Filippo og Filippino Lippi

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Filippo Lippi var munken som malte de mykeste madonnaene i Firenze på 1400-tallet, og som rømte med en nonne. Sønnen deres, Filippino Lippi, ble en av de beste malerne i neste generasjon. Far og sønn ser du best i Firenze, i Prato utenfor byen, i domkirken i Spoleto og i to kirker og et palass i Roma.

Filippo ble født i Firenze rundt 1406 og vokste opp som foreldreløs i karmelittklosteret Santa Maria del Carmine. Der så han som ung Masaccio male Brancacci-kapellet, og det preget ham for resten av livet. Han ble munk, men ikke en særlig from en, og malte for Medici-familien, for klostre og for kirker i hele Toscana. Filippino ble født i Prato i 1457 og døde i Firenze i 1504. Han lærte først av faren og deretter av farens tidligere elev Botticelli, og han endte med å fullføre det samme kapellet som hadde formet faren. Det er en familiehistorie som går rett gjennom den florentinske renessansen, og den er lettest å forstå hvis du ser dem i den rekkefølgen.

Munken og nonnen i Prato

Rundt 1456 var Filippo kapellan for nonneklosteret Santa Margherita i Prato. Der ble han forelsket i en ung nonne, Lucrezia Buti, og hun flyttet hjem til ham. Sønnen Filippino ble født året etter, og senere en datter. Etter tradisjonen fikk Cosimo de' Medici paven til å løse dem fra løftene. Vasari forteller dessuten at Cosimo en gang låste maleren inne i palasset for at han skulle gjøre ferdig et bilde, og at Filippo rømte ned med et tau av laken.

Det er gode historier, og noen av dem er pyntet. Det som er sikkert, er at Filippo malte madonnaer med ansikter som ser ut som ekte unge kvinner, ikke som helgener, og at samtiden mente modellen ofte var Lucrezia. Det er nettopp det som gjør ham verdt å se. Han tok Masaccios tunge figurer og gjorde dem lette, med gjennomsiktige slør og et lite smil, og det er den linjen Botticelli tok videre.

Uffizi: Lippina og de to englene

Det mest kjente bildet hans henger i Uffizi: Madonna med barnet og to engler, som florentinerne kaller la Lippina. Maria sitter i profil foran et vindu med landskap, og en av englene ser rett ut av bildet med et glis, som om han løfter barnet opp mot henne og synes det er morsomt. Det er et lite bilde, malt rundt 1465, og det henger i salene like før Botticelli.

Gå ikke for fort forbi. Stå foran Lippina, gå så inn til Botticellis madonnaer i neste rom, og se på sløret og hendene. Lærer og elev ligger nærmere hverandre her enn noe annet sted. I samme del av museet henger Filippos store Kroning av Maria og flere av Filippinos tavler, blant dem en tilbedelse av de tre vise menn fra 1496. Billetten koster 25 euro (2026), 16 fra klokka 16.

Prato: Salome i domkirken

Det største arbeidet Filippo laget, er freskene i koret i domkirken i Prato, med scener fra livene til Stefanus og døperen Johannes, malt over mer enn ti år fra 1452. Øverst og nederst er det helgenhistorier, men det alle ser etter, er Herodes' gjestebud på høyre vegg: Salome danser midt i bildet i en lys, flagrende kjole, og samme figur dukker opp tre ganger i samme scene. Etter tradisjonen er Salome Lucrezia, og det var her de møttes.

Prato ligger en kort tur med regionaltog fra Firenze, og byen får nesten ingen turister. Koret har hatt skiftende besøksordninger, så spør i domkirkemuseet på plassen før du går inn. Museet har Filippos store tavle med Hieronymus' begravelse fra rundt 1453. Palazzo Pretorio, byens kommunale museum noen minutter unna, har både far og sønn og tar 8 euro for voksne (2026). Det er stengt på tirsdager, så legg Prato til en annen dag.

Tips. Prato er det beste stedet å se Filippo uten kø. Kombiner domkirken og Palazzo Pretorio på en formiddag, og ta toget tilbake til Firenze til lunsj.

Hvor ser du Filippino Lippi i Firenze?

I tre kirker og ett kapell, alle i gangavstand. Det viktigste er Brancacci-kapellet i Santa Maria del Carmine i Oltrarno, der Masaccio og Masolino begynte i 1424 og Filippino fullførte veggene i 1480-årene. Han malte så nær Masaccio at det tar tid å se hvor den ene slutter og den andre begynner. Se etter de nederste scenene på høyre vegg, der Peter blir korsfestet opp ned og der Filippino satte inn portretter av folk fra sin egen tid. Kapellet tar 15 euro pluss 1 euro i forhåndssalg for voksne over 25 år, og 10 for 18–25 år (2026). Det er stengt tirsdag, åpner først klokka 13 på søndag, og besøket varer en halvtime.

I Santa Maria Novella ligger Strozzi-kapellet til høyre for koret, malt av Filippino på 1490-tallet etter et opphold i Roma. Her er han en helt annen maler: urolig, full av antikke vaser, masker og rustninger, med apostelen Filip som jager en drage ut av et tempel. Billetten koster 7,50 euro (2026). I kirken Badia Fiorentina, rett overfor Bargello, henger hans Maria som viser seg for den hellige Bernhard, og i Santo Spirito i Oltrarno står en altertavle av ham i et sidekapell. Begge kirkene er gratis å gå inn i utenom gudstjenestene.

Filippo i San Lorenzo og Medici-palasset

I kirken San Lorenzo, Medici-familiens sognekirke, henger Filippos bebudelse i Martelli-kapellet til venstre i tverrskipet. Engelen og Maria står i et rom med en lang gang bak dem, og en glassflaske med vann står på gulvet i forgrunnen, et symbol på jomfrufødselen som er lett å overse. Kirken har egen inngang ved siden av Medici-kapellene og egen billett.

Filippo malte også flere tavler til Medici-palasset, men de fleste er spredt til museer i Berlin, London og Washington. Det som er igjen i Firenze, er i hovedsak i Uffizi og i kirkene. Det er derfor det lønner seg å se ham i Prato og Spoleto: der står freskene fortsatt på veggene han malte dem på.

Hvordan skiller du far og sønn?

Se på hvor rolig bildet er. Filippos figurer sitter stille, med runde ansikter, lette slør og et mildt lys som faller jevnt over alt. Rommet rundt dem er enkelt: et vindu, en nisje, et landskap i bakgrunnen. Filippinos bilder er tettere og mer nervøse. Draperiene blafrer som i vind, fingrene er lange og bøyde, og bakgrunnen fylles med arkitektur, ornamenter og små detaljer han hadde tegnet av i ruinene i Roma.

Det enkleste stedet å se forskjellen er Uffizi, der begge henger i samme del av museet. Det mest overraskende er Brancacci-kapellet, der Filippino tvert imot tilpasset seg Masaccio så godt at mange tror alt er fra samme tid. Der er det portrettene av samtidige florentinere i de nederste feltene som avslører ham.

Spoleto: den siste freskosyklusen og graven

Filippo ble kalt til Spoleto for å male apsis i domkirken, med scener fra Marias liv. Han døde der i 1469 før arbeidet var ferdig, og verkstedet med Filippino fullførte det. Øverst i halvkuppelen kroner Kristus Maria, omgitt av engler, profeter og sibyller, og nede ved bebudelsen og døden står folk i hverdagsklær. Filippo har malt seg selv blant tilskuerne i hvit munkekappe.

Firenze ba om å få levningene hans hjem og fikk nei. Lorenzo de' Medici betalte i stedet for en grav i domkirken, tegnet av Filippino, og den står der fortsatt. Domkirken i Spoleto ligger nederst i en lang trapp fra den øvre byen, med plassen foran som en scene, og den er en god grunn til å legge inn en stopp mellom Assisi og Roma.

Er det Lippi i Roma verdt en omvei?

Ja, særlig Filippino. I kirken Santa Maria sopra Minerva, like bak Pantheon, malte han Carafa-kapellet til høyre for høyalteret mellom 1488 og 1493, med Thomas Aquinas og en himmelfart der englene spiller instrumenter i ring rundt Maria. Det er den største samlingen av hans arbeid utenfor Firenze, og kirken er gratis. Lyset er ofte svakt, så gå dit en klar formiddag.

I Palazzo Barberini henger to av Filippos tidlige tavler: Tarquinia-madonnaen fra 1437, der Maria sitter i et rom med vindu og utsikt som en nederlandsk interiørscene, og en bebudelse med to givere. Galleriet tar 15 euro (2026) og har i tillegg Rafael og Caravaggio, så det er sjelden bare Lippi som er grunnen til at folk går dit.

Har du bare én dag til Lippi-familien, ta Brancacci-kapellet om morgenen, Lippina i Uffizi fra klokka 16 og Strozzi-kapellet imellom. Da ser du både Masaccio, faren og sønnen innenfor samme bykjerne, og Prato kan vente til neste tur.