Donatello

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Donatello var den billedhuggeren som startet renessansen i Firenze, en generasjon før Leonardo og to før Michelangelo. De fleste verkene hans står fortsatt i byen, fordelt på fem–seks steder innenfor ti minutters gange, og de viktigste ser du i Bargello, i domkirkemuseet og i Orsanmichele. Utenfor Firenze er Padova det eneste stedet du bør reise til for hans skyld.

Han het Donato di Niccolò di Betto Bardi, ble født i Firenze rundt 1386 og døde der i 1466. Han arbeidet i marmor, bronse, tre og terrakotta, og han gjorde noe nytt i alle fire. Figurene hans står på bakken med vekten på ett bein, de har ansikter som ser ut som ekte mennesker, og flere av dem er stygge med vilje. Det er grunnen til at han betyr så mye: han gikk bort fra den pene, gotiske figuren før nesten noen andre gjorde det. Uten ham hadde renessansekunsten i Firenze sett annerledes ut, og det er derfor han er nøkkelen til resten av perioden.

Hvorfor Donatello er verdt å lete etter

Michelangelo er navnet folk reiser for, men mye av det han gjorde, hadde Donatello gjort først. Den første frittstående nakne bronsefiguren siden antikken, den første store rytterstatuen i bronse siden romertiden, og relieffer med dybde som ser ut som et scenerom: alt dette er hans. Han var også den første som lot en helgen se utslitt og gammel ut, og det var ikke alle oppdragsgiverne som likte det.

Det gjør ham til en god inngang til renessansen for folk som ikke er spesielt interessert i maleri. Skulptur står i rommet, du kan gå rundt den, og forskjellen mellom en figur fra 1400 og en fra 1430 er lettere å se i stein enn på et lerret. Det er også mye mindre kø foran Donatello enn foran Botticelli.

Hvor står Donatellos David?

I Bargello, Firenzes nasjonale skulpturmuseum, i den store salen i andre etasje. Der står begge hans Davider: den unge, nakne gutten i bronse med gjeterhatt og sverd, og den eldre marmorfiguren ved siden av. Bronsefiguren regnes som den første frittstående nakenfiguren siden antikken, og den er det motsatte av Michelangelos: liten, myk og nesten sjenert. Salen rommer også originalen til Sankt Georg fra Orsanmichele og løven Marzocco fra rådhusplassen.

Billetten koster 12 euro (2026), museet er stengt på mandager, og kø er det nesten aldri. Sett av minst en time i Bargello, fordi konkurranseplatene fra 1401 og salene rundt er like gode som Donatello-salen. Bronse-David er grunnen til at du går inn, men den lille leende bronsegutten som museet kaller Amore-Attis, er den figuren folk husker.

Domkirkemuseet: Magdalena og de skallete profetene

Museo dell'Opera del Duomo, bak katedralen, har de mest personlige verkene hans. Maria Magdalena i tre er en utmagret, gammel kvinne dekket av sitt eget hår, laget for dåpskapellet, og hun er det mest urovekkende han laget. I samme museum står profetfigurene han hogget til klokketårnet, blant dem den skallete profeten som firentinerne kalte lo Zuccone (gresskarhodet), og sangerlekteren med dansende barn i marmor og mosaikk.

Museet inngår i passene for domkirkeanlegget, og du trenger ikke det dyreste passet for å komme inn. Bare det dyreste passet til Duomo i Firenze gir kuppelen, og for museet alene er det billigste nok. Vi oppgir ikke passprisene her, fordi vi ikke har fått lest dem hos utstederen i 2026. Museet har sjelden kø, og det er et av de beste i byen.

Orsanmichele og Palazzo Vecchio

Orsanmichele var kornlager og kirke på samme tid, og laugene i byen konkurrerte om å sette de beste statuene i nisjene på utsiden. Donatello laget flere av dem. Figurene ute i dag er kopier; originalene står i museet i etasjene over, der Donatellos Markus står blant arbeider av Ghiberti, Verrocchio og Giambologna. Billetten koster 10 euro (2026), og museet er åpent tirsdag til søndag 8.30–18.30. Den forgylte bronsefiguren av Ludvig av Toulouse, som han laget til en av nisjene, står i dag ved Santa Croce.

I Palazzo Vecchio står originalen til Judit og Holofernes, bronsegruppen der enken løfter sverdet over den berusede generalen. Den sto en gang i Medici-palasset, ble tatt av byen etter at familien ble jaget ut i 1494, og står nå inne i Sala dei Gigli. Kopien ute på plassen er den folk fotograferer. Billetten til palasset koster 18 euro (2026).

San Lorenzo og Santa Croce

Donatello er begravet i San Lorenzo, Medici-familiens kirke, og det er der hans siste arbeid står: to bronseprekestoler med scener fra lidelseshistorien, trange, mørke og fulle av folk. Han døde før de var ferdige, og elevene fullførte dem. I det gamle sakristiet ved siden av laget han rundmedaljongene og dørene. Kirken ligger vegg i vegg med Medici-kapellene, men har egen inngang.

I Santa Croce står Bebudelsen i grå sandstein med forgylling, en stille scene der Maria vender seg bort fra engelen, og trekrusifikset som etter Vasari fikk Brunelleschi til å kalle Kristus hans en bonde på korset. Billetten til Santa Croce koster 10 euro (2026), og Donatello er en god grunn til å gå inn, sammen med Giotto og gravene.

Hvordan kjenner du igjen en Donatello?

Se på føttene og ansiktet. Figurene hans står med vekten på det ene beinet og hoften skjøvet ut, slik antikke statuer gjorde, og ansiktene er personer, ikke typer. Profetene er skallete, rynkete og sure; Magdalena er tannløs; Judit ser mer bestemt enn triumferende ut. Der de gotiske figurene rundt ham er pene og like, er hans ulike og ofte ubehagelige.

Det andre kjennetegnet er det flate relieffet, som italienerne kaller stiacciato (klemt). Han skar motivet bare noen millimeter dypt og lot likevel bakgrunnen forsvinne bakover, med bygninger og landskap i perspektiv. Under statuen av Sankt Georg i Bargello ser du dragekampen gjort på denne måten, og det er et av de første eksemplene på sentralperspektiv i Europa. Når du har sett det én gang, ser du det overalt i byen, også hos dem som lærte av ham.

Det tredje er at han ikke pusset alt glatt. Særlig de sene bronsene, prekestolene i San Lorenzo og Johannes i Siena, har grove, nesten skitne overflater. Det var et valg, og det var det samtiden syntes var vanskeligst å godta.

Hva koster det å se det viktigste?

Bargello og Orsanmichele alene koster 22 euro (2026). Museumsgruppen de tilhører, selger også en samlebillett til 38 euro som gjelder i 72 timer og dekker Accademia, Bargello, Medici-kapellene, Orsanmichele og Palazzo Davanzati. Skal du se David hos både Donatello og Michelangelo, er det den billetten du bør kjøpe. Under 18 år går du gratis inn på begge, og nordmenn fra 18 til og med 24 år får som regel den reduserte billetten til 2 euro mot pass.

Legger du til Palazzo Vecchio og Santa Croce, er du oppe i 50 euro for de fire stedene med enkeltbilletter, før domkirkemuseet. Det lønner seg sjelden å kjøpe Firenze Card for Donatellos skyld. Mandag er dårlig dag for denne ruten, fordi Bargello og Orsanmichele begge er stengt.

Donatello utenfor Firenze

Padova er det viktigste. På plassen foran Antonius-basilikaen står rytterstatuen av leiesoldatføreren Gattamelata fra 1453, den første store rytterstatuen i bronse siden antikken, og inne i basilikaen har høyalteret hans bronsefigurer og relieffer fra 1440-tallet. Kombiner det med Giottos Scrovegni-kapell i samme by, så har du en av de beste kunstdagene i Nord-Italia. Kapellet må bestilles på forhånd, så legg Padova til en dag der du har billett dit.

I Siena står en av hans sene bronser, døperen Johannes, i et kapell i domkirken, og i Venezia står en annen Johannes, utskåret i tre, i Frari-kirken i San Polo. I Napoli har kirken Sant'Angelo a Nilo, like ved Spaccanapoli, et gravmæle han laget sammen med kompanjongen Michelozzo, med et tynt marmorrelieff av hans hånd. Ingen av disse er verdt en egen reise, men alle er verdt en omvei når du først er i byen.

Tips. Vil du forstå Michelangelo, begynn med Donatello. Gå fra bronse-David i Bargello til marmor-David i Accademia samme formiddag, og du ser seksti års utvikling i to rom. Deretter er Medici-kapellene neste naturlige stopp for Michelangelo i Italia.