Palazzo Barberini er et barokkpalass på Quirinal-høyden, fem minutter fra Trevifontenen, og i dag et av Romas viktigste malerimuseer. Her henger Rafaels La Fornarina, Caravaggios Judit halshugger Holofernes og, fra 2026, hans portrett av den unge Maffeo Barberini, under et av de største takmaleriene i byen. Billetten koster 15 euro (2026) og gjelder også Galleria Corsini i Trastevere.
Palasset ble bygget for familien til pave Urban VIII, født Maffeo Barberini, som ble valgt i 1623. Museet det rommer, heter formelt Gallerie Nazionali di Arte Antica og er et statlig museum under kulturdepartementet, med to adresser: Palazzo Barberini i Via delle Quattro Fontane og Galleria Corsini på den andre siden av elva. Det er et museum for dem som vil se malerier i rolig tempo. Det er sjelden trangt, du trenger ingen tidsbestilling på vanlige dager, og kontrasten til Vatikanet og Galleria Borghese er stor.
Palasset tre arkitekter bygget
Ifølge museet kjøpte paven i 1625 en villa på Quirinal for nevøene sine og lot Carlo Maderno tegne et nytt familiepalass. Maderno rev ikke villaen, men bygget den inn: den gamle fløyen mot dagens Piazza Barberini ble koblet til en ny, parallell fløy med en tverrfløy imellom, og palasset fikk en H-form som var helt ny i Roma. Fløyene rammer inn en stor hage i stedet for å lukke seg rundt en gårdsplass.
Da Maderno døde i 1629, tok Gian Lorenzo Bernini over. Inngangsfasaden med søylegang og den falske glassloggiaen over er etter all sannsynlighet hans. Francesco Borromini, Berninis store rival, arbeidet også på stedet, og museet regner den ovale spiraltrappen som sannsynligvis hans. Stå i foten av den og se opp: den smale, svingende trappen er en av de fineste små arkitekturopplevelsene i byen. Den firkantede trappen på den andre siden er Berninis. At de to står i samme hus, er grunnen til at palasset er et pensum i Bernini og barokken.
Familien bodde i leiligheten i øverste etasje, med rokokkointeriør fra midten av 1700-tallet, helt til 1955. Romerne var mindre begeistret for familien enn familien var for seg selv: da paven lot bronsen i forhallen på Pantheon smelte ned, kom ordspillet om at det barbarene ikke gjorde, gjorde barberinerne.
Foto: Nhartmannphotos · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Pietro da Cortonas tak
Midt i palasset ligger den store festsalen, og den er grunnen til at mange går inn. Taket er malt av Pietro da Cortona og viser Det guddommelige forsynets triumf, en allegori over Barberini-familien og Urban VIIIs pavedømme. Figurene stuper og svever ut over de malte rammene, og de tre biene fra familievåpenet flyr i en laurbærkrans midt i det hele. Det er et av hovedverkene i barokkens takmaleri, og det er laget for å ses nedenfra, fra midten av rommet.
Ta deg tid her. Salen er høy, og detaljene i hjørnene er lette å gå glipp av hvis du bare ser opp én gang. Mange besøkende sitter på benkene langs veggene og lar blikket vandre. Går du rett gjennom, har du gått glipp av halve poenget med palasset.
Hvilke malerier bør du ikke gå glipp av?
Samlingen går fra tidlig renessanse til 1700-tallet, og den er størst på italiensk maleri fra 1500- og 1600-tallet. Dette er verkene de fleste kommer for:
- Rafael, La Fornarina. Portrettet av en halvnaken ung kvinne med kunstnerens navn på armbåndet, tradisjonelt knyttet til hans elskerinne. Hvor du ellers ser ham i landet, viser Rafael i Italia.
- Caravaggio, Judit halshugger Holofernes. Det mest brutale bildet i samlingen, med Judits rynkete panne og tjenestekvinnens gamle ansikt. Staten kjøpte det i 1971.
- Caravaggio, Portrett av monsignor Maffeo Barberini. Den senere paven som ung geistlig, rundt tretti år gammel.
- Hans Holbein, portrettet av Henrik VIII, det kjente frontalbildet av den engelske kongen.
- Filippo Lippi, Guido Reni og El Greco, blant mange andre, i salene før og etter barokken.
Samlingen har også flere verk som er tilskrevet Caravaggio med mer eller mindre sikkerhet, blant dem en Narkissos som speiler seg i vannet. Følg skiltene: museet merker selv hva som regnes som sikkert. Flere av de største verkene av Caravaggio i Roma henger gratis i tre kirker i sentrum, og det er lurt å se dem før du kommer hit.
Kjøpet av Caravaggio-portrettet i 2026
I mars 2026 undertegnet kulturdepartementet kjøpet av Caravaggios portrett av Maffeo Barberini fra private eiere, for 30 millioner euro. Museet skriver at det er en av de største summene den italienske staten noen gang har betalt for et kunstverk. Bildet hadde vært utstilt i palasset fra november 2024 og gjennom den store Caravaggio-utstillingen i 2025, som ifølge museet hadde over 450 000 besøkende.
Maleriet ble kjent for forskningen gjennom kunsthistorikeren Roberto Longhi i 1963, og museet skriver at det bare finnes tre sikre portretter blant de rundt sekstifem verkene som regnes som sikre Caravaggio-malerier. At det nå henger i det palasset som ble bygget for mannen på bildet, gjør det til noe mer enn et innkjøp. Det henger i samme hus som Judit, og de to gir et bilde av hvor bredt Caravaggio arbeidet.
Visste du? Palasset tar også imot store lån fra utlandet. Fra 8. juli til 11. oktober 2026 henger Vermeers Kvinne i blått som leser et brev, utlånt fra Rijksmuseum i Amsterdam. Slike utstillinger kan gi lengre kø enn vanlig; sjekk museets kalender før du drar.
Hva koster billetten, og hvem kommer inn billigere?
Full pris er 15 euro (museets side, september 2026). Billetten gjelder både Palazzo Barberini og Galleria Corsini og er gyldig i 20 dager fra den blir stemplet, så du trenger ikke ta begge samme dag. Har du et årskort på Romas kollektivtransport, Metrebus, er prisen 12 euro. Under 18 år kommer gratis inn, uansett nasjonalitet, og første søndag i måneden er gratis for alle, som på de fleste statlige museer med gratisdager. Museet anbefaler forhåndsbestilling på de dagene, og på de særskilte gratisdagene 25. april, 2. juni og 4. november.
Redusert billett koster 2 euro. Museets side skriver at den gjelder EU-borgere mellom 18 og 25 år, men nordmenn er også omfattet: den statlige regelen gir samme rabatt til borgere av land med gjensidighetsavtale, og det gjelder EØS-landene. Nordmenn fra 18 til og med dagen de fyller 25 skal altså som regel få 2-eurosbilletten. Ta med pass eller nasjonalt ID-kort, og vis til EØS-avtalen hvis betjeningen bare ser etter EU-land.
Advarsel. Store vesker, sekker og paraplyer skal leveres i garderoben, og skapene er bare 40 × 40 × 40 centimeter. Trillekofferter og bagasje slippes ikke inn. Kommer du rett fra toget, sett bagasjen igjen et annet sted først — bagasjeoppbevaringen i Italia finnes ved Termini, en kort metrotur unna.
Er Barberini verdt det hvis du har sett Borghese?
Ja, og av en annen grunn enn du kanskje tror. Galleria Borghese er et samlerkabinett, tett pakket og bygget rundt Berninis skulpturer, med stramme tidsluker på to timer. Barberini er et palass du kan gå i uten klokka i øret, der rommene, trappene og taket er like mye av opplevelsen som bildene. Samlingen er større og mer ujevn, men den har toppverk du ikke ser andre steder.
Har du bare tid til ett av dem, velger du Borghese for Bernini og Barberini for maleriene og arkitekturen. Har du tid til begge, ta Borghese først på en bestilt morgenluke og Barberini etter lunsj, når du trenger et roligere tempo.
Åpningstider og praktisk informasjon
Museet holder åpent tirsdag til søndag 10–19, og billettluken stenger 18 (2026). Det er stengt mandag, 25. desember og 1. januar. Inngangen er i Via delle Quattro Fontane 13, ikke fra Piazza Barberini, og det er lett å gå rundt feil side av kvartalet. Galleriet ligger i første etasje og nås med rampe og heis, og salene er på ett plan; rullestol kan lånes på stedet. Hunder har ikke adgang, med unntak av førerhunder.
Regn med to timer for samlingen og festsalen, mer hvis det er en utstilling. I hagen har museet åpnet en kafé i de gamle drivhusene, Serre Barberini, som er et hyggelig sted for en pause mellom salene.
Slik kommer du dit og legger det inn i dagen
Metrostasjonen Barberini på linje A ligger nedenfor palasset, og du går opp bakken til inngangen på et par minutter. Flere busslinjer stopper i nærheten, og palasset er et naturlig stopp på en tur med metroen i Roma mellom Spagna og Termini.
Palasset passer godt inn i en dag rundt Quirinal. Start ved Trevifontenen tidlig, gå opp til Palazzo Barberini når det åpner klokka ti, og fortsett etter to timer til krysset Quattro Fontane og Borrominis lille kirke San Carlo like ved. Derfra er det kort vei til Berninis Sant'Andrea al Quirinale og, hvis du vil se hans Den hellige Teresas ekstase, Santa Maria della Vittoria. Det er hele rivaliseringen mellom de to arkitektene på under en kilometer.
Galleria Corsini tar du en annen dag, med samme billett, når du likevel er i Trastevere. Samlingen er mindre og hengt tett i et palass der dronning Kristina av Sverige bodde i sine siste år i Roma, og den har samme åpningstider som Barberini. Er det en regnværsdag, er de to palassene blant de beste stedene i byen å være, fordi de sjelden er fulle når alle andre også søker inn; det gjør dem til sikre kort for Roma i regnvær.