Ara Pacis og Augustus' mausoleum

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Ara Pacis er fredsalteret senatet lot reise for keiser Augustus, og det står i dag inne i en glass- og travertinbygning ved Tiberen, et par hundre meter fra Augustus' eget gravmonument. Alteret er åpent hver dag og koster 14 euro (2026). Mausoleet ved siden av kan du se fra gata og fra museets terrasse, men kommunens kulturetat oppgir at det har vært stengt for besøk siden 6. juni 2022.

De to monumentene hører sammen. Augustus bygde begge på den nordlige delen av Marsmarken, den flate sletta i Tiberbuen som den gang lå utenfor byen. Graven kom først, alteret femten år senere, og mellom dem lå et solur med en egyptisk obelisk som viser. Sammen skulle de fortelle hvordan han ville bli husket: som mannen som skaffet fred og grunnla et dynasti. Det meste er borte, men alteret har overlevd bedre enn nesten alt annet fra keisertiden.

Hva er Ara Pacis, og hvorfor ble det bygget?

Ara Pacis Augustae betyr «alteret for den augusteiske freden». Senatet vedtok det i år 13 før vår tidsregning, da Augustus kom hjem etter flere år i Gallia og Spania, og museet siterer keiserens egen beretning om vedtaket: magistratene, prestene og vestalinnene skulle ofre der hvert år. Den årlige ofringen falt på 30. januar, dagen alteret ble innviet i år 9 før vår tidsregning.

Selve alteret er lite. Det er en offerbenk på et trappetrinnsfundament, omgitt av en firkantet mur med to åpninger. Det er muren som er grunnen til at folk kommer. Den nederste halvdelen er dekket av akantusranker med svaner, øgler og små dyr skjult i bladverket, og den øverste viser mennesker. Når du forstår hvor hardt Augustus arbeidet for å få et enevelde til å se ut som en gjenreist republikk, blir alteret lettere å lese: det er et politisk plakatverk i marmor, laget for å vise ro, fruktbarhet og en familie som skulle styre videre.

Prosesjonen på langsidene

På nord- og sørsiden går to tette rekker av mennesker fra venstre mot høyre. Først kommer liktorene, så prester fra de øverste prestekollegiene, og så keiserfamilien. Museet er forsiktig med navnene og skriver at identiteten bare kan rekonstrueres som hypoteser. Det er også uenighet om hva som skjer i scenen: enten mottakelsen av Augustus da han kom hjem, eller selve innvielsen av tomten i år 13.

Det du legger merke til på stedet, er detaljene som ikke hører hjemme i et statsmonument. Et lite barn holder en voksen i kappen. En kvinne legger fingeren over munnen for å be noen være stille. Gå helt inntil sørsiden og se på ansiktene i bakre rekke, som er hugget i lavere relieff enn de fremre; billedhuggerne har bygget dybde med noen få centimeter. Kortsidene viser myter og allegorier, blant annet en sittende kvinneskikkelse med to spedbarn, og flere av dem er sterkt restaurert.

Visste du? Mange av barna i prosesjonen er arvingene Augustus satset på. Nesten alle døde før ham, og det var stesønnen Tiberius som til slutt overtok.

Fire hundre år med leting

Alteret ble ikke funnet, det ble samlet. Tiberens flommer hevet bakkenivået på Marsmarken i løpet av få tiår, og romerne prøvde å bygge en mur rundt alteret for å holde jorda unna. Det hjalp ikke. Ara Pacis forsvant under bakken og ble glemt i over tusen år.

Ifølge museet dukket de første bitene opp under fundamentene til et palass i Via in Lucina før 1536, da en kobberstikker gjenga et panel med svanen. I 1566 kjøpte en kardinal ni store skulpturerte blokker fra alteret. I 1859 så arbeidere selve fundamentet under palasset, men turte ikke grave videre av frykt for at murene skulle rase. En utgraving i 1903 hentet opp 53 fragmenter før den også ble stanset. Først i 1937, foran 2000-årsjubileet for Augustus' fødsel, besluttet regjeringen å grave ut resten med det museet kaller avantgardeteknikker. Alteret ble satt sammen igjen i 1938, og Mussolini innviet det 23. september samme år.

Fra fascistisk utstillingsmonter til Richard Meier

Å bygge alteret opp der det ble funnet, ville kreve at palasset over ble revet. Valget falt i stedet på en plass mellom Via di Ripetta og Tiberen, rett ved mausoleet, og det var Mussolini selv som bestemte det. Arkitekten Vittorio Ballio Morpurgo fikk bare noen måneder på seg. Museets egen historikk forteller at sement og malt «falsk porfyr» ble brukt i stedet for travertin og marmor, og at alle regnet med at monteren var midlertidig. Krigen kom i veien. Under bombingen ble alteret murt inn, og glasset kom ikke på plass igjen før i 1970.

Dagens bygning er tegnet av det amerikanske kontoret Richard Meier & Partners. Den er lang og lav, med et mørkt inngangsgalleri mot sør, en lys hovedhall med over 1 500 kvadratmeter glass rundt alteret, og en sal i nord med en åpen terrasse som vender mot mausoleet. Langs den nedre delen står muren med Augustus' selvbiografi, Res Gestae, risset inn i latin, og det er det eneste som ble beholdt fra trettitallsbygget. Ved trappen ute står en søyle som markerer avstanden fra alteret til den gamle soluret-obelisken, og en fontene som minner om elvehavnen Porto di Ripetta som lå her til kaimurene kom.

Romerne har aldri blitt helt venner med bygget. Kritikerne mener at den hvite kassen slår i hjel kirkene på den andre siden av Via di Ripetta. Glasshallen gjør likevel jobben: alteret får dagslys fra alle kanter, slik relieffene var ment å ses.

Augustus' mausoleum: Romas største gravhaug

Graven er eldre og mye større. Augustus begynte å bygge den i år 28 før vår tidsregning, rett etter seieren over Kleopatra og Marcus Antonius. Ifølge kommunens kulturetat, Sovrintendenza Capitolina, hadde den en diameter på 300 romerske fot, rundt 87 meter, og er den største sirkulære graven vi kjenner fra antikken. Over en sokkel på rundt tolv meter reiste det seg en jordhaug med eviggrønne trær og en forgylt bronsestatue av keiseren på toppen, cirka 30 meter over bakken. Ved inngangen sto Res Gestae på bronsetavler, og foran sto to obelisker. Den ene står i dag bak Santa Maria Maggiore, den andre ved Dioskurfontenen på Quirinal-plassen.

Lista over hvem som ble lagt her, er en slektstavle over Romas første keiserhus. Nevøen Marcellus kom først, i år 23 før vår tidsregning. Etter ham fulgte Agrippa, Livia, Tiberius, Caligula, Claudius og Poppea. To ble holdt ute fordi de ble regnet som uverdige: Augustus' datter Julia og keiser Nero, mens hans egen hustru Poppea fikk plass. Da den siste urnen var satt inn, måtte Hadrian lete etter gravplass på andre siden av elva, og det er historien bak Engelsborg.

Senere ble ruinen borg for Colonna-familien, hage, amfiteater for tyrefekting og til slutt konsertsal, Augusteo, før fascistregimet stengte den på trettitallet. Det er derfor plassen rundt ser ut som den gjør. Fascistregimet rev kvartalene rundt for å frilegge graven, og bygningene som nå rammer inn Piazza Augusto Imperatore, med latinske innskrifter og mosaikker, ble reist samtidig. Plassen er et av de tydeligste stedene i Roma å se hvordan Mussolini og fascismen brukte antikken som kulisse for sitt eget regime.

Sjekk før du går. Sovrintendenza Capitolinas side om mausoleet sier at monumentet har vært stengt siden 6. juni 2022 og at besøk er innstilt (lest oktober 2026). Mausoleets eget bestillingsnettsted kunne vi ikke åpne. Regn med å se graven utenfra og fra terrassen på Ara Pacis-museet, og bli positivt overrasket hvis porten er åpen.

Hva koster det, og når er det åpent?

Museo dell'Ara Pacis er kommunalt og har åpent hver dag fra 9.30 til 19.30, med siste innslipp en time før stenging. Det holder stengt 1. mai og 25. desember, og har kortere dag 24. og 31. desember (2026). Fullprisbilletten koster 14 euro og redusert billett 8,50 euro (arapacis.it, 2026). Kjøper du på nett for en senere dag, kommer et forhåndssalgsgebyr på 1 euro i tillegg; for samme dag kjøper du i luken.

Den reduserte prisen gjelder ifølge kommunen EU-borgere i bestemte aldersgrupper, og EØS nevnes ikke. Har du ungdom eller pensjonister med, spør i luken og ha pass klart. Siden februar 2026 går fastboende i Roma gratis inn. Billetten gjelder også i Roma Pass-ordningen, men alteret alene rettferdiggjør ikke et kort.

Pass på hva du kjøper. Museet selger også den multimediale opplevelsen L'Ara si rivela med virtuell virkelighet og egne priser, og utstillingslokalet i underetasjen har egne billetter. Fra 6. november 2026 til 2. mai 2027 viser det Fayum-portrettene fra romersk Egypt, og den billetten dekker bare utstillingen.

Er Ara Pacis verdt pengene?

Ja, hvis du allerede er interessert i Augustus eller romersk billedhuggerkunst, og nei, hvis du har to dager i Roma og ennå ikke har sett Forum og Pantheon. Du betaler 14 euro for ett monument, riktignok det best bevarte relieffverket fra Augustus' tid, og det tar en time. Men i motsetning til de store severdighetene står du sjelden i kø, hallen er luftig og stille, og du kommer helt nær marmoren.

Det er også et av de bedre stedene på en dag med dårlig vær: hele besøket er innendørs, og det ligger kort vei fra både Spansketrappen og Piazza del Popolo. Gå ned Via di Ripetta fra plassen, ta alteret, se mausoleet fra terrassen og fortsett langs elva. Vil du ha mer av Augustus' Marsmark etterpå, ligger Pantheon og obelisken på Piazza di Montecitorio, den som en gang var viser på soluret, en kort spasertur sørover.

Slik får du mest ut av besøket

Kom tidlig eller sent. Midt på dagen kommer gruppene fra Spansketrappen, og da blir det trangt rundt prosesjonsfrisene. Ta videoguiden hvis du ikke kan stoffet; uten den er det lett å gå forbi de små detaljene i rankeverket. Gå rundt alteret minst to ganger: én gang på avstand for helheten, én gang helt inntil for ansiktene. Og husk å se inn gjennom portåpningene, der innsiden av muren etterligner et tregjerde med offerkranser og okseskaller, slik det midlertidige gjerdet så ut da tomten ble innviet.

Før du går, gå opp på terrassen i nordenden. Derfra ser du ned i gropen der mausoleet ligger, med Piazza Augusto Imperatore rundt. Det er det nærmeste du kommer graven i dag, og utsikten forklarer bedre enn noen plansje hvorfor alteret og graven ble bygget som et par.