Masaccio var maleren som gjorde for maleriet det Donatello gjorde for skulpturen: han ga figurene vekt, skygge og et rom å stå i. Han døde før han fylte 27, og nesten alt viktig han rakk å male, kan du se på to steder i Firenze: Treenigheten i Santa Maria Novella og freskene i Brancacci-kapellet i Oltrarno. Begge er billigere og roligere enn Uffizi, og de forklarer Uffizi bedre enn noen guide.
Han het Tommaso di ser Giovanni og ble født i 1401 i San Giovanni Valdarno, en liten by mellom Firenze og Arezzo. Kallenavnet Masaccio betyr omtrent «klossete Tommaso» eller «slurvete Tommaso», og ifølge Vasari fikk han det fordi han ikke brydde seg om klær, penger eller noe annet enn maleriet. Karrieren hans varte i rundt seks år. Likevel regnes han som den første store maleren i renessansen, og de som kom etter ham, fra Filippo Lippi til Michelangelo, gikk til veggene hans for å lære.
Hva var det Masaccio gjorde som var nytt?
Tre ting, og alle tre ser du med en gang når du står foran ham. Figurene har tyngde: de står på bakken med vekten på ett bein, og kroppene under klærne er der. Lyset kommer fra én kant, slik det gjør i virkeligheten, og figurene kaster skygger. Og rommet de står i er konstruert etter de matematiske perspektivreglene vennen hans Brunelleschi hadde utviklet, slik at gulv, vegger og hvelv trekker mot ett forsvinningspunkt.
Ingen av delene var helt ukjent hver for seg. Giotto hadde gitt figurene volum hundre år tidligere, og Donatello lot statuene sine stå med vekten på ett bein i de samme årene. Det Masaccio gjorde, var å sette det sammen i maleri, i stor skala og på en vegg i en kirke der alle kunne se det. Sammenlignet med de forgylte, flate altertavlene som hang rundt, var det et sjokk. Det er grunnen til at renessansekunsten ofte fortelles som om den begynner her.
Treenigheten i Santa Maria Novella
Den mest berømte enkeltfresken hans står på venstre langvegg i Santa Maria Novella, kirken rett ved hovedstasjonen, og den er malt rundt 1427. Gud Fader står bak korset og holder det, Den hellige ånd svever som en due mellom dem, og Maria og Johannes står på hver side. Alt er satt inn i et malt kapell med kassettert tønnehvelv, så overbevisende at folk på 1400-tallet trodde det var en nisje hugget inn i muren.
Se nederst. Utenfor kapellet kneler de to giverne som betalte, i samtidsklær og i samme størrelse som helgenene, noe som var nytt. Under dem ligger et skjelett på en sarkofag med en innskrift: det du er, var jeg en gang, og det jeg er, skal du bli. Stå litt unna, midt foran fresken i øyehøyde med Kristi føtter, så ser du hvordan hvelvet trekker innover. Kirken koster 7,50 euro (2026), og det er en av de billigste store opplevelsene i Firenze.
Brancacci-kapellet: freskene malerne kom for å studere
Kapellet ligger i tverrskipet i kirken Santa Maria del Carmine i Oltrarno, og det er det viktigste stedet å se ham. Kjøpmannen Felice Brancacci bestilte i 1423 en syklus om apostelen Peters liv, og den ble malt av to menn: den eldre, elegante Masolino og den unge Masaccio. Arbeidet stoppet i 1427 og ble ikke tatt opp igjen av noen av dem, og veggene ble stående halvferdige i et halvt århundre til Filippino Lippi fullførte dem i 1481–83.
Det er derfor kapellet er så lærerikt. Du har tre malere på samme vegger, og forskjellen er tydelig når du vet hva du skal se etter. Masolinos Adam og Eva før syndefallet, på den ene inngangspilaren, er pene og vektløse. Masaccios Utdrivelsen fra paradiset, på pilaren overfor, viser to nakne mennesker som går ut av porten mens de gråter; Eva skriker med åpen munn, Adam skjuler ansiktet i hendene. Det finnes ikke noe i europeisk maleri før dette som ligner.
Skattepengene og de andre scenene
Den store scenen øverst på venstre vegg, Skattepengene, er Masaccios hovedverk. Kristus og apostlene står i en ring i et landskap med lys fra høyre, slik lyset faktisk faller inn gjennom kapellets vindu. Peter opptrer tre ganger i samme bilde: i midten, ved vannet der han finner mynten i fiskens munn, og til høyre der han betaler skatteinnkreveren. Lenger nede ser du Peter som helbreder syke med skyggen sin, med vanlige florentinske gater og ansikter som bakgrunn. Det var dette unge malere kom for å tegne av, og Filippo Lippi, som vokste opp i klosteret ved siden av, var blant de første.
Hva koster Brancacci-kapellet, og når er det åpent?
Billetten koster 15 euro for voksne over 25 år og 10 euro for 18–25 år, pluss 1 euro i forhåndssalg (2026). Kapellet drives av Comune di Firenze, og den reduserte prisen har ikke noe krav om statsborgerskap. Det er åpent alle dager unntatt tirsdag, 10–17, og søndag 13–17, med siste innslipp 45 minutter før stengetid. Billetten kjøpes for dag og klokkeslett, og rommet er så lite at et besøk sjelden varer mer enn en halvtime. Bestill på forhånd i høysesongen.
Prisen er høy for et rom, og det er den vanligste innvendingen. Det er likevel det kapellet du bør prioritere hvis du bare har tid til én ting i Oltrarno. Merk at kommunens billettoversikt viser den reduserte prisen på 10 euro som «fra»-pris; full pris står bare på kapellets egen side. Lørdag til mandag selges også en kombibillett med Fondazione Salvatore Romano, en liten skulptursamling ved Santo Spirito.
Hvor ellers finner du Masaccio?
Utenfor de to kirkene i Firenze er det lite, og det meste er spredt. Pisa-polyptyken han malte i 1426 for karmelittene i Pisa, ble delt opp og solgt på 1700-tallet, og delene henger i dag i flere land. Oversikten under viser det du realistisk kan nå på en Italia-reise.
| Sted | Verk | Merknad |
|---|---|---|
| Santa Maria Novella, Firenze | Treenigheten | 7,50 euro (2026) |
| Brancacci-kapellet, Firenze | Freskene om Peter | 15 euro + 1 (2026), stengt tirsdag |
| Uffizi, Firenze | Anna Metterza (med Masolino) og en liten madonna | Henger blant de tidlige tavlene |
| Capodimonte, Napoli | Korsfestelsen fra Pisa-polyptyken | Toppfeltet med Maria Magdalena i rødt |
| Museo di San Matteo, Pisa | Apostelen Paulus fra samme polyptyk | Lite besøkt |
| Cascia di Reggello, Valdarno | San Giovenale-triptyken | Hans tidligste kjente verk, i et lite kirkemuseum |
I Uffizi er Masaccio lett å gå forbi, fordi rommene med tidlige tavler kommer før Botticelli og de fleste skynder seg gjennom. Anna Metterza er et samarbeid med Masolino, og det er lett å se hvem som malte hva: Marias og barnets tunge, faste kropper er Masaccios. Korsfestelsen i Capodimonte er et av få verk av ham sør for Toscana, og den er laget for å ses nedenfra, slik at Kristus mangler hals sett rett forfra.
Arvingene: fra Fra Angelico til Piero
Det enkleste beviset på hvor mye Masaccio betydde, er å se hva de nærmeste etter ham gjorde med det. Fra Angelico, som var noen år eldre, tok perspektivet og de faste figurene inn i sine lyse, stille fresker i San Marco-klosteret bare ti år senere, men uten Masaccios tyngde og uten gråten. Filippo Lippi gjorde figurene lettere og vakrere. Og en generasjon senere tok Piero della Francesca den matematiske siden videre, med rom som er enda strengere bygget og lys som er enda klarere; hans fresker i Arezzo er det naturlige neste stedet for den som har fått smaken.
Det er derfor Piero della Francesca og Masaccio ofte nevnes i samme åndedrag, selv om de aldri møttes. Den ene fant reglene, den andre gjorde dem til et eget språk. Ser du dem etter hverandre, fra Treenigheten til Arezzo, ser du en tråd i 1400-tallets maleri som er lettere å følge enn Uffizi-salene i rekkefølge.
Hvorfor døde han så ung?
Ingen vet. Masaccio reiste til Roma i 1428, sannsynligvis for å arbeide sammen med Masolino på et oppdrag der, og døde i løpet av året, i midten av tjueårene. Det verserte rykter om forgiftning allerede den gangen, men det finnes ikke noe belegg for dem. Han etterlot seg gjeld, og familien hans skrev senere i skattemeldingen at han var død i Roma uten at de visste mer.
Det er vanskelig å tenke seg hva han ville ha gjort med tretti år til. Det han rakk, er få nok til at du kan se alt på en halv dag. Den beste rekkefølgen er Treenigheten om morgenen, Brancacci-kapellet etter lunsj og Uffizi fra klokken 16, når billetten er billigere. Da ser du ham før du ser alle som lærte av ham, og det er hele poenget.