovenfra eller nedenfra: hvilken inngang skal du velge?
Parken har to innganger, og billetten gjelder begge, med inntil seks passeringer gjennom portene samme dag. Belvedere Superiore ligger oppe ved landsbyen Marmore og gir utsikt over det første fallet fra tårnet Specola, pluss en flat sti med utsikt over Valnerina. Belvedere Inferiore ligger nede i dalen ved Collestatte Piano og er inngangen til den store plassen rett foran fossen, Piazzale Byron, oppkalt etter dikteren som skrev om den.
Parken har seks stier. Sti 2 og 3 nede ved Belvedere Inferiore er de enkleste og passer for barn, men har trinn og ujevnt underlag og kan ikke brukes med barnevogn. Sti 1 forbinder øvre og nedre del og er krevende, med over 600 ujevne trinn. Utsiktspunktet Balcone degli Innamorati, rett ved det store fallet, kan bare besøkes med guide. Har du bare én inngang, velg den nedre: det er der du ser alle tre trinnene samtidig. Plassen foran fossen ved den nedre inngangen er lett tilgjengelig, og derfra går en heis videre, men selve stiene er ikke tilrettelagt for rullestol.
Hva koster det å se Marmore-fossen?
Billetten koster 12 euro fra 10 år, 10 euro for barn fra 5 til 9 år og for alle over 70, og barn under 5 går gratis (2026). Kjøper du på nett, går du forbi køen ved luka. I høysesong går en skyttelbuss mellom de to inngangene for 4 euro, og parkering ved inngangene koster 10 euro for dagen. To private parkeringsplasser nede ved Belvedere Inferiore kan bestilles på forhånd, og det er lurt i august og på helligdager.
Det er ikke billig for en foss, og det er den vanligste innvendingen. Men billetten dekker hele parken og alle stiene, og med tre timer og et slipp i midten får du mye for pengene. Det finnes også kombinerte billetter med andre severdigheter i området, blant dem den romerske byen Carsulae ved Via Flaminia. Rett ovenfor fossen ligger dessuten Lago di Piediluco, en stille innsjø med en borgruin over landsbyen, og den er et godt sted for lunsj mellom formiddags- og ettermiddagsslippet.
Rafting og kajakk på Nera under fossen
Fordi vannføringen styres, er Nera rett nedenfor fossen en av få elver i Italia der du vet på forhånd hvor mye vann det blir. Strekningen er lett til middels, og den brukes til nybegynnerrafting, kajakk og hydrospeed, med flere utleiere i landsbyene langs elva. Turene følger slipptidene. Rafting og kanjoning i Italia har sterkere strømmer i Alpene, men for en familie er dette et trygt sted å prøve for første gang.
Langs elva går også en sykkel- og gangvei, Greenway del Nera, gjennom den nedre delen av dalen. Den er det fineste alternativet til å kjøre bil mellom landsbyene, og den er flat nok til at elsykkel holder.
Valnerina: borgene, klosteret og mumiene
Kjører du nordøstover fra fossen, smalner dalen inn, og landsbyene ligger på knauser over elva med borgruiner over seg. Arrone er den første. Ved Ferentillo står to borgtårn på hver sin side av dalen, og i krypten under kirken Santo Stefano ligger Museo delle Mummie, der forholdene i jorda har mumifisert kroppene som ble gravlagt der. Det er makabert, kort og overraskende populært blant barn som har lest litt for mange grøsserbøker.
Litt lenger oppe i dalen ligger klosteret San Pietro in Valle, grunnlagt i langobardisk tid, med freskene i kirken som det viktigste. Klosteret er i dag delvis hotell, så sjekk om kirken er åpen før du kjører opp. Videre ligger Scheggino, kjent for svart trøffel, og Vallo di Nera, en av de mest helhetlige middelalderlandsbyene i dalen. Valnerina er et av kjerneområdene for svart vintertrøffel, og fra november er det trøffeljakt og trøffel på menyene langs hele veien.
Mange av landsbyene øverst i dalen ble skadet i jordskjelvene i 2016, og tilstanden varierer. Noen kirker er fortsatt stengt eller avstivet, og enkelte veier har vært stengt i perioder. Lenger opp i dalen tar Norcia og Monti Sibillini over, og der er gjenoppbyggingen fortsatt synlig overalt.
Hvordan kommer du dit, og hvor bør du bo?
Med bil er det enklest. Fossen ligger like øst for Terni, og fra motorveien mellom Roma og Firenze tar du av mot Terni og følger skiltene. Fra Spoleto kan du kjøre ned gjennom Valnerina og ha fossen som endepunkt. Med tog kommer du til Terni, og Marmore har egen stasjon på linjen mot Rieti, men avgangene er få, og stasjonen ligger i landsbyen ved den øvre inngangen. Busser går fra Terni, men sjelden. Fra hovedstaden er fossen en lang, men mulig dag blant dagsturene fra Roma, forutsatt at du har bil.
Skal du se både fossen og dalen, bo i Valnerina eller i Spoleto, ikke i Terni. Terni er en industriby, og den har lite av det som gjør kveldene gode i dalen. En natt i en av landsbyene langs Nera gir deg morgenen ved fossen før dagsturistene kommer, og ettermiddagen i dalen. Legg turen til en lørdag eller søndag i vår- eller høstmånedene; da er slippet langt, folkemengdene overkommelige, og leiebilen står på parkeringen i stedet for i kø.