Piazza del Popolo er den store, ovale plassen innenfor Romas gamle nordport, med en egyptisk obelisk i midten, to kirker som ser ut som tvillinger og en tredje der Caravaggio og Rafael henger på hver sin side av skipet. Plassen er bilfri, gratis og åpen hele døgnet, og den er utgangspunktet for tre av sentrums lengste gater. Over den ligger Pincio-terrassen, og nedenfor den begynner Via del Corso.
I nesten to tusen år var dette stedet der reisende fra nord kom inn i byen. Via Flaminia, veien fra Adriaterhavet, gikk gjennom porten her, og pilegrimer, kardinaler og dannelsesreisende fikk Roma i fanget i det øyeblikket de kom gjennom buen. Navnet kommer etter den vanlige forklaringen fra poppeltrærne, pioppi, eller fra folket, popolo, som bygget kirken ved muren. Plassen slik den ser ut i dag, er tegnet tidlig på 1800-tallet, men mye av det som står på den, er langt eldre.
Porta del Popolo, byens nordport
Porten var den antikke Porta Flaminia i den aurelianske bymuren. Pave Pius IV ga oppdraget med den nye ytterfasaden til Michelangelo, som sendte det videre til Nanni di Baccio Bigio, og den ble bygget mellom 1562 og 1565. Innsiden, den du ser fra plassen, er yngre. Den ble utsmykket av Bernini for pave Alexander VII i 1655, til ære for dronning Kristina av Sverige, som kom til Roma etter å ha abdisert og konvertert. Innskriften over buen, Felici faustoque ingressui, ønsker henne «en lykkelig og velsignet inngang».
Mange av de mest kjente reiseskildringene om Roma begynner her. Goethe kom inn gjennom porten i 1786 og tok inn i et hus i Via del Corso, noen minutters gange fra plassen. Går du ut porten og ser deg tilbake, forstår du effekten: buen rammer inn obelisken og de to kirkene som et teaterbilde. Det var meningen.
Foto: Krzysztof Golik · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Obelisken fra Circus Maximus
Midt på plassen står Obelisco Flaminio, en egyptisk obelisk fra Heliopolis. Ifølge byens turistkontor var den den første som ble fraktet til Roma, i Augustus' tid, for å markere erobringen av Egypt. Den sto i århundrer på midtaksen i Circus Maximus, veddeløpsbanen, før den falt og ble liggende begravd. Pave Sixtus V lot den grave fram og reise her i 1589, som del av en plan der obelisker skulle markere de store pilegrimsrutene gjennom byen.
Rundt foten lagde arkitekten Giuseppe Valadier tidlig på 1800-tallet fire fontener med løver i hvit marmor i egyptisk stil, som spruter vann fra munnen ned i runde kar av travertin. Om sommeren sitter folk på trappetrinnene rundt og kjøler seg, og det er et av de få stedene på plassen med litt kjølig luft. Obelisken var et trofé: Augustus brukte Kleopatras rike som bevis på at borgerkrigene var vunnet og at han alene hadde vunnet dem.
Tvillingkirkene som ikke er tvillinger
Ser du sørover fra obelisken, står to kirker med kupler og søylehaller på hver sin side av Via del Corso: Santa Maria dei Miracoli til høyre og Santa Maria in Montesanto til venstre. De ble bygget på 1600-tallet etter tegninger av Carlo Rainaldi og fullført av Bernini og Carlo Fontana. Rainaldi ville ha dem helt likt, men tomtene var ulikt store. Løsningen ble en optisk bløff: den ene kirken har en åttekantet kuppel og den andre en tolvkantet, og planene er forskjellige, men sett fra plassen ser de identiske ut.
Santa Maria in Montesanto kalles kunstnernes kirke, fordi den er samlingspunkt for skuespillere, musikere og andre kunstnere i byen. Mellom kirkene går tre gater ut i en vifte, il Tridente. Via del Babuino går til venstre mot Spansketrappen, Via del Corso rett fram mot Piazza Venezia, og Via di Ripetta til høyre mot Augustus' mausoleum og elva. Hele strøket mellom dem er et av de dyreste handlestrøkene i byen.
Hva er verdt å se i Santa Maria del Popolo?
Mer enn det de fleste går inn for. Kirken ligger inntil porten på nordsiden av plassen og er en av de rikeste i Roma, bygget om i renessansen og barokken. Ifølge tradisjonen ble den reist der Neros spøkelse skal ha hjemsøkt stedet, og mange av de mektigste familiene i byen hadde gravkapeller her. Martin Luther bodde i augustinerklosteret ved siden av da han var i Roma som ung munk.
Nesten alle kommer for Caravaggio. Cerasi-kapellet til venstre for høyalteret har to av hans store lerreter, Paulus' omvendelse og Peters korsfestelse, og sammen med San Luigi dei Francesi gjør de det mulig å se Caravaggio i Roma gratis på én formiddag. Men gå også til Chigi-kapellet, det andre kapellet i venstre sideskip. Det ble bestilt i 1513 av bankieren Agostino Chigi og tegnet av Rafael, som laget utkast til hele utsmykningen, med gravmæler formet som pyramider for Chigi og broren. Kirken selv skriver at kapellet ble fullført av Bernini midt på 1600-tallet, og to av statuene i nisjene er hans: Habakkuk og engelen og Daniel i løvehulen.
Det gjør kapellet til et av få steder der du ser renessansen og barokken i samme rom, med Rafaels orden i arkitekturen og Berninis bevegelse i marmoren. Statuene er dessuten en del av en større fortelling: engelen som peker, kobler Habakkuk til Daniel på motsatt side av rommet. Hvordan Bernini brukte slike grep i hele byen, viser Bernini og barokken.
Tips. Kirken er gratis, men den stenger midt på dagen og er ikke åpen for turister under messene. Ta med mynter: lyset i kapellene går på automat. Skuldre og knær skal være dekket, og kleskoden i italienske kirker håndheves strengere i de store kirkene enn mange regner med.
Valadiers plass og fontenene i halvsirklene
Den ovale formen er Valadiers verk. Han fikk i oppdrag å gjøre om en uformelig plass til en helhet, og gjorde det ved å legge to store halvsirkler på øst- og vestsiden, med murer, statuer og fontener. I den østlige halvsirkelen står fontenen med gudinnen Roma, flankert av elvegudene for Tiberen og Aniene og med ulvinnen og tvillingene ved føttene. I den vestlige står en fontene med Neptun. Begge er hugget av billedhuggeren Giovanni Ceccarini etter Valadiers tegninger.
Bak den østlige halvsirkelen går rampene og trappene i sikksakk opp til Pincio. Turen tar et kvarter og er verdt den, både for utsikten ned på plassen og fordi du havner rett i parken ved Villa Borghese. Motsatt vei, ned fra Pincio ved solnedgang, er den vakreste måten å komme til plassen på.
Via di Ripetta og Augustus' fredsalter
Den høyre av de tre gatene er den minst brukte, og den leder til noe mange går glipp av. Etter ti minutter kommer du til Piazza Augusto Imperatore, der ruinene av Augustus' mausoleum ligger i en grop omkranset av monumentale bygninger fra fascisttiden. Ved siden av, i en hvit glass- og steinpaviljong tegnet av den amerikanske arkitekten Richard Meier, står Ara Pacis, fredsalteret keiseren fikk reist etter felttogene i Spania og Gallia. Relieffene viser keiserfamilien i prosesjon, med barn som holder de voksne i kappene, og de er blant de mest levende portrettene som finnes fra antikkens Roma.
Paviljongen var omstridt da den kom, fordi den brøt med alt rundt den, og mange romere liker den fortsatt ikke. Alteret inne er uansett verdt det. Rett ved ligger dessuten den gamle vannstandsmåleren fra elvehavnen som ga Via di Ripetta navnet — havnen ble borte da kaimurene langs elva ble bygget. Herfra er det fem minutter ned til Tiberen, og kaiene tar deg tilbake mot Piazza del Popolo uten trafikk.
Plassen som byens samlingssted
Piazza del Popolo har alltid vært et sted der byen samles, på godt og vondt. I pavetiden ble offentlige henrettelser holdt her, og karnevalets hesteløp gikk fra plassen ned Via del Corso. I dag er det konserter, politiske møter, demonstrasjoner og markeringer, og store arrangementer kan stenge deler av plassen i flere dager.
Til hverdags er plassen rolig. Gatekunstnere, folk som sitter ved løvefontenene og turister på vei mellom Spansketrappen og Pincio fyller den uten at det blir trangt; den er stor nok til å svelge nesten hva som helst. Det mangler skygge. Midt på dagen om sommeren er den et stekende hvitt gulv, og da er det bedre å komme tidlig eller sent.
Kafeene langs kantene tar godt betalt for utsikten, særlig ved bordene ute. Vil du ha en rimelig kaffe, drikk den stående ved disken. I kaffebarene i Italia koster bordservering ofte mer enn disken, og på en plass som denne kan forskjellen bli stor.
Hvordan kommer du dit, og hvor går du videre?
Metrostasjonen Flaminio på linje A ligger rett utenfor porten, og du er på plassen på to minutter. Det gjør Piazza del Popolo til en av de enkleste inngangene til sentrum med metro i Roma. Fra Termini er det fire stopp. Kommer du med metroen hit, kan du gå sørover gjennom sentrum og ta den tilbake fra Spagna eller Barberini.
Tre gode ruter videre:
- Mot Spansketrappen: Via del Babuino med antikvitetshandlere og gallerier, ti–femten minutter i rolig tempo.
- Mot Piazza Venezia: Via del Corso rett sørover, den lange handlegaten med kirker og palasser underveis.
- Mot Vatikanet: ut porten til venstre og over Ponte Regina Margherita til Prati, og videre gjennom bydelen til museene.
Plassen passer godt som start på en halv dag: Santa Maria del Popolo når den åpner, opp til Pincio og gjennom parken, og ned igjen til Spansketrappen før lunsj. Da har du sett to Caravaggio-malerier, Rafaels kapell, Romas beste gratis utsikt og en av byens mest kjente trapper uten å betale for annet enn kaffen.