Padova er en universitetsby på sletta en halvtime vest for Venezia, og den har den ene tingen ingen andre steder har: Giottos freskosyklus i Scrovegni-kapellet, malt rundt 1305 og bevart nesten helt. Besøket varer et kvarter inne i kapellet, det må bestilles på forhånd, og du kommer ikke inn uten. Det er artikkelens viktigste praktiske punkt, og det er der planleggingen begynner.
Byen er stor nok til å leve av seg selv — rundt to hundre tusen innbyggere, et universitet fra 1222 med seksti tusen studenter, og et sentrum av arkader og torg der folk faktisk handler. Den har ikke Venezias form og ikke Veronas turiststrøm, og prisene ligger langt under begge. Mange bruker Padova som base og tar toget inn til lagunen på dagtid, og det regnestykket går ofte opp.
Scrovegni-kapellet: slik fungerer besøket
Kapellet er strengt tidsregulert fordi freskene er sårbare for fuktighet og temperatursvingninger. Du slippes inn i puljer med et fast antall personer, og besøket har to deler. Først står du et kvarter i et lukket forrom, corpo tecnologico attrezzato — en klimasluse der luften renses og fuktigheten i klærne dine trekkes ut, mens en introduksjonsfilm går på veggen. Deretter åpnes den indre døren, og du har et kvarter inne i selve kapellet.
Billetten kostet 15 euro pluss 1 euro i forhåndsbestillingsgebyr i 2026, og den dekker også bymuseene ved Eremitani og Palazzo Zuckermann rett ved siden av. Åpningstiden er ni til nitten. Det finnes i tillegg kveldsbesøk mellom nitten og tjueto til lavere pris, drevet av en egen operatør, og de er lettere å få plass på i høysesongen.
Advarsel. Bestilling er obligatorisk, ikke anbefalt. Det selges ikke billetter i døra til den neste ledige puljen, og i påsken, i mai og i hele juli kan de nærmeste dagene være utsolgt. Bestill så snart du vet datoen. Kommer du for sent til tidsluken din, mister du plassen — slusen slipper ikke inn folk etter at den har lukket seg, fordi hele poenget med den er at døren ut i kapellet bare åpnes én gang per pulje.
Hva er det du ser på veggene?
Enrico Scrovegni var sønn av en pengeutlåner som Dante hadde plassert i helvete, og kapellet er så nær en unnskyldning som penger kan komme. Han fikk Giotto til å dekke hele rommet med en sammenhengende billedfortelling i tre bånd som går rundt veggene: Marias liv øverst, Jesu liv i de to nederste, og hele inngangsveggen dekket av dommedag. Under scenene står gråtonefigurer som forestiller dyder og laster, malt som om de var skulpturer i nisjer.
Det som gjør syklusen viktig, er at figurene har vekt. Før Giotto svevde helgener flatt mot gullbunn; her står de på et gulv, kaster skygge, snur ryggen til betrakteren og ser på hverandre. Hvelvet over er dyp blå med gullstjerner, og fargen er ekte ultramarin av lapis lazuli, malt på tørr puss fordi steinen ikke tåler kalken. Hvordan denne utviklingen fortsetter i århundret etter, står i gjennomgangen av renessansekunsten forklart for reisende.
Byen med to steder på verdensarvlisten
Padova står to ganger på UNESCOs liste. Den botaniske hagen ble innskrevet i 1997 som verdens eldste universitetshage som fortsatt ligger der den ble anlagt, i 1545. Den er rund, inngjerdet og strengt geometrisk, opprinnelig anlagt for å dyrke medisinplanter til legestudentene, og planteveksthusene fra vår egen tid ligger som en lang glassbygning bak den gamle sirkelen.
I 2021 kom byen inn en gang til, med Padova Urbs Picta: åtte bygninger med freskosykluser malt mellom 1302 og 1397, Scrovegni-kapellet inkludert. De andre sju er lite besøkt og ligger spredt i sentrum — oratoriene San Michele og San Giorgio, kirkerommet ved Eremitani, dåpskapellet ved domkirken, Carrara-kapellet, salen i Palazzo della Ragione og kapellet i basilikaen. Dåpskapellet er det som overrasker flest: hele det lille rommet er dekket av Giusto de' Menabuois fresker fra 1370-tallet, og du er som regel alene der. Hvordan Italias øvrige verdensarvsteder fordeler seg, står i oversikten over Italias verdensarv.
Basilikaen, Donatello og pilegrimene
Basilica di Sant'Antonio, som padovanerne bare kaller il Santo, er et pilegrimsmål med flere millioner besøkende i året, og den ser ikke ut som en italiensk kirke: åtte kupler, to slanke tårn og en fasade som låner fra Bysants og fra Orienten. Inngangen er gratis. Inne ligger Antonius' grav i et sidekapell der folk står i kø for å legge hånden på steinen, og relikviekapellet bak koret viser blant annet helgenens tunge.
Kunsthistorisk er det Donatello som er grunnen til å gå inn: han laget bronserelieffene og figurene på høyalteret på 1440-tallet. Utenfor, midt på plassen, står rytterstatuen av kondottieren Gattamelata fra 1453 — den første store rytterstatuen i bronse siden antikken, og forbildet for alt som kom etter. Den er lett å gå forbi fordi den står lavt og nøkternt på en plass uten pynt.
Prato della Valle og torgene i sentrum
Prato della Valle er 88 620 kvadratmeter og dermed en av Europas største plasser. Den ble anlagt på 1770-tallet ved å tørrlegge et sumpområde, og formen er uvanlig: en oval øy i midten, omgitt av en kanal, og langs kanalen 78 statuer av framstående padovanere i to ringer. Plassen brukes til marked på lørdager og til å ligge i gresset resten av tiden.
Selve bykjernen ligger nordover, rundt Piazza delle Erbe og Piazza della Frutta, med markedsboder om formiddagen og bar-bord om kvelden. Mellom de to torgene står Palazzo della Ragione, den middelalderske rettsbygningen, med en av Europas største takoverbygde saler i andre etasje — 80 meter lang, dekket av fresker og med en trehest på gulvet. Under salen ligger butikker med skinke, ost og vin i hvelvene, og de har vært der i århundrer.
Universitetet: anatomisk teater og Galileos kateter
Palazzo Bo er universitetets gamle hovedbygning, og den besøkes med omviser til faste klokkeslett. Det du kommer for, er det anatomiske teateret fra 1594, bygget på initiativ fra Girolamo Fabrici d'Acquapendente og tatt i bruk i 1595 — verdens eldste bevarte permanente anatomiske teater. Det er en trakt av seks trange trebalkonger over et disseksjonsbord, med plass til rundt to hundre stående studenter som så rett ned.
I samme bygning står kateteret Galileo Galilei brukte mens han underviste i Padova fra 1592 til 1610, de årene han selv regnet som sine beste. Universitetet tok tidlig imot studenter fra hele Europa, og i 1678 ble Elena Lucrezia Cornaro Piscopia den første kvinnen i verden med en universitetsgrad — statuen hennes står i trappen.
Lønner Urbs Picta Card seg?
Kortet gir én adgang til Scrovegni-kapellet og de øvrige verdensarvstedene, og det inkluderer kollektivtransport i byen. I 2026 kostet det 28 euro for 48 timer og 35 euro for 72 timer, med en rimeligere variant uten kapellet til 18 og 23 euro.
Regnestykket er enkelt: kapellet alene koster 16 euro, og skal du i tillegg inn i dåpskapellet, oratoriene og salen i Palazzo della Ragione, passerer du kortprisen etter tre til fire besøk. Skal du bare se kapellet og gå rundt ute, kjøper du enkeltbilletten. Vær oppmerksom på at kortet ikke fritar deg fra å bestille tidsluke til Scrovegni — du må uansett reservere.
Er Padova en bedre base enn Venezia?
Økonomisk, ja. Rommene koster en brøkdel av det du betaler inne i den venetianske bykjernen, turistskatten er lavere, og du spiser til vanlige italienske priser i stedet for lagunepriser. Toget mellom Padova og Venezia Santa Lucia bruker en halvtime med regiontog og noe mindre med hurtigtog, og det går flere avganger i timen fra tidlig morgen til sent på kveld.
Det du taper er de to timene: Venezia klokka åtte om morgenen og klokka ni om kvelden, som er de eneste timene byen er tom. Kommer du med tog klokka ti og drar klokka fem, får du den fulle byen begge veier — og på enkelte dager i vårhalvåret betaler du i tillegg inngangsavgift som dagsbesøkende. Avveiningen er den samme som mellom bykjernen og fastlandet, og den er satt opp i hvor du bør bo i Venezia. Satsene for overnattingsavgift i de ulike kommunene står i turistskatten i Italia.
Slik kommer du deg dit, og hvor du setter bilen
Toget er det åpenbare valget. Stasjonen i Padova ligger like nord for sentrum, ti minutters gange eller én trikketur fra torgene, og linjene går videre til Vicenza på rundt tjue minutter og til Verona på under en time. Hvordan billettene og selskapene fungerer, står i tog i Italia.
Kommer du med bil, skal du ikke kjøre inn i sentrum. Padova har ZTL med kameraovervåkede innkjøringer rundt hele den historiske kjernen, og boten kommer i posten måneder senere via leiebilfirmaet med gebyr på toppen — hele mekanismen er beskrevet i ZTL-sonene og bøtene de gir. Parker i et skiltet anlegg utenfor sonen og gå eller ta trikken de siste minuttene. Har du bil, er dessuten en dagstur nordover til Prosecco-åsene mellom Conegliano og Valdobbiadene eller til Bassano del Grappa og Asolo lettere fra Padova enn fra Venezia.