Lecco er byen i sørenden av Comosjøens østlige arm: en vanlig lombardisk industriby med fjellvegger rett bak husene, en lang strandpromenade og rutebåt til Bellagio. Den er rimeligere enn landsbyene midt på sjøen, har direkte tog fra Milano, og er stedet Alessandro Manzoni la handlingen i Italias mest leste roman. De fleste reisende kjører forbi. Det er ikke alltid riktig.
Comosjøen har form som en opp-ned Y, og Lecco ligger ved enden av det høyre beinet. Der Como-armen i vest er full av villaer og hoteller, er Lecco-armen smalere, brattere og mer hverdagslig, med små steder som Mandello, Abbadia og Lierna langs bredden. Denne siden handler om byen selv, om båten opp til midtsjøen, om fjellene og om Manzoni — og om hvem Lecco passer for.
Hva slags by er Lecco?
Lecco er en arbeidsby. Den har levd av jern og metallindustri i århundrer, og det merkes: sentrum er ryddig og velholdt, men uten den pyntede stemningen fra Bellagio eller Varenna. Folk bor her, handler her og går tur langs vannet etter jobb. Det gjør byen til et behagelig sted for en natt eller to, og prisene på overnatting og mat ligger merkbart under nivået midt på sjøen.
Byen ligger der sjøen smalner inn og blir til elva Adda igjen. Over elva går Ponte Azzone Visconti, en steinbro fra 1300-tallet som er ombygd flere ganger, og bak byen reiser Resegone seg, fjellet med den taggete ryggen som Manzoni sammenlignet med et sagblad. Den første setningen i romanen hans, «Quel ramo del lago di Como», handler om nettopp denne armen av sjøen, og alle italienske skolebarn kan den.
Manzoni og De trolovede
Alessandro Manzoni vokste opp i familiens landsted i Lecco, og romanen I promessi sposi (De trolovede) foregår i landsbyene rundt byen på 1620-tallet, under spansk styre og pesten. Den er den store italienske 1800-tallsromanen, og den er pensum i skolen. Italiensk litteratur har få verk som er så knyttet til et konkret landskap, og i Lecco er stedene fra boken merket med skilt.
Villa Manzoni, familiens hus, er i dag museum. Det gjenåpnet 3. april 2026 etter en stengeperiode og har åpent tirsdag 10–14 og onsdag til søndag 10–18, ifølge byens museumssystem. Enkeltbilletten koster 6 euro, og en fellesbillett som også gjelder Palazzo delle Paure, koster 8 euro og varer i 30 dager (2026). Det er egne tidsvinduer for enkeltbesøkende og for grupper, og billetten kan kjøpes på nett.
Huset er ikke spektakulært, men rommene og hagen gir et bilde av en velstående lombardisk familie rundt 1800. Har du lest boken, er det verdt en time. Har du ikke det, er Palazzo delle Paure et bedre valg.
Museene i sentrum
Palazzo delle Paure ved sjøen er byens kunstmuseum og holder også museet for alpinismen i Lecco, som forteller historien om klatrerne fra byen som satte spor i fjellene over hele verden. Det har åpent tirsdag 10–14 og onsdag til søndag 10–18, stengt mandag, og enkeltbilletten er 6 euro (2026). I 2026 viser det en stor utstilling om den japanske kunstneren Hokusai.
Palazzo Belgiojoso, med byens arkeologiske, historiske og naturhistoriske museum, er gratis for alle, og Torre Viscontea, et middelaldertårn i sentrum, åpnes når det er utstillinger der. Ingen av museene er grunn til å reise til Lecco, men de fyller en regnværsdag godt, og regn er ikke uvanlig her mellom fjellene.
Båten til Bellagio: sjøen fra den stille siden
Navigazione Laghi kjører rutebåter mellom Lecco og Bellagio med stopp i landsbyene langs østbredden: Valmadrera, Abbadia Lariana, Mandello, Onno, Vassena, Limonta og Lierna. I sommerruta 2026 (1. juli–4. oktober) gikk det fem avganger hele veien fra Lecco til Bellagio, og turen tok halvannen time. Etter 4. oktober gjelder en egen høstrute fram til 1. november.
Strekningen Lecco–Bellagio er takstsone 5 i rederiets tabell, og en enveisbillett kostet 9,50 euro fra 1. april 2026. Tur-retur uten stopp koster det dobbelte. Et fritt reisekort for én dag på samme sone kostet 22,50 euro, og da kan du gå av og på i landsbyene underveis. Kjøper du billetten om bord fra en brygge der luken er åpen, betaler du én euro ekstra.
Dette er den roligste båtturen på Comosjøen. Båtene er sjelden fulle, landsbyene er små, og fjellsidene går rett ned i vannet. Fra Bellagio kommer du videre med fergene i trekanten til Varenna på østbredden og til Menaggio. Skal du fra sørenden til midtsjøen, er Lecco faktisk et raskere startpunkt med vanlig rutebåt enn Como: på Comosjøen tar den vanlige båten fra Como til Bellagio godt over to timer.
Tips. Ta morgenbåten fra Lecco til Bellagio, og kom tilbake med toget fra Varenna etter å ha tatt fergen over. Da får du den stille armen på vei ut og midtsjøen på vei hjem, uten å sitte på samme båt to ganger.
Landsbyene langs Lecco-armen
Båten stopper i steder som få utenlandske reisende har hørt om, og det er poenget. Mandello del Lario er den største, og den er kjent langt utenfor Italia av én grunn: motorsykkelfabrikken Moto Guzzi har holdt til der siden 1920-tallet, og for motorsykkelfolk er stedet et pilegrimsmål. Abbadia Lariana har en rolig promenade og små badeplasser. Lierna, lenger nord, har en liten strand med småstein og et gammelt kvartal på en odde ut i vannet.
Ingen av disse har villaer med billett eller store hoteller. De har kafeer ved brygga, badeplasser der lokale ligger om sommeren, og en utsikt over til den bratte vestsiden av armen. Med dagskortet kan du hoppe av i to av dem og fortsatt rekke Bellagio. Vannet er kaldt selv i august, og badeplassene er steinete, så ta med badesko. Vil du ha sand og lange strender, er Gardasjøen et bedre valg enn noen del av Comosjøen.
Maten langs denne armen er sjøens egen. Den tradisjonelle retten er missoltini, saltet og soltørket ferskvannsfisk som grilles og spises med polenta, og du finner abbor, pesce persico, stekt i smør på mange menyer. Fisk i italiensk mat betyr som regel sjømat, men rundt de nordlige innsjøene er det ferskvannsfisken som gjelder.
Fjellene rett bak byen
Det Lecco har som resten av Comosjøen mangler, er fjell du kan gå rett ut i. Resegone i øst og Grigne-massivet i nord er hjemmebanen til en av Italias mest kjente klatretradisjoner, og det går stier, klatreruter og via ferrata fra dalene rundt byen. En kabelbane går normalt fra bydelen Versasio opp til Piani d'Erna, et utgangspunkt for turer mot Resegone.
Stiene er ikke spaserturer. Mange er bratte, med kjettinger og luftige partier, og været skifter raskt. Skal du opp, sjekk rifugiene og været samme dag, ha gode sko og start tidlig. Klatring og via ferrata krever eget utstyr, og rutene rundt Lecco er klassiske, men ikke for nybegynnere uten fører. Sesongen i fjellet er kortere enn nede ved sjøen, og vandresesongen i Italia gir de samme rammene her: juni til september er tryggest.
Hvordan kommer du til Lecco?
Med tog. Lecco ligger på linjen fra Milano mot Sondrio og Tirano, den samme som går videre til Varenna, og regiontogene fra Milano stopper her. Det går også tog mellom Lecco og Bergamo. Billettene er vanlige regiontogbilletter med fast pris, og en papirbillett skal stemples. Regiontogene i Lombardia går ofte, men ikke alltid presist, så ikke legg en båtavgang for tett på ankomsten.
Med bil kommer du fra Milano på hovedveien nordover, og videre langs østbredden mot Colico går en rask vei gjennom tunneler. Den gamle veien langs vannet er smalere og vakrere. Sentrum i Lecco har betalingsparkering; landsbyene langs sjøen har lite plass i sommerhelgene.
Lecco som base: for hvem?
Lecco passer deg som vil ha fjell og sjø i samme ferie, reiser med tog, eller vil holde budsjettet nede. Du bor i en by med butikker og restauranter som lever hele året, og du har båt til midtsjøen og tog til Milano. Det fungerer også godt som første eller siste natt før eller etter noen dager i Bellagio.
Innvendingen er at du ikke bor i postkortet. Utsikten fra Lecco er mot fjell og en smal sjø, ikke mot villaer og palmer, og byen har trafikk og industri i utkanten. Vil du ha den klassiske Comosjøen, er Bellagio eller Varenna riktigere. Når det gjelder Comosjøen mot Gardasjøen, er det nettopp Lecco-armen og Como by som gir Comosjøen det mellomsjiktet den ellers mangler. Og som dagstur er Lecco et godt alternativ til de mest besøkte turene ut av Milano.