En stor, rolig innsjø med to lave, skogkledde øyer, sett over teglstakk og hager i forgrunnen og med lave åser langs hele horisonten.
Umbria

Trasimenosjoen

Hannibal knuste romerne her. Nå er det badested.

Foto: PROPOLI87 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Trasimenosjøen er Italias fjerde største innsjø og Umbrias eneste badested. Den er også svært grunn — dypeste punkt ligger rundt seks meter — og det forklarer omtrent alt ved stedet: at vannet blir varmt tidlig, at det aldri blir klart, at fuglelivet er rikt, og at vannstanden svinger nok til at det er et politisk tema i regionen.

Sjøen ligger vest i Umbria, rett ved grensen mot Toscana, med Perugia en halvtime østover og Cortona like over åskammen i nord. Rundt den ligger en rekke småbyer på høyder, tre øyer i vannet, og et jordbrukslandskap med oliven og vin. Det er en av de rimeligste og roligste feriene som finnes i Midt-Italia, og den er nesten ukjent blant nordmenn.

Hva slags innsjø er dette?

En laguneaktig rest av et mye større vann, uten naturlig utløp. Sjøen dekker rundt 128 kvadratkilometer, men er så grunn at hele vannmassen er liten i forhold til flaten, og den fylles bare av regn og noen få bekker. Romerne gravde en avløpstunnel for å hindre oversvømmelser, og dagens utløpskanal ble bygget på slutten av 1800-tallet.

Konsekvensen er at vannstanden varierer kraftig med nedbøren. I tørre år har den falt så mye at bryggene har stått på land og fergene har måttet legge om, og det har vært et gjentakende tema i regionen de siste årene. Det påvirker ikke om du kan bade, men det kan påvirke hvordan strandkanten ser ut når du kommer — er du der på sensommeren etter en tørr vår, regn med bredere sivbelter og lengre vei ut i vannet.

Den samme grunnheten gjør sjøen til et betydelig våtmarksområde. Det er beskyttet som regionalpark, og fuglelivet rundt bredden og på Isola Polvese er rikt hele året.

De tre øyene

Isola Maggiore er den eneste som er bebodd, med et par titalls fastboende og en eneste gate mellom lave steinhus. Øya har en tradisjon for knipling som ble innført på begynnelsen av 1900-tallet og fortsatt holdes i hevd i et lite museum. Frans av Assisi skal etter overleveringen ha tilbrakt fastetiden i 1211 alene her, og et lite kapell markerer stedet. Runden rundt øya tar en times gange.

Isola Polvese er den største og er eid av provinsen, drevet som naturpark og undervisningssenter. Det bor ingen der. Øya har en middelaldersk borgruin, et gammelt olivenlandskap, et bassengformet vannhageanlegg fra 1950-tallet og stier gjennom skogen. Den er den beste av de tre for en hel dag.

Isola Minore er privateid og ikke åpen for besøk. Du ser den fra båten.

Fergene går fra flere av byene rundt: fra Tuoro og Passignano til Isola Maggiore, og fra San Feliciano til Polvese. Overfartene er korte, ti til tjue minutter, og rutene er tettere i sommersesongen enn ellers. Sjekk siste avgang tilbake før du går i land — det er ingen overnatting å snakke om på Polvese.

Kan du faktisk bade her?

Det kan du, og lokale gjør det hele sommeren. Flere av strendene ved Castiglione del Lago, Tuoro og Passignano er tilrettelagt med gressplen, badebrygge og badevakt i sesongen, og vannet holder behagelig temperatur fra juni til september nettopp fordi det er så lite av det.

Men det er en innsjø, ikke et hav, og du bør vite hva du får. Vannet er grønnbrunt og ugjennomsiktig, bunnen er mudder eller sand med vegetasjon, og på sensommeren kan det være algevekst i de grunneste vikene. Det er ikke skittent — det er en næringsrik ferskvannssjø. Er du ute etter klart vann og en sandstrand, er dette feil sted, og alternativene ligger i Italias beste strender.

Til gjengjeld er det gratis eller nesten gratis å bade, det er ingen rekker med betalte parasoller slik som på kysten, og det er plass. Systemet du slipper unna, forklarer hvordan en italiensk strand fungerer.

Sykkelstien rundt sjøen

Det går en merket sykkelrute hele veien rundt Trasimeno, og runden er på i overkant av seksti kilometer. Deler går på egen trasé langs vannet, andre deler på små asfaltveier gjennom jorder og olivenlunder. Terrenget er nesten flatt hele veien, siden ruten holder seg nede ved bredden i stedet for å ta høydene.

Det gjør den til en av de mer overkommelige flerdagsturene i Midt-Italia: den lar seg dele på to dager med en overnatting underveis, eller tas i biter fra en fast base. Utleie finnes i de større byene rundt. Hvordan sykling er organisert ellers i landet, viser sykling i Italia.

Hannibal, tåka og året 217 før vår tidsregning

Nordbredden av sjøen er stedet for et av de verste nederlagene i romersk historie. I juni 217 før vår tidsregning førte Hannibal hæren sin gjennom Etruria med den romerske konsulen Gaius Flaminius etter seg, og la seg i bakhold i åsene over en trang stripe land mellom fjellsiden og vannet ved Tuoro.

Morgenen var tåkete. Den romerske kolonnen marsjerte inn i passasjen uten å se hva som lå over den, og ble angrepet fra siden og bakfra samtidig. Tapstallene i kildene er høye, og Flaminius selv falt. Stedsnavn i området bærer fortsatt spor av det: Sanguineto og Ossaia er ikke tilfeldige ord.

Ved Tuoro er det anlagt en merket historisk rute gjennom terrenget der slaget sto, med skilt som forklarer troppebevegelsene på stedet de skjedde. Den fungerer best hvis du har lest litt på forhånd — bakgrunnen er lagt ut i Romerriket forklart for reisende.

Byene rundt, og hvor du bør bo

Castiglione del Lago på vestsiden er den største og den beste basen: en befestet by på et nes, med en borg fra 1200-tallet du kan gå på murene av, et hertugpalass med malte saler, og utsikt over hele sjøen. Passignano på nordbredden har jernbanestasjon og er det enkleste valget uten bil. Panicale i åsene sørvest er en liten murby med utsikt nedover mot vannet, og Città della Pieve like ved er Peruginos fødeby, med flere av arbeidene hans stående der de ble malt.

Overnatting rundt sjøen er billig etter italiensk målestokk, og gårdsovernatting er den vanlige formen — hva som skiller de ulike typene, tar hotell, agriturismo eller leilighet. Vil du kombinere sjøen med kunstbyene, ligger Perugia en halvtime unna og Toscana rett over grensen — de to regionene er sammenlignet i Toscana eller Umbria.

Fisken, bønnen og vinen

Kjøkkenet her er ferskvannsmat, og det er uvanlig i Italia. Regina in porchetta er stor karpe fylt med urter og stekt i ovn, en rett som er oppkalt etter fisken og ikke etter noen dronning. Abbor, suter og ål går igjen på menyene, og ålen fra Trasimeno har vært et lokalt produkt i århundrer.

Den andre lokale spesialiteten er fagiolina del Trasimeno, en svært liten bønne som nesten forsvant og er tatt opp igjen av noen få dyrkere. Til det kommer olivenolje fra åsene rundt og lokale viner — området har blant annet en rød drue som lenge het Gamay del Trasimeno og som i realiteten er grenache. Betegnelsene er forklart i italiensk vin forklart.

Hva gjør du med en uke her?

Trasimeno er ikke et sted du ser på tre timer. Det er en base, og verdien ligger i at du kan veksle mellom vann og innland uten å kjøre langt. En uke som fungerer: to dager ved sjøen med bading og en øytur, to dager på sykkel eller til fots, én dag i Perugia, én dag over grensen til Cortona eller Montepulciano, og én dag der du ikke gjør noe.

Reiser du med barn, er dette et av de enklere valgene i Midt-Italia. Vannet er grunt og uten bølger, gårdsovernattingene har som regel basseng, avstandene er korte, og det finnes ingen kø noe sted. Flere opplegg for familier står i oversikten over Italia med barn.

Toget går til nordbredden

Toget er enkelt til nordbredden. Passignano og Terontola ligger begge på linjen mellom Firenze og Perugia, og Terontola er dessuten et knutepunkt der togene fra Roma tar av. Reisetiden fra Firenze er rundt halvannen time. Begge stasjonene betjenes av regiontog, og hvordan en slik billett skiller seg fra et høyhastighetstog, er regnet gjennom i tog i Italia.

Vil du rundt sjøen, trenger du bil eller sykkel — busstilbudet mellom småbyene er tynt utenom skoletid. Bykjernene i Castiglione del Lago og Panicale er soner med begrenset trafikk, og boten kommer i posten via leiebilfirmaet et halvt år senere, som beskrevet i gjennomgangen av ZTL-sonene.

Tips. Legg besøket til juni eller september. I juli og august er sjøen varmest, men da kommer også italienske familier fra Perugia og Roma, og strendene i Castiglione fylles i helgene. I juni er vannet allerede badbart og bredden nesten tom.