Båten er transportmiddelet på Comosjøen. Bilen er en byrde. Det er den ene innsikten som avgjør om ferien blir god eller frustrerende, for veiene langs bredden er smale, stengt av murer på begge sider og fulle av busser, mens rutebåtene går kryss og tvers over vannet og legger til midt i landsbyene.
Sjøen ligger en snau time nord for Milano og går 410 meter ned på det dypeste. Det gjør den til Italias dypeste innsjø — bunnen ligger godt under havnivå — selv om den i areal er mindre enn både Gardasjøen og Lago Maggiore. Fjellsidene stiger bratt opp fra vannet nesten hele veien rundt, og det er derfor stedene her er små, tettbygde og klemt inn mellom vannet og fjellet.
Formen: en opp-ned Y
Comosjøen har form som en opp-ned Y. Fra nord kommer én lang arm sørover, og omtrent midtveis deler den seg i to: en vestlig arm som ender i byen Como, og en østlig som ender i byen Lecco. I selve gaffelen, på nesset mellom armene, ligger Bellagio.
Denne formen er hele forklaringen på hvordan man reiser her. De tre stedene rundt gaffelen — Bellagio, Varenna og Menaggio — ligger i trekant med bare noen kilometer vann mellom seg, og de er knyttet sammen med hyppige ferger. Nordover blir sjøen villere og roligere, sørover blir den mer bebygd. Lecco-armen har nesten ingen turister og er en helt annen ferie enn den vestlige.
Como by, og hva du gjør der
Como er en ordentlig by med rundt åtti tusen innbyggere, ikke en feriestasjon, og den ble rik på silke. Domkirken er en blanding av gotikk og renessanse med marmorfasade, og på plassen ved vannet står Tempio Voltiano, et museum for fysikeren Alessandro Volta, som ble født her og har gitt navn til volt.
Byen er også Italias viktigste sted for rasjonalistisk arkitektur fra mellomkrigstiden, og bygningene til Giuseppe Terragni står fortsatt. Det du bør gjøre, er å ta kabelbanen opp til Brunate: 3,60 euro én vei og 7,20 euro tur-retur i 2026, sju minutter opp, og en utsikt der du ser hele den sørlige armen og fjellene bak. Ellers er Como først og fremst det stedet du ankommer og reiser videre fra.
Midtsjøen: Bellagio, Varenna, Menaggio og Tremezzina
Her ligger de fire stedene folk kommer for. Bellagio ytterst på nesset er den mest kjente, med bratte trappegater og utsikt ned begge armene. Varenna på østbredden er mindre, har en gangvei festet til klippen langs vannet og — viktigst — sin egen togstasjon. Menaggio på vestbredden er den mest praktiske av dem: en vanlig småby med torg, rimeligere overnatting og ferger til begge de andre.
Rett sør for Menaggio ligger kommunen Tremezzina, som rommer to av sjøens store hager. Det er også her fjellsiden er slakest, og der villaene ligger tettest. Vil du gå, starter flere merkede stier fra Menaggio og opp i fjellet, og den gamle stien Greenway del Lago di Como følger vestbredden gjennom landsbyene på et par timer.
Villaene som er verdt billetten
Villa del Balbianello på et nes ved Lenno er den vakreste. Den ligger på en odde med terrasser ned mot vannet, og loggiaen med det formklipte treet er det bildet folk kjenner igjen. I 2026 kostet hagen 15 euro og hagen med omvisning i huset 25 euro. Du kommer dit til fots på rundt 25 minutter fra Lenno eller med taxibåt — det går ingen vei helt fram. Stedet er stengt enkelte ukedager, så sjekk før du legger dagen etter det.
Villa Carlotta i Tremezzo er den andre store: en botanisk hage i etasjer opp fjellsiden, med rododendron og asalea i mai og en samling skulpturer inne, blant dem arbeider av Canova. Villa Monastero i Varenna har en lang hage langs vannet med sitrustrær og statuer. Og i Bellagio ligger hagen ved Villa Melzi, som kostet 10 euro i 2026.
Visste du? Nesset der Bellagio ligger heter Punta Spartivento — «punktet som deler vinden». Navnet er ikke poetisk pynt: nordavinden som kommer ned den lange armen treffer nesset og deles i to, og seilerne på sjøen forholder seg fortsatt til det.
Båtrutene: slik henger sjøen sammen
Det går tre slags båter. De vanlige rutebåtene stopper overalt og bruker tid — fra Como til Bellagio tar det godt over to timer. Hurtigbåtene går samme strekning på under halvparten, men koster et tillegg. Og bilfergene går i trekanten mellom Varenna, Bellagio, Menaggio og Cadenabbia, hyppig hele dagen, og tar både passasjerer og biler.
Det er trekanten som er nøkkelen. Bor du et av de tre stedene, kan du bruke de andre to som om de var nabolag, og en overfart tar et kvarter. Skal du bevege deg langs hele sjøen, lønner et dagskort seg fort. Et vanlig dagskort for sone 7, som dekker strekningen Como–Varenna, kostet 29,50 euro for voksne i 2026. Kjøpte du det sammen med en Trenitalia-billett, kostet det samme kortet 23,60 euro, en pris som gjaldt til 30. september 2026 — og det finnes dyrere kort som dekker hele sjøen med hurtigbåtene inkludert.
Rutene er kraftig redusert utenom sesongen, og noen forbindelser går ikke i det hele tatt om vinteren. Sjekk rutetabellen for den datoen du faktisk skal reise, ikke sommertabellen. Hvordan båtturer fungerer ellers i landet, står i oversikten over båtturer i Italia.
Hvorfor er bilen en byrde her?
Fordi veien langs vestbredden, den gamle Via Regina, er én bilbredde bredere enn den trenger å være og går mellom steinmurer i kilometervis. Der møter du rutebusser, lastebiler og syklister, og du kan ikke svinge unna. Strekninger som ser ut som tjue minutter på kartet, tar førti på en lørdag i juli.
Så kommer parkeringen. Bellagio og Varenna har svært få plasser, de er dyre, og de er fulle fra formiddagen. De historiske kjernene er dessuten stengt for gjennomkjøring, og et feiltrinn ender med en bot i posten et halvt år senere — mekanikken står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir. Og i august står bilkøen til fergene lenger enn de fleste tror.
Anbefalingen er derfor enkel: kom med tog til Varenna eller Como, bo ved en fergebrygge, og bruk båten. Trenger du bil for å komme deg videre etterpå, hent den den dagen du drar. Togforbindelsene inn står i tog i Italia, og hvis du likevel skal ha bil, i leiebil i Italia.
Hva koster Comosjøen?
Mer enn Gardasjøen, og det skal sies rett ut. Overnatting, restaurantregninger og båtbilletter ligger jevnt over høyere, utvalget av rimelige familiehoteller og campingplasser er mye smalere, og i Bellagio og Tremezzina er det knapt et mellomsjikt i det hele tatt. Berømmelsen har gjort sitt: en rekke internasjonale kjendiser har eiendom her, og det har løftet prisnivået i landsbyene rundt.
Gardasjøen er samtidig langt mer barnevennlig — flatere, varmere, med badeplasser, campingplasser og fornøyelsesparker som Comosjøen rett og slett ikke har. Har du barn under ti, er valget i praksis avgjort. Hele avveiningen mellom de to har vi gjort i artikkelen Gardasjøen eller Comosjøen?, og alternativet lenger vest i Lago Maggiore og Borromeo-øyene.
Når bør du reise?
Ved Comosjøen er det mai og september som gjelder. Hagene står i blomst i mai, båtene går i full rute, og det er varmt nok til å sitte ute om kvelden uten at landsbygatene er fulle. Juni til august er høysesong med fulle ferger, dyre rom og kø ved villaene, og en dag i Bellagio i august er en dag i trengsel.
Fra november til mars stenger det meste: villaene, mange hoteller og flere båtruter. Como by lever hele året, men resten av sjøen gjør det ikke. Hvordan sesongene ellers fordeler seg, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia.
Hvor bør du bo?
Varenna hvis du kommer med tog og vil ha det enkelt: stasjonen ligger like ved, fergene går til begge de andre stedene, og landsbyen er liten nok til å gå på fem minutter. Menaggio hvis du vil ha mest for pengene og et sted som fungerer som en by. Bellagio hvis utsikten er det viktigste og budsjettet tåler det. Como hvis du vil ha rimelige rom, restauranter i alle prisklasser og togforbindelse — men da bor du i en by, ikke ved en innsjø.
Med barn er Comosjøen krevende. Det er få strender, vannet er kaldt, og trappegatene er tunge med vogn. Velger du å komme likevel, bo i Menaggio eller på vestbredden nord for Tremezzina, der det finnes noen få badeplasser og et par campingplasser, og regn med at dagene handler om båtturer framfor bading. Alternativene for familier er samlet i Italia med barn.
Lecco-armen og resten av sjøen
Den østlige armen mot Lecco er sjøens minst besøkte del, og den er brattere og villere enn den vestlige. Lecco selv er en industriby med fjellene rett bak, og den er stedet Alessandro Manzoni la handlingen i den italienske nasjonalromanen. Herfra går det stier opp i Grigne-massivet, og prisene er en helt annen verden enn i Bellagio.
Nordenden ved Colico, Domaso og Gravedona er den delen av sjøen som fortsatt har vind, vann og plass. Det er her brettseilerne holder til, det er billigere enn midtsjøen, og landsbyene har romanske kirker fra 1100-tallet som nesten ingen stopper for. Skal du bare på dagstur fra Milano, rekker du derimot ikke lenger nord enn til midtsjøen — se hvordan turen legges opp i dagsturene fra Milano.