Det står prosecco på flasker fra et område som dekker ni provinser og strekker seg over to regioner. Det er ikke der du skal kjøre. Landskapet som ble verdensarv i 2019 er en smal stripe med bratte åser mellom byene Conegliano og Valdobbiadene, rundt en time nord for Venezia, og forskjellen mellom det området og resten er den ene tingen som er verdt å forstå før du legger turen.
Åsene ligger mellom sletta i sør og fjellene i nord, og de er formet som lange rygger med daler imellom. Vinstokkene står i striper opp og ned de bratteste sidene, ofte i førti graders helning, der alt arbeid må gjøres for hånd. Mellom dem ligger små landsbyer, skog og gårder, og veien slynger seg gjennom det hele. Det tar rundt to timer å kjøre strekningen uten stopp, og en hel dag med dem.
DOC eller DOCG — hva er forskjellen?
Prosecco DOC er den store betegnelsen. Den dekker ni provinser i Veneto og Friuli-Venezia Giulia, i hovedsak flatt jordbruksland, den tillater høye avlinger — opp mot 18 tonn druer per hektar — og den er grunnlaget for det aller meste av det som selges som prosecco i verden. Det er en industriell betegnelse, og den er laget for volum.
Conegliano Valdobbiadene Prosecco Superiore DOCG er noe annet. Den gjelder bare 15 kommuner i åsene mellom de to byene, et område på i overkant av 8 700 hektar, og den tillater maksimalt 13,5 tonn per hektar. Terrenget gjør resten: på skråninger der en traktor ikke kan gå, plukkes alt for hånd, og avlingene blir uansett mindre. En tredje betegnelse, Asolo Prosecco Superiore DOCG, dekker åsene lenger vest, rundt Asolo og Montello.
Praktisk betyr dette at du skal kjøre inn i DOCG-området og ikke stoppe ved det første skiltet du ser fra motorveien. Ser du etiketten «Conegliano Valdobbiadene» eller «Asolo», er du i åsene. Står det bare «Prosecco DOC», kan druene komme fra en åker i Friuli. Hvordan det italienske betegnelsessystemet fungerer i sin helhet, med DOC, DOCG og IGT, står i italiensk vin forklart.
Cartizze, rive og de andre ordene på etiketten
Innenfor DOCG-området finnes en toppklasse til. Cartizze er en enkelt skråning på rundt 107 hektar mellom landsbyene Santo Stefano, San Pietro di Barbozza og Saccol i Valdobbiadene, delt mellom over hundre eiere. Jorda der er blant den dyreste dyrkbare marka i Italia, og vinen er tilsvarende priset.
Rive er det andre begrepet du møter. Ordet betyr bratt skråning på lokal dialekt, og et førtitalls slike enkeltskråninger har fått lov til å skrive navnet sitt på flasken, sammen med årgangen. En rive-flaske er altså en vin fra én bestemt bakke i ett bestemt år, og den koster mer enn den vanlige. Druen i alle tre tilfeller heter glera — den het prosecco fram til 2009, da navnet ble gjort til en beskyttet stedsbetegnelse og druen måtte bytte navn for å slippe det til.
Hvorfor står det «extra dry» på en tørr vin?
Fordi ordene ikke betyr det de ser ut som. Skalaen går fra tørrest til søtest slik: brut nature, extra brut, brut, extra dry, dry. Med andre ord er «extra dry» søtere enn «brut», og «dry» er det søteste av dem alle. Systemet er arvet fra champagnen på 1800-tallet og har aldri blitt ryddet opp i.
Det som er verdt å vite, er at extra dry er den tradisjonelle stilen her og den lokale foretrekker. Den har litt restsødme som balanserer syren, og den er det du får hvis du bestiller et glass i en bar i Valdobbiadene uten å spesifisere. Brut er den moderne, tørrere varianten som selges mest til utlandet. Prøv begge ved siden av hverandre på den første smakingen; forskjellen er tydelig, og den avgjør hva du bør ta med hjem.
Visste du? Prosecco lages ikke som champagne. Andregjæringen skjer i en trykktank av stål over noen uker, ikke i hver enkelt flaske over flere år, og metoden kalles Martinotti eller charmat. Det er grunnen til at vinen smaker av eple, pære og hvite blomster i stedet for brød og gjær — og grunnen til at den koster en brøkdel. Det finnes også en gammel lokal variant, col fondo, som gjærer ferdig i flasken og selges uklar med bunnfall. Den er tørrere, mer syrlig og serveres i vanlige glass, ikke i flute.
Verdensarven er landskapet, ikke vinen
UNESCO skrev inn «Le Colline del Prosecco di Conegliano e Valdobbiadene» i 2019, og innskrivingen gjelder kulturlandskapet: mønsteret av smale vinstriper på bratte rygger, med skogholt på toppene og landsbyer i dalbunnen, formet av små eiendommer gjennom flere hundre år. Det er en av flere italienske vinregioner på lista, og hele oversikten står i artikkelen om Italias verdensarv.
Innvendingen er verdt å ta med: dette er ikke et urørt landskap. Det er intensivt dyrket, og debatten om plantevernmidler så tett på skoler og hus har vært hard i lokalpressen i årevis. Flere kommuner har innført avstandskrav mot bebyggelse. Du merker det lite som besøkende, men det er en del av virkeligheten i åsene og ikke noe å pynte på.
Slik kjører du ruten
Strada del Prosecco fra Conegliano til Valdobbiadene ble opprettet i 1966 og var Italias første vinvei. Den er skiltet, den er rundt førti kilometer lang, og den kan kjøres i begge retninger. Vestover fra Conegliano stiger den gradvis inn i åsene og ender i det bratteste terrenget; østover begynner du i det spektakulære og roer ned. Vestover er det bedre.
Veien er smal, svingete og har lite plass til å møte. Om sommeren møter du traktorer, om høsten kassebiler under innhøstingen. Du trenger bil — det finnes lokalbusser mellom de større landsbyene, men de går sjelden og dekker ikke gårdene. Hvordan leiebilen best hentes og hva du bør sjekke i kontrakten, står i leiebil i Italia.
Advarsel. Promillegrensen i Italia er 0,5 gram per liter for vanlige førere, og null for dem som har hatt førerkort under tre år, for førere under 21 år og for yrkessjåfører. En smaking består typisk av fire til seks glass. Bestem hvem som kjører før dere setter dere i bilen, og la den personen spytte — det gjøres, og det er ingen som reagerer. Hva slags bøter og reaksjoner turister faktisk får i Italia, viser bøtene turister får i Italia.
Hvordan fungerer en smaking her?
De aller fleste produsentene er små familiebruk, ikke besøkssentre. Det betyr at du må avtale på forhånd, som regel per e-post eller telefon noen dager før, og at du blir tatt imot av en som også jobber i marka. En smaking varer gjerne en time, koster et beløp per person som ofte trekkes fra hvis du kjøper, og omfatter tre til seks viner med noe å spise til.
Det finnes også enklere varianter. Mange landsbyer har en osteria der du får et glass DOCG-prosecco for et par euro over disk, og det er en helt legitim måte å smake seg gjennom området på hvis du ikke vil bestille time. Formen for førmåltid dette hører hjemme i, er beskrevet i artikkelen om aperitivo.
Stoppene som ikke handler om vin
- Follina. Et sistersienserkloster med en av de fineste romanske korsgangene i Nord-Italia, i en landsby med én gate.
- San Pietro di Feletto. En liten kirke fra 1100-tallet på en høyde, med fresker under portikoen og utsikt over hele dalen sørover.
- Molinetto della Croda. En vannmølle bygget inn i fjellveggen ved Refrontolo, med foss rett bak. Den er lett å finne og full av folk på lørdager.
- Rolle. En liten klynge hus på en ås som ofte trekkes fram som den vakreste utsikten i området.
- Conegliano. Selve byen har en borg, en arkadegate og Italias eldste vinskole, grunnlagt i 1876.
Når på året, og hvor du bør bo
Her er det mai og september som teller. Om våren er åsene grønne og lyset klart; i september pågår innhøstingen, og det er mer liv på gårdene enn ellers i året. Juli og august er varmt og disig, og utsikten over åsene forsvinner ofte i dis. Vinteren er stille og mange små produsenter tar ikke imot besøk. Hvordan årstidene ellers slår ut, står i vurderingen av beste reisetid til Italia.
Bo på en gård i åsene framfor på hotell i en av byene. Området har mange agriturismi til priser langt under det Venezia tar, du får frokost med utsikt over vinstokkene, og du slipper å kjøre etter en smaking. Forskjellene mellom overnattingstypene i Italia er gjennomgått i hotell, agriturismo, masseria eller leilighet.
Skal du bare ha én dag, gjør den til en dagstur fra Padova eller fra Treviso, ikke fra Venezia — du sparer en time hver vei. Og har du to dager i denne delen av Veneto, er den naturlige fortsettelsen vestover til Bassano del Grappa og Asolo, som ligger i den tredje prosecco-sonen og bare tre kvarter unna.