Piero della Francesca

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Piero della Francesca er den stilleste av de store renessansemalerne: figurer som står helt rolig i et klart, kjølig lys, i rom han regnet ut med passer og linjal. Det beste av ham ser du ikke i de store museene, men i en trekant av småbyer øst i Toscana – Arezzo, Monterchi og Sansepolcro – og deretter i Urbino. Uffizi og Brera har ett hovedverk hver.

Han ble født i Borgo San Sepolcro, i dag Sansepolcro, en gang rundt 1412, og døde der 12. oktober 1492, samme dag som Columbus gikk i land i Amerika. Han var maler, men også matematiker, og han skrev avhandlinger om perspektiv, regning og de regulære geometriske legemene. Det merkes i bildene. Der Donatello og Masaccio før ham ga figurene vekt og følelser, ga Piero dem orden: hver person står på sin plass i rommet, lyset kommer fra én kant, og ingen gestikulerer mer enn de må. Mange synes han er kald første gang. De fleste ombestemmer seg når de har stått foran freskene i Arezzo en halvtime.

Hvorfor folk reiser langt for Piero

Han ble nesten glemt. I flere hundre år var han mest kjent som matematiker, og det var først på 1800- og 1900-tallet at kunsthistorikere og forfattere løftet ham fram igjen. Aldous Huxley kalte oppstandelsen i Sansepolcro verdens beste maleri, og det er fortsatt den setningen alle guider siterer. I dag regnes han blant de fem–seks viktigste malerne på 1400-tallet, og det er nettopp fordi han er så annerledes enn florentinerne rundt ham.

Det gir et praktisk poeng: Piero lønner seg å se i rekkefølge, og helst i originalomgivelsene. Han malte for kirker, rådhus og hoff i provinsbyer, og verkene er fortsatt der eller like ved. Den som bare ser ham i Uffizi, ser et lite dobbeltportrett. Den som kjører gjennom Valtiberina, ser hele mannen på én dag. Perspektivet han regnet ut, var det Brunelleschi og Alberti hadde beskrevet i Firenze noen tiår før, og det er grunnmuren under hele renessansekunsten.

Arezzo: Det sanne korsets legende

Hovedverket henger i koret i kirken San Francesco, i det som kalles Cappella Bacci. Billettkontoret daterer syklusen til 1452–1466. Motivet er hentet fra Legenda aurea: historien om treet som korset ble laget av, fra Adams død til keiser Heraklios bringer relikvien tilbake til Jerusalem. Kirken ligger på vei opp fra stasjonen mot Piazza Grande i Arezzo, og fra utsiden ser den ut som en nøktern franciskanerkirke av murstein.

Piero fulgte ikke fortellingens rekkefølge. Han ordnet scenene etter symmetri: øverst utendørsscener, i midten hoffscener, nederst slagene. Begynn derfor ikke å lete etter et begynnelsespunkt, men se veggene som speilbilder av hverandre. Til høyre møter dronningen av Saba kong Salomo, og damene hennes står i rekke med hodene på samme høyde, nesten som søyler. Nede til høyre for alteret sover Konstantin i teltet sitt før slaget ved Milviobroen, drømmen som ble starten på Konstantins vei mot kristendommen. Engelen kommer inn ovenfra med et lys som faller på teltduken, og det er et av de første nattbildene i europeisk maleri.

Slagscenene nederst er det motsatte av det du venter. Hester, lanser og avhuggede hoder er der, men alt står stille, som om noen har trykket på pause. Det er dette folk mener med at Piero er kjølig. Det er også dette som gjør at du blir stående.

Må du bestille freskene i Arezzo?

Ja. Kapellet slipper inn grupper på 25 personer hver halvtime, og du har 30 minutter inne. Billetten koster 8 euro inkludert 2 euro i reservasjonsgebyr, og 4 euro redusert, ifølge billettkontoret i oktober 2026. Bestillingen går i praksis på telefon eller e-post, og siden selv sier at billetter ikke kan kjøpes på nett for øyeblikket, samtidig som den nevner betaling med PayPal. Regn med å ringe.

Visningene stopper hver dag mellom 10.30 og 11.00 på grunn av messen, og du skal møte i billettluken i Via di San Francesco ti minutter før. Kirken krever dekkede skuldre og knær, og store ryggsekker frarådes. Kleskoden håndheves strengere i en kirke med vakter enn i en vanlig sognekirke, så ta med et sjal; kleskoden i italienske kirker gjelder fullt ut her. I katedralen på toppen av byen henger dessuten en liten Maria Magdalena av Piero, gratis og nesten alltid uten folk.

Advarsel. Søndag åpner luken først klokka 13. Kommer du til Arezzo en søndag formiddag uten bestilt tid, ser du ikke freskene før etter lunsj, og i mai og september kan ettermiddagen være fullbooket. Onsdag står ikke på billettkontorets liste over åpningsdager i det hele tatt, så ring før du legger turen dit en onsdag.

Monterchi og Madonna del Parto

I den lille bygda Monterchi, mellom Arezzo og Sansepolcro, står en av svært få fremstillinger fra renessansen av en høygravid Maria. Hun står i et telt som to engler holder åpent, med hånden på magen der kjolen har sprukket opp i sømmen. Museet daterer fresken til mellom 1450 og 1465 og forteller at den ble malt til kirken Santa Maria di Momentana, til minne om Pieros mor, som var fra bygda.

Fresken er flyttet fra kirken og står i dag alene i et eget museum i bygda. Det er et merkelig sted å se et mesterverk: ett rom, ett bilde, og som regel bare et par andre besøkende. Museet holder åpent hver dag, i vinterhalvåret 10–13 og 14–17 og fra mars til september 9–13 og 14–19, stengt 1. juledag. Prisen står ikke på museets egen side, så vi oppgir den ikke. Sett av en halvtime, ikke mer.

Sansepolcro: Oppstandelsen i rådhuset

I fødebyen hans er det Museo Civico som teller. Oppstandelsen er malt på veggen i den gamle rådssalen, og den har hengt der siden 1400-tallet. Kristus stiger opp av graven med ett bein på kanten og ser rett på deg, mens fire soldater sover under ham. Til venstre er trærne nakne, til høyre har de fått blader. Ifølge en lokal tradisjon er den sovende soldaten uten hjelm et selvportrett.

Museet har også Misericordia-polyptyken, en stor altertavle der Maria spenner kappen sin over byens folk, og to fragmenter av helgenfigurer. Billetten koster 8 euro, 5 for unge mellom 19 og 25 og 3 for 11–18 år, og barn under 10 går gratis, etter museets egen prisliste lest i oktober 2026. Fra 16. september til 15. juni er det åpent 10–13 og 14.30–18, med en lang lunsjpause du må planlegge rundt. Merk at dette er et kommunalt museum, og den statlige rabatten på 2 euro for 18–24-åringer gjelder ikke her.

Hvor ser du Piero della Francesca på én dag?

I Valtiberina, med bil. Begynn i Sansepolcro når museet åpner klokka 10, kjør videre til Monterchi før lunsj, og avslutt i Arezzo på en bestilt ettermiddagstid i San Francesco. Da ser du ham i omvendt kronologi, men med de store veggene til slutt, og det er den rekkefølgen som gir mest. Sansepolcro og Monterchi har ikke tog av betydning, og bussene går sjelden, så dette er en av de få kunstdagene i Italia der leiebil er det enkleste valget.

Uten bil tar du toget fra Firenze til Arezzo og nøyer deg med San Francesco og katedralen. Det er fortsatt den viktigste halvdelen. Hvis du bor i Umbria, er Sansepolcro ofte nærmere enn Arezzo, og da kan du snu ruten.

Urbino: hoffet som bestilte de gåtefulle bildene

Piero arbeidet i lengre perioder for Federico da Montefeltro i Urbino, og hertugpalasset huser i dag Galleria Nazionale delle Marche. Der henger Kristi hudstrykning, et lite panel der selve scenen foregår langt bak i bildet mens tre menn står og snakker i forgrunnen. Ingen vet sikkert hvem de er. Ved siden av henger Madonna di Senigallia, med et lys fra et vindu bak som er nesten nederlandsk. Billetten koster 12 euro (2026), og museet er åpent tirsdag til søndag 8.30–19.15.

Paret selv havnet andre steder. Dobbeltportrettet av Federico og hustruen Battista Sforza, med landskapet som fortsetter bak dem, henger i Uffizi. Det er lite, og de fleste går forbi. Federico er malt fra venstre fordi han hadde mistet høyre øye. Uffizi koster 25 euro (2026), 16 fra klokka 16.

Hvorfor henger det et egg over Madonna i Brera?

Ingen er helt enige, men det er et strutseegg, og det henger i en snor fra en musling i apsis rett over Marias hode. Det kan stå for fødsel og oppstandelse, for Federicos sønn som ble født omtrent da, eller for skaperverket. Det som er sikkert, er at egget henger nøyaktig i sentrum av rommets perspektiv, og at maleriet er bygget rundt det. Federico kneler i rustning til høyre, med hjelmen lagt på gulvet.

Altertavlen er grunnen til at Piero hører med på en tur til Brera. Pinakoteket tar 20 euro for den store billetten som også gir Palazzo Citterio, holder stengt på mandager og har gratis inngang med bestilling første søndag i måneden (2026). I Perugia har Galleria Nazionale dell'Umbria hans Sant'Antonio-polyptyk med en bebudelse øverst der søylegangen trekker blikket innover. Galleriet tar 10 euro (2026), 12 når det er utstilling, og oppgir 2 euro for 18–25-åringer fra blant annet Norge.

Piero utenfor de vanlige rutene

I Rimini malte han i 1451 en freske av byherren Sigismondo Malatesta som kneler foran helgenen Sigismund, i det som i dag er domkirken Tempio Malatestiano. Den er en god grunn til å gå inn i en kirke de fleste bare ser utenfra på en strandferie i Rimini. I Venezia har Gallerie dell'Accademia en liten Hieronymus med en giver, og i London henger Kristi dåp og flere andre hovedverk, men det hjelper ikke på en Italia-reise.

Har du bare tid til ett sted, velg Arezzo og bestill tiden før du bestiller toget. Har du en dag og en bil, kjør hele Valtiberina og spar Uffizi-portrettene til en kveld i Firenze.