Quirinalen er den høyeste av Romas sju høyder og stedet der Italias president bor, i et palass som i nesten tre hundre år var pavenes sommerresidens. Du kan gå fritt over plassen foran og se utsikten mot Peterskirken, men inne i Palazzo del Quirinale kommer du bare med en forhåndsbestilt, navngitt omvisning.
Høyden ligger rett nord for Trevifontenen og øst for Via del Corso, og de fleste turister krysser den uten å legge merke til det. Gatene opp fra fontenen er bratte, og på toppen åpner Piazza del Quirinale seg med en obelisk, to marmorkolosser med hester og en balustrade mot byen. Rundt plassen ligger tre ting som gjør det verdt å planlegge en halv dag her: presidentpalasset, utstillingene i de gamle pavestallene, og to av barokkens viktigste småkirker et par hundre meter lenger bort.
Høyden som ga navn til en gud og et hesteberg
Presidentembetets egne historiesider forteller at høyden har navnet sitt fra et tempel for guden Quirinus fra 300-tallet før vår tidsregning. Quirinus var i romersk tro den guddommeliggjorte Romulus, og høyden var tidlig et aristokratisk boligstrøk. Her bodde Ciceros venn Atticus, flaviernes slekt, og dikteren Martial. Senere bygget keiser Caracalla et stort tempel for Serapis på skråningen mot dagens sentrum, og keiser Konstantin bygget termer på toppen. Fra skråningene her kommer også to av de fineste bronsene fra antikken, Bokseren og Den hellenistiske fyrsten, som nå står i Museo Nazionale Romano ved Termini. Mot sør skar keiser Trajan bort hele salen mellom Quirinalen og Kapitol for å få plass til forumet sitt, og murene til Trajans marked ligger fortsatt inn i høydens fot.
De to marmorgruppene på plassen, Dioskurene Castor og Pollux som holder hver sin steilende hest, kom trolig fra Serapis-tempelet. De ble stående på høyden gjennom hele middelalderen, og romerne kalte stedet Monte Cavallo, hesteberget. Pave Sixtus V lot dem restaurere i 1585, og Pius VI flyttet dem i 1786 til der de står i dag, på hver sin side av en obelisk som en gang sto foran Augustus' mausoleum ved Tiberen. Fontenekaret under er et antikt granittkar fra Forum, satt dit i 1818.
Fra pavens sommerhus til presidentpalass
Høyden var luftigere og sunnere enn de lave strøkene ved Tiberen, og det var derfor pavene ville bo her om sommeren. Ifølge Quirinale-palassets egen historikk leide kardinal Ippolito d'Este, han som bygde Villa d'Este i Tivoli, en villa her i 1550 og gjorde vinmarken om til hage. Gregor XIII lot bygge en ny villa på stedet fra 1583, og Sixtus V kjøpte eiendommen i 1587 for å gjøre den til pavens sommerresidens. Domenico Fontana, Flaminio Ponzio og Carlo Maderno bygget det ut til et palass, og Bernini tegnet velsignelseslosjen over hovedporten i 1638.
To ganger skiftet palasset herre med makt. I 1809 okkuperte Napoleons tropper Roma, Pius VII ble ført til Frankrike, og palasset ble innredet i nyklassisk stil som keiserlig residens, blant annet med arbeider av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Napoleon kom aldri. I 1870, etter at italienske tropper brøt gjennom ved Porta Pia, ble palasset kongeresidens for Savoia-huset, og etter folkeavstemningen i 1946 bolig og kontor for republikkens president. Bakgrunnen for det siste bruddet er en del av historien om Pavestaten, som tapte hovedstaden sin nettopp her.
Visste du? Den siste paven som bodde på Quirinalen var Pius IX. Etter 1870 nektet han å anerkjenne den italienske staten og holdt seg innenfor Vatikanets murer resten av livet.
Kan man besøke Palazzo del Quirinale?
Ja, men bare med bestilt omvisning, og plassene går fort. Presidentembetet selger navngitte billetter knyttet til dato og klokkeslett, med grupper som slippes inn hver halvtime. Bestillingen kan ikke endres, billetten refunderes ikke, og kommer du for sent, slipper du ikke inn. Du må ha gyldig legitimasjon med samme navn som i bestillingen, og møte femten minutter før. Barn under tolv år må ha følge av en voksen, og det kreves passende antrekk.
Omvisningene ledes av universitetsstudenter og frivillige, og de foregår på italiensk. Den vanlige ruten går gjennom æresgården, første etasje, representasjonsetasjen og de keiserlige leilighetene fra Napoleons tid, og tar rundt en time og tjue minutter. En tematisk rute viser porselenet, hagene og vognsamlingen, og det har også vært ruter om samtidskunsten i palasset og om pave Urban VIII. Palasset stenger ved statsbesøk og andre offisielle arrangementer, og da kan en bestilt omvisning bli flyttet.
Bestill i god tid. Bestillingssiden har flere ganger meldt at alle plasser er tatt. Står du uten billett, selger informasjonskontoret i Salita di Montecavallo 15 ubrukte billetter inntil to timer før omvisningen, men regn ikke med det i høysesongen.
Hva ser du inne i palasset?
Det som slår de fleste, er størrelsen. Salone dei Corazzieri, den gamle pavelige Sala Regia, er en enorm sal med freskefriser fra Paul Vs tid. Cappella Paolina ved siden av har et hvelv med stukkatur i hvitt og gull, og her holdes konserter om søndagene som også må bestilles. Det lille kapellet Cappellina dell'Annunziata er dekorert av Guido Reni og hans verksted.
Fra Savoia-tiden kommer det overlessede: rom i Louis XV-stil, møbler hentet fra kongeslottene i Torino, Parma og Colorno, og ti renessanse-teppevev etter tegninger av Bronzino, Pontormo og Salviati som ble fraktet fra Firenze. Hagen bak palasset er på rundt fire hektar, med en palmeallé, geometriske bed, en vannorgelfontene fra rundt 1600 og et lite kaffehus som Ferdinando Fuga tegnet i 1741.
Vaktene i paradeuniform
Vaktene du ser ved porten er corazzieri, presidentgarden, en avdeling av karabinierne. Ifølge presidentembetet stammer de fra et æreskorps av ridende karabinierer som ble satt opp til kronprins Umbertos bryllup i Firenze i 1868 og aldri ble oppløst. De er kjent for å være uvanlig høye, og de bærer fortsatt brystplate ved seremonier. Presidentembetet tilbyr også egne omvisninger i garderegimentets kaserne.
Scuderie del Quirinale: utstillingene i pavestallene
Den lange bygningen på sørsiden av plassen var pavestallene, bygget mellom 1721 og 1730 av Alessandro Specchi og Ferdinando Fuga. I dag er det et av Romas viktigste lokaler for store kunstutstillinger, med egen billett og egne åpningstider, uavhengig av palasset. Fra 9. oktober 2026 til 7. februar 2027 viser Scuderie del Quirinale en stor utstilling om Pontormo, åpen hver dag 10–20 med siste innslipp 19 (scuderiequirinale.it, 2026).
Utstillingene her har jevnt over høyt nivå, og i motsetning til presidentpalasset trenger du ikke bestille uker i forveien. Det beste ved bygningen er likevel trappen: et bredt spiralløp med store vinduer, og fra øverste etasje ser du rett ut over Roma.
Barokken rundt hjørnet: Bernini mot Borromini
Gå østover langs Via del Quirinale, forbi den lange fløyen som kalles Manica Lunga. Etter fem minutter kommer du til Sant'Andrea al Quirinale, Berninis ovale kirke med rød marmor og forgylt kuppel, og to hundre meter lenger til San Carlo alle Quattro Fontane, Borrominis bølgende og nesten fargeløse lille kirke ved krysset med de fire hjørnefontenene. De to er det tydeligste sammenligningsgrunnlaget i Roma for rivaliseringen mellom Bernini og Borromini, og begge er gratis. Kirkene har begrensede åpningstider og stenger som regel midt på dagen, så kom før lunsj eller sent på ettermiddagen.
Fra krysset er det kort vei ned til Palazzo Barberini og malerisamlingen der, og til Santa Maria della Vittoria med Berninis Den hellige Teresas ekstase. Det er lett å fylle en hel dag på høyden uten å gå inn i presidentpalasset i det hele tatt.
Er Quirinalen verdt omveien?
Plassen og kirkene, ja. Det er få steder i sentrum der du får så mye arkitektur og utsikt på så kort avstand uten å betale noe, og høyden ligger mellom severdigheter du uansett skal til. Selve palasset er derimot noe for dem som allerede har sett det viktigste. Omvisningen er på italiensk, du går i gruppe og i fast tempo, og det du ser er først og fremst representasjonsrom, ikke kunst i verdensklasse. Det er en interessant time for den som er nysgjerrig på hvordan italiensk statsmakt viser seg fram, men ingen erstatning for Vatikanmuseene eller Galleria Borghese.
Den største skuffelsen for mange er at det ikke skjer så mye på plassen. Den er stor, åpen og ofte nesten tom, med vakter og sperregjerder ved palassporten. Kom for utsikten og kirkene, ikke for folkelivet.
Slik kommer du deg opp
Den enkleste veien er trappene og den bratte gata fra Trevifontenen, Via della Dataria, som tar deg rett ut på plassen på fem–ti minutter. Fra Piazza Venezia kan du gå opp Via XXIV Maggio forbi Scuderie, og fra Monti kommer du opp Via Nazionale eller over Largo Magnanapoli. Nærmeste metrostasjon er Barberini på linje A, en kort, men oppoverbakke spasertur unna.
Kom helst sent på ettermiddagen. Balustraden på plassen vender vestover, og når sola går ned bak Peterskuppelen, er det en av de få utsiktene i sentrum som ikke krever billett eller kø. Ta så trappene ned igjen til Monti for middag; nedoverbakken er mye hyggeligere enn veien opp.