Canova

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Antonio Canova var den mest berømte billedhuggeren i Europa rundt år 1800, mesteren bak den hvite, glatte marmoren som kalles nyklassisisme. Hans mest kjente verk i Italia er Paolina Borghese i Roma, men stedet som forklarer ham best, er fødebyen Possagno i Veneto, der museet har de originale gipsmodellene til nesten alt han laget.

Han ble født i Possagno 1. november 1757 og døde i Venezia 13. oktober 1822. Faren var steinhugger, og det var bestefaren som satte ham i lære, først i nærheten av Asolo og deretter i Venezia. Som ung mann flyttet han til Roma, og der ble han værende det meste av livet. Keisere, paver og engelske lorder sto i kø for å få en statue av ham, og da han døde, var han så berømt at hjertet hans fikk sitt eget gravmæle.

Hva gjorde Canova annerledes?

Han vendte tilbake til antikken etter barokken. Der Bernini og barokken hadde marmor i bevegelse, med flagrende kapper og figurer midt i et skrik, ville Canova ha ro, balanse og glatte overflater. Figurene hans står stille eller ligger, og de ser ut til å være laget av noe mykere enn stein. Han arbeidet overflaten med pimpstein og la på voks, og etter samtidige beretninger viste han statuene fram i fakkellys om kvelden, slik at huden skulle se varm ut.

Det er lett å synes at det blir søtt, og mange gjør det. Men når du står foran et av de store verkene, ser du hvor presist det er: hvor tynn marmoren er i en hånd, hvordan et puteverk sykker inn under en albue. Det er håndverk på et nivå få har nådd siden.

Det er også verdt å vite at han ikke hogget alt selv. Verkstedet i Roma hadde mange medarbeidere som grovhogg blokkene etter gipsmodellen, og Canova tok over mot slutten, når overflaten skulle gis det siste strøket. Det var vanlig praksis, og det forklarer hvordan én mann kunne levere så mange store verk. Når du ser samme figur i to museer, er den ene ofte en senere versjon fra verkstedet.

Possagno: gipsmodellene og tempelet

Museet i Possagno består av fødehuset og Gypsotheca, gipssamlingen, som museet selv kaller den største i Europa. Canova laget først en modell i leire, deretter en gipsmodell i full størrelse, og den ble overført punkt for punkt til marmoren. Gipsmodellene ble værende i verkstedet, og etter hans død ble de fraktet hit. Det betyr at du i ett rom ser figurer hvis marmorversjoner står i St. Petersburg, London, Paris og Roma.

Bygningen er en del av opplevelsen. Den eldste delen er en lang hall med lys fra takvinduer, og etter at museet ble skadet under bombardementet i 1917, fikk arkitekten Carlo Scarpa i oppdrag å utvide det. Tilbygget hans fra 1955–57, med vinduer som slipper lyset ned i hjørnene, er en av de mest beundrede museumsbygningene i Italia, og mange kommer like mye for Scarpa som for Canova. Se etter de små leirskissene; de er Canovas egne hender, før verkstedet tok over.

Over landsbyen ligger Tempio Canoviano, sognekirken han selv tegnet som et romersk tempel med søylehall foran. Arbeidene startet i 1819, og han døde før den sto ferdig. Han ligger begravet der.

Hva koster museet i Possagno, og når er det åpent?

Full billett koster 13 euro, redusert 10 euro og familiebillett for to foreldre og barn under 18 koster 25 euro, etter museets egen side i september 2026. Redusert pris gjelder blant annet studenter til og med 25 år og besøkende over 65. Barn til og med 6 år går gratis. Museet er en privat stiftelse, så den statlige 2-eurosbilletten gjelder ikke.

Museet er åpent tirsdag til fredag 9.30–18 og lørdag, søndag og helligdager 9.30–19, med siste innslipp en time før stenging. Det er stengt på mandager som ikke er helligdager, og på første juledag, første nyttårsdag og første påskedag. Planlegg halvannen til to timer, og legg til tempelet etterpå.

Uten bil blir det vanskelig. Possagno ligger ved foten av Monte Grappa, og kollektivtilbudet er tynt. Det realistiske opplegget er leiebil og en dag som kombinerer Possagno med småbyene Bassano og Asolo, som begge ligger i nærheten.

Er det verdt å reise til Possagno?

Ja, hvis du er interessert i skulptur, og særlig hvis du har bil i Veneto uansett. Possagno er det eneste stedet der du ser hele Canova på én gang, og det er et helt annet møte enn med marmorverkene. Gipsen er matt og hvit, uten den glansen som gjør marmoren søt, og du ser de små merkene som verkstedet brukte til å overføre målene. Det gjør statuene til arbeidsredskaper, og det gjør dem mer interessante.

Nei, hvis du bare har noen dager i Venezia og ikke har bil. Da er Museo Correr og Frari nok, og du bruker dagen bedre i byen. Turen er heller ikke verdt det for barn som ikke bryr seg om statuer: det er få ting å gjøre i landsbyen ellers, og museet er stille og krever at man går rolig.

Beste tidspunkt er en hverdag utenom ferier, når skoleklassene er borte og du har Scarpa-fløyen for deg selv. Kombiner med lunsj i Asolo, som er en av de fineste småbyene i området, og kjør tilbake via Bassano del Grappa med den gamle trebroen. Da har du en hel dag som ikke ligner på resten av en Veneto-reise.

Canova i Venezia

Venezia var der han lærte faget, og byen har både ungdomsverkene og graven hans. I Museo Correr, med inngang fra Markusplassen, står to av de tidligste arbeidene: Orfeus og Eurydike, og Daidalos og Ikaros fra 1779, der faren fester vingene på sønnen. Det er stor forskjell på dem og det han laget i Roma senere, og det er nettopp det som gjør dem interessante.

I Frari-kirken i San Polo står gravmælet hans, en hvit marmorpyramide med en åpen dør og sørgende figurer på vei inn. Canova hadde tegnet den som gravmæle for Tizian, men den ble aldri bygget for ham. Elevene brukte tegningen til sin læremesters minnesmerke, og der ligger hjertet hans. Tizians eget gravmæle står rett overfor, så du ser begge i samme blikk.

Mange lander også på flyplassen som bærer navnet hans, Treviso Antonio Canova. Treviso ligger nærmere Possagno enn Venezia gjør, og fra Treviso er det en rimelig kjøretur med leiebil.

Canova i Roma og Vatikanet

I Galleria Borghese ligger Paolina Borghese, Napoleons søster, halvnaken på en sofa som Venus. Det er hans mest kjente verk i Italia, og det står i første rom du kommer inn i. Billetten til Galleria Borghese koster 16 euro pluss 2 i obligatorisk gebyr (2026), og den må bestilles på forhånd. Paolina er en oppvarming før Bernini, men det er verdt å se henne før du går videre.

I Peterskirken står gravmælet over pave Klemens XIII fra 1792 og monumentet over de landflyktige Stuart-kongene, og i krypten portrettet av Pius VI. De er lette å overse i det enorme rommet, så se etter dem med vilje når du er i Vatikanet. Canova hadde verkstedet sitt i Roma i flere tiår, og mye av byens 1800-tallsskulptur er laget av elevene hans.

Firenze, Milano og Comosjøen

I Firenze står Venus Italica i Galleria Palatina i Palazzo Pitti. Den ble bestilt som erstatning for Venus Medici, som Napoleon hadde tatt med til Paris. Billetten til Palazzo Pitti koster 16 euro (2026). I Santa Croce står gravmælet over dikteren Vittorio Alfieri fra 1806–10, en sørgende kvinne som skal forestille Italia.

Det er ikke tilfeldig at han laget både Paolina og Venus-erstatningen. Canova stod nær Napoleon, og etter keiserens fall i 1815 var det han som ble sendt til Paris for å forhandle fram at kunstskattene som var tatt fra Italia, skulle leveres tilbake. Mye av det som henger i italienske museer i dag, kom hjem takket være ham, etter at Napoleon i Italia hadde fylt vognene sine med det beste landet hadde.

I Brera i Milano står en bronsestatue av Napoleon som fredsbringende Mars midt i gårdsplassen, støpt etter Canovas marmor. Ved Comosjøen har Villa Carlotta i Tremezzo en samling nyklassisk skulptur med arbeider av og etter Canova, og den er en god grunn til å gå inn i huset og ikke bare i hagen.