Giotto di Bondone er maleren som ga figurene kropp, vekt og følelser rundt år 1300, og han regnes som begynnelsen på hele den italienske maletradisjonen etter middelalderen. Hans sikreste og beste arbeid er Scrovegni-kapellet i Padova. Det nest beste stedet å se ham er Firenze, der han har verk i Uffizi, i to kirker og i klokketårnet han tegnet.
Han ble født i Mugello-dalen nord for Firenze, trolig rundt 1267, og døde i Firenze i 1337. Før ham malte italienske kunstnere i den bysantinske tradisjonen: flate helgener mot gullbunn, med stive ansikter og kropper uten tyngde. Giotto satte figurene på et gulv, lot dem kaste skygge, snu ryggen til betrakteren og se på hverandre. Det høres lite ut, men det endret retningen for europeisk maleri. Hele renessansekunsten hundre år senere bygger på det han begynte med.
Hvorfor Giotto betyr så mye
Allerede samtiden så det. Dante skriver i Skjærsilden at Cimabue trodde han var den fremste maleren, men at nå var det Giotto alle snakket om. Etter tradisjonen kjente de to hverandre, og forbindelsen går også gjennom Padova: Dante plasserte faren til mannen som betalte for Giottos kapell der, blant ågerkarene i helvete.
Vasari, som skrev kunstnerbiografiene på 1500-tallet, forteller at Cimabue fant Giotto som gjetergutt som tegnet sauer på en stein, og tok ham i lære. Det er en god historie, og den er trolig laget for å passe. Det vi vet sikkert, er at Giotto drev et stort verksted, reiste mye og arbeidet i Firenze, Assisi, Roma, Padova, Rimini, Napoli og Milano. Mye av det han laget er tapt, og mye av det som er igjen, er gjort sammen med medarbeidere.
Scrovegni-kapellet: det eneste du ikke bør hoppe over
Dette er stedet. Enrico Scrovegni lot Giotto dekke hele innsiden av et lite kapell med fresker, trolig mellom 1303 og 1305, og syklusen er bevart nesten komplett. Scenene går i bånd rundt veggene med Marias og Jesu liv, dommedag dekker inngangsveggen, og hvelvet er dypt blått med gullstjerner. Under scenene står dyder og laster i gråtoner, malt som om de var skulpturer.
Besøket er strengt regulert. Du må bestille tid, du sitter først i et klimarom før du slipper inn, og du har et kvarter inne i kapellet. Det er kort, så bruk ventetiden til å lese deg opp på hvilke scener du vil se: Judaskysset og gråten over Kristus er de mest kjente. Tidene til kapellet går tomme før togbillettene gjør det, så bestill kapellet først og planlegg dagen i Padova rundt klokkeslettet.
Er freskene i Assisi av Giotto?
Det vet ingen sikkert. Freskosyklusen med 28 scener fra Frans' liv i overkirken i San Francesco er tradisjonelt tilskrevet Giotto, men tilskrivningen har vært omstridt blant kunsthistorikere i over hundre år. Malemåten skiller seg fra det som er sikkert hans i Padova, og samtidige dokumenter mangler. Flere mener syklusen er laget av et verksted under en ukjent mester.
Det gjør den ikke mindre verdt å se. Syklusen er et av de viktigste verkene i vestlig maleri uansett hvem som holdt penselen, og kirken er gratis å gå inn i. Husk kleskoden og fotoforbudet i overkirken, som vaktene faktisk håndhever. Gå også ned i underkirken, som er mørkere og har fresker av Cimabue, Simone Martini og Pietro Lorenzetti. Der ser du hvordan malerne rundt Giotto tok opp det han hadde begynt på, hver på sin måte. Går du opp til basilikaen i Assisi midt på dagen, møter du pilegrimsgruppene, så morgenen er bedre.
Hvor ser du Giotto i Firenze?
På fire steder, alle innen ti minutters gange fra hverandre. I Uffizi henger Ognissanti-madonnaen i den store gotiske salen rett etter trappen, side om side med Madonna-tavlene til Cimabue og Duccio. Det er den raskeste måten å forstå hva han gjorde: samme motiv, tre malere, og bare hos Giotto sitter Maria på en trone med dybde. Billetten koster 25 euro (2026), 16 fra klokka 16.
I Santa Croce har han malt to kapeller til høyre for høyalteret, Bardi- og Peruzzi-kapellet, med scener fra livet til Frans og de to Johannes-skikkelsene. De ble kalket over på 1700-tallet og avdekket igjen på 1800-tallet, og de er slitt. Du må bruke tid på dem. Billetten til Santa Croce koster 10 euro (2026).
I Santa Maria Novella henger det store malte krusifikset hans midt i kirkerommet, et tidlig verk der Kristus for første gang henger tungt på korset. Billetten koster 7,50 euro (2026). Kirken Ognissanti, der madonnaen i Uffizi opprinnelig hang, har også et krusifiks fra hans krets, og den er gratis.
Hvordan ser du forskjell på Giotto og Cimabue?
Se på kroppen under klærne. Hos Cimabue faller draperiet i tynne, gylne linjer som et mønster, og figuren under er nesten borte. Hos Giotto henger stoffet tungt over knærne, og du ser at det sitter noen der. Se så på tronen: Cimabues er en flat kulisse, Giottos er en liten bygning Maria sitter inne i, med sider som går bakover. Englene hos Giotto står bak hverandre og skjuler delvis hverandre, noe ingen hadde gjort på den måten før.
Det tredje er ansiktene. Hos Giotto ser figurene på noe, og de reagerer. I Padova ser du det tydeligst: Maria som holder den døde sønnen og ser ham inn i ansiktet, englene som vrir seg i luften av sorg, og Judas som trekker Jesus inn i kappen sin mens de ser hverandre i øynene. Det er dette som gjør ham til en forteller og ikke bare en maler av ikoner. Når du har sett de tre madonnaene side om side i Uffizi, vil du kjenne igjen hånden hans, eller verkstedets, i kirker over hele Mellom-Italia.
Klokketårnet og domkirken
Giotto ble utnevnt til byggmester for domkirken i 1334 og tegnet klokketårnet, som han ikke levde til å se ferdig. Andre fullførte det etter hans død, med endringer, men tårnet bærer navnet hans. Trappen har avsatser på veien, og fra toppen ser du kuppelen, noe du ikke gjør fra kuppelen selv. Tårnet inngår i to av de tre passene for Duomo i Firenze, og det er bare kuppelen som krever det dyreste. Vi har ikke fått lest passprisene hos utstederen i 2026 og oppgir dem derfor ikke.
Relieffene nederst på tårnet er kopier; originalene står i domkirkemuseet. Giotto selv er gravlagt i katedralen, og en minnetavle over ham sitter på innsiden av veggen.
Visste du? I kapellet i Bargello finnes fresker fra Giottos verksted med et av de eldste portrettene av Dante. Bargello er uansett verdt besøket for skulpturene, og kapellet er lett å gå forbi.
Giotto utenfor Firenze og Padova
I Rimini henger et malt krusifiks som tilskrives ham, i domkirken Tempio Malatestiano. Det regnes som et av de tidligste arbeidene han gjorde i Nord-Italia, og det er en grunn til å gå inn i en kirke de fleste bare ser fra utsiden når de er i Rimini. I Bologna har nasjonalgalleriet en altertavle med hans signatur, og den er lett å kombinere med resten av galleriets tidlige maleri.
I Vatikanet har pinakoteket den såkalte Stefaneschi-triptyken, en stor altertavle fra Peterskirken som tilskrives Giotto og verkstedet, og den er en god pause fra trengselen på veien gjennom Vatikanmuseene. Mosaikken Navicella, som han tegnet til den gamle Peterskirken, er så kraftig restaurert at lite av hans arbeid er igjen.
Verdt en omvei
- Scrovegni-kapellet i Padova, uansett hva det koster i planlegging
- Gotisk sal i Uffizi, for sammenligningen
- Bardi- og Peruzzi-kapellet i Santa Croce
Ta det hvis du er der
- Krusifikset i Rimini
- Altertavlen i Bologna
- Navicella i Roma, som er mer restaurering enn Giotto
En Giotto-formiddag i Firenze
Begynn i Santa Maria Novella når kirken åpner, med krusifikset. Gå derfra ti minutter østover til domkirkeplassen og se tårnet fra utsiden, og videre sørover til Santa Croce med de to kapellene. Det tar et par timer med rolig tempo. Spis lunsj, og ta Uffizi fra klokka 16, når billetten er billigere og salene roligere. Da har du sett ham i den rekkefølgen han utviklet seg, fra det tidlige krusifikset til de modne kapellene, og avsluttet med sammenligningen som forklarer det hele.
Stenger kirkene for gudstjeneste, snur du rekkefølgen. Santa Maria Novella åpner senere på fredager og søndager, så legg turen til en annen ukedag hvis du kan.
Har du bare én dag til Giotto, velg Padova. Har du en halv dag i Firenze, ta Uffizi fra klokka 16 og Santa Croce før det.
