Ponte delle Torri er 76 meter høy, 230 meter lang, og du går over den til fots. Den ble bygget på 1300-tallet som både bro og akvedukt, den hviler på ni pilarer over en trang kløft, og den har vært stengt i lange perioder etter jordskjelvene som rammet Midt-Italia i 2016. Sjekk status før du reiser — men skriv det ikke av, for etter åtte års restaurering ble den åpnet igjen.
Spoleto ligger sør i Umbria, halvannen time med tog fra Roma, og har rundt 37 000 innbyggere. Byen klatrer opp en åsside mot en festning på toppen, med den romerske og middelalderske bebyggelsen lagt oppå hverandre i lag. Den er mindre kjent blant nordmenn enn Assisi og Orvieto, og den er samtidig den av de tre som har mest igjen av flere epoker samtidig.
Er broen åpen nå?
Ja, men det er et spørsmål som er verdt å stille på nytt før hver reise. Broen ble stengt umiddelbart etter skjelvet 24. august 2016 og sto stengt i over åtte år mens den ble undersøkt og forsterket. Den åpnet igjen for gående 7. desember 2024, først bare i dagslys, og fra april 2025 uten tidsbegrensning.
Grunnen til at det bør sjekkes likevel er at Midt-Italia er et aktivt jordskjelvområde, og at bygg av denne typen stenges umiddelbart etter et skjelv av en viss størrelse mens de undersøkes. Kommunen kunngjør status, og det er den kilden som gjelder — ikke reiseguidene, som i mange år fortsatte å beskrive broen som farbar mens den ikke var det.
Er den åpen, gå den. Kløften er trang, du ser rett ned i den fra gangbanen, og på andre siden fortsetter stier inn i eikeskogen på Monteluco. Er du redd for høyder, er dette ikke et sted du overtaler deg selv til å gå.
Hva slags byggverk er det egentlig?
Både bro og vannledning. Konstruksjonen bærer en gangbane på toppen, og under den ligger en kanal som førte vann fra kildene på Monteluco inn til byen og festningen. Ni pilarer med spissbuer imellom står i kløften, og de to midterste er hule — inne i dem lå vaktrom.
Alderen er omdiskutert. Deler av fundamentet er romersk eller senantikk, mens byggverket slik det står i dag som regel dateres til midten av 1300-tallet, i sammenheng med byggeprogrammet kardinal Albornoz satte i gang da pavestaten tok kontroll over Umbria. Nederst i kløften står Fortilizio dei Mulini, et lite befestet anlegg som beskyttet vanninntaket, og som har hatt sitt eget restaureringsarbeid gående uavhengig av broen.
Byggverket har også en litterær historie. Både Goethe og en rekke reisende på 1700- og 1800-tallet skrev om det, og Goethe mente feilaktig at hele konstruksjonen var romersk — en misforståelse som lever videre i mange beskrivelser den dag i dag. Står du på gangbanen, ser du selv at murverket skifter karakter halvveis nedover pilarene.
Festningen over byen
Rocca Albornoziana er en firkantet borg med seks tårn på toppen av åsen, bygget fra 1362 og fram til slutten av århundret. Den var pavelig residens og senere fengsel — helt til 1982, noe som er uvanlig sent for et middelalderanlegg. Rommene bærer preg av det, og noen av dem viser fortsatt hvordan bygget ble brukt i moderne tid.
I dag rommer den Museo Nazionale del Ducato di Spoleto, som forteller byens historie fra langobardertiden. Utsikten fra murene går over hele Valle Umbra mot Assisi. Fra festningen går også Giro dei Condotti, en sti langs vannledningen som fortsetter rundt fjellsiden med kløften under seg. Andre anlegg av samme slag er samlet i oversikten over slott og borger i Italia.
Katedralen og maleren som ligger begravet der
Duomo di Spoleto står nede i byen, ved enden av en bred, skrå trapp som fungerer som torg. Fasaden har en gullmosaikk fra 1207 og en renessanseloggia lagt til foran den, og trappen ned mot plassen brukes som tilskuerplass under festivalen om sommeren.
Inne i apsis malte Filippo Lippi sin siste freskosyklus, om Marias liv, i årene før han døde i Spoleto i 1469. Han rakk ikke å fullføre den selv; verkstedet gjorde det ferdig. Firenze ba om å få levningene tilbake og fikk nei, og Lorenzo de' Medici bekostet i stedet en grav i kirkens høyre tverrskip, tegnet av malerens sønn Filippino Lippi. Hvordan denne perioden i italiensk maleri henger sammen, er forklart i gjennomgangen av renessansekunsten forklart for reisende.
Det langobardiske laget
Spoleto var hovedstad i et langobardisk hertugdømme fra 570-tallet til 774, og det er en periode av italiensk historie de fleste hopper over. Kirken San Salvatore utenfor bykjernen er en av de sju bygningene som i 2011 kom på UNESCOs verdensarvliste under betegnelsen langobardenes maktsteder i Italia.
Bygget er sært: en tidligkristen eller senantikk kirke ombygd i langobardertiden, med gjenbrukte romerske søyler og et fasadeuttrykk som ikke ligner noe senere. Den har vært stengt i perioder etter skjelvene og har hatt begrenset adgang under sikringsarbeid, så også her er status verdt å sjekke. Hvor den plasserer seg blant landets øvrige verdensarvsteder, står i oversikten over Italias verdensarv.
Antikken er ellers godt synlig i gatene. Byen har et romersk teater i bruk under festivalen, en triumfbue til ære for Drusus fra år 23, og et utgravd romersk bolighus rett under rådhuset.
Festivalen som fyller byen
Festival dei Due Mondi ble grunnlagt i 1958 av komponisten Gian Carlo Menotti, som ville lage en festival med ett bein i Europa og ett i USA. Den går hver sommer fra slutten av juni til midten av juli, med opera, teater, dans og konserter i katedraltrappen, det romerske teateret og en rekke mindre scener.
I de tre ukene er byen full, hotellene utsolgt og prisene høyere enn ellers. Vil du på festivalen, bestill overnatting måneder i forveien. Vil du ha byen for deg selv, kom i mai, september eller oktober i stedet — da er Spoleto stille på en måte den ikke er ellers.
Visste du? Rett utenfor jernbanestasjonen står en enorm svart stålskulptur som ser ut som et hode med to bein. Den heter Teodelapio, er laget av den amerikanske kunstneren Alexander Calder i 1962 til en skulpturutstilling under festivalen, og er oppkalt etter en langobardisk hertug. Trafikken kjører under den.
Hvordan kommer du opp i byen?
Med rulletrapp, som i Perugia. Spoleto ligger i en bratt bakke, og kommunen har bygget flere serier av rulletrapper og rullebånd fra parkeringsanleggene nede opp til de øvre bydelene. Den lengste går fra anlegget ved Ponzianina opp mot festningen, og det finnes en annen fra Posterna-siden.
De er gratis, de er en del av det ordinære gangnettet, og de sparer deg for en stigning på over hundre høydemeter med bagasje. Fra jernbanestasjonen nede går en bybuss opp til sentrum; strekningen er lang nok til at du ikke vil gå den med koffert.
Maten og skogen over byen
Umbria er en innlandsregion uten kyst, og kjøkkenet i Spoleto er deretter: gris, lam, belgfrukter, sopp og trøffel, med olivenolje i alt. Byens egen pasta heter strangozzi, en tykk, håndrullet type uten egg, servert med tomat og hvitløk eller med svart trøffel revet over. Olivenlundene i åsene rundt Spoleto og Trevi er blant de mest ansette i landet, og oljen selges direkte fra pressene om høsten — hva som er verdt pengene, er gjennomgått i artikkelen om olivenolje i Italia.
På den andre siden av kløften ligger Monteluco, en eikeskog som har vært vernet siden romersk tid — det finnes en innskrift, Lex Spoletina, som forbød hogst i lunden. Frans av Assisi grunnla et lite kloster her, og skogen er full av stier og kildevann. Det er en times stigning fra broen, eller en kort kjøretur på svingete vei, og det er den delen av Spoleto de fleste dagsturister aldri ser. Lenger øst, i Valnerina, renner elva Nera gjennom en trang dal som er det viktigste stedet i Midt-Italia for rafting og kanjoning, med utfart fra landsbyene under Marmore-fossen.
Hvor lang tid trenger du, og hvordan kommer du hit?
En full dag holder til broen, festningen, katedralen og en runde i de romerske restene. Vil du også ut til San Salvatore og opp på Monteluco, bør du bli natten over — og kveldene i Spoleto er gode, fordi byen har innbyggere nok til et normalt restaurantliv utenom festivalen.
Toget fra Roma bruker i underkant av halvannen time med direkte regiontog, og linjen fortsetter nordover mot Assisi og Perugia. Billettene og togtypene er gjennomgått i artikkelen om tog i Italia. Kommer du med bil, er den gamle bykjernen sone med begrenset trafikk, og boten kommer i posten via leiebilfirmaet et halvt år senere — se gjennomgangen av ZTL-sonene. Parker nede og ta rulletrappene.
Tips. Gå Giro dei Condotti tidlig om morgenen, før byen våkner. Stien går i skyggen på nordsiden av kløften, du har broen i profil mesteparten av veien, og du møter nesten ingen. Midt på dagen er det samme stien varm og uten skygge på returen.