Prati – bydelen ved Vatikanet

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Prati er bydelen nord for Vatikanet og Engelsborg, med brede, rette gater, store boligblokker fra rundt 1900 og nesten ingen antikke ruiner. Det er en bydel romerne bor, handler og går på jobb i, og for turister er den mest nyttig som et sted å spise lunsj, handle i vanlige butikker og få en pause fra trengselen rundt Peterskirken. Den har også et par severdigheter som få oppsøker: justispalasset ved elva og et av Romas underligste småmuseer.

Navnet betyr «engene». Området var i århundrer beiteland og grønnsakshager utenfor bymuren, kalt Prati di Castello etter borgen ved elva. Da Roma ble italiensk hovedstad i 1870, trengte den nye staten kontorer, domstoler og boliger til tusenvis av embetsmenn, og engene ble lagt ut som byggegrunn. Prati ble formelt byens tjueandre og siste rione, historiske bydel, først i 1921. Det du går gjennom, er med andre ord en planlagt by fra det unge Italia, lagt rett ved siden av pavens.

Hvorfor ser Prati så annerledes ut enn resten av Roma?

Fordi den ble tegnet på et kart, ikke vokst fram over to tusen år. Gatene går i et rutenett av brede avenyer med trær, og husene er fire–seks etasjer høye leiegårder med portrom, indre gårder og fasader i gult og oker. Det minner mer om Torino enn om Roma, og det er ikke tilfeldig: de nye makthaverne kom fra Piemonte og tok med seg idealene om orden og sikt.

Gatenavnene forteller hva bydelen skulle bety. De går til folkehelter fra republikkens og keisertidens Roma og fra middelalderens opprør mot paven: Via dei Gracchi, Via degli Scipioni, Via Cicerone, Via Cola di Rienzo etter folketribunen som gjorde opprør på 1300-tallet. Ingen helgener, ingen paver. Etter en seiglivet forklaring ble gatene også lagt slik at ingen av dem skulle gi utsikt mot kuppelen på Peterskirken. Om det var planen eller en tilfeldighet, er uvisst, men tanken sier mye om stemningen i årene etter at samlingen av Italia hadde tatt fra paven både byen og landet rundt.

Palazzaccio, justispalasset ved elva

Det største bygget i Prati er Palazzo di Giustizia, den enorme travertinkolossen mellom Piazza Cavour og elva. I dag er det sete for Italias høyeste domstol, Corte di Cassazione. Ifølge domstolens egen historikk ble grunnsteinen lagt 14. mars 1889 med kong Umberto I og dronning Margherita til stede, og bygget ble innviet 11. januar 1911 — tjueto år og en konge senere. Anlegget er i armert betong kledd helt i travertin og dekker over 27 000 kvadratmeter.

Arkitekten, Guglielmo Calderini, vant en offentlig konkurranse, men byggingen ble en skandale. Arbeidet trakk ut, det kom beskyldninger om korrupsjon, og en egen granskningskommisjon ble satt ned. Calderini forsvarte seg, men tok sitt eget liv i 1916. Romerne ga bygget kallenavnet il Palazzaccio, «det fæle palasset», og domstolen skriver selv at både skandalen og de dramatiske rettssakene i salene har bidratt til navnet.

Under utgravingen av tomten ble det funnet romerske graver, blant dem sarkofagen til en ung kvinne, Crepereia Tryphaena, fra keiser Marcus Aurelius' tid. Med i graven lå en liten leddet dukke av elfenben, et av de mest rørende funnene fra antikkens Roma. Palasset ses best fra Ponte Umberto I eller fra motsatt elvebredd, der hele fasaden speiler seg i vannet en stille morgen.

Via Cola di Rienzo og hverdagshandelen

Via Cola di Rienzo er Pratis hovedgate, en lang, bred handlegate fra Piazza del Risorgimento ved Vatikanmurene til Piazza della Libertà ved elva. Her finner du italienske klesbutikker i mellomsjiktet, skobutikker, parfymerier, et par varehus og delikatesser, og prisnivået ligger klart under gatene rundt Spansketrappen. Det er ikke der de store motehusene ligger, men det er der romerne handler. Tverrgaten Via Ottaviano, som leder fra metrostasjonen mot Vatikanet, er derimot full av suvenirbutikker og selgere av omvisninger.

Kom etter hvilepausen hvis du vil handle. Mange av de mindre butikkene stenger en periode midt på dagen og holder åpent til ut på kvelden, og en del er stengt mandag formiddag, slik åpningstidene i Italia ofte er skrudd sammen utenfor de store kjedene. I januar og juli er det salg, og da er Via Cola di Rienzo et av de beste stedene i byen å gjøre kupp uten turistpåslag. Vil du ha momsen tilbake på et større kjøp, må butikken være med i en tax free-ordning, så spør før du betaler — det gjelder all shopping i Italia, ikke bare her.

Hvor spiser du i Prati?

I gatene et stykke unna Vatikanets innganger, der kontorfolk og naboer spiser. Prati er en bydel full av advokater, dommere og kontoransatte, og mange spisesteder lever av lunsjgjestene fra domstolene og kontorene rundt. Det gir korte kart, dagens rett på tavla og priser på vanlig romersk nivå. Vi navngir ikke steder her, men regelen er enkel: jo nærmere Petersplassen og Via Ottaviano, desto større andel av stedene lever av engangsgjester.

Til en rask lunsj finner du pizza al taglio, pizza i stykker som veies og betales etter vekt, og tavola calda, disker med ferdigretter, i nesten hver gate. Det passer godt mellom Peterskirken og museene. Vil du lage piknik, ligger det store overbygde nabolagsmarkedet Mercato Trionfale i Via Andrea Doria, noen minutter nord for Vatikanmurene, med frukt, ost, brød og spekemat. Kom om formiddagen. Pizzastykker og ferdigretter er den delen av gatematen i Italia romerne selv lever av på hverdager. Til middag er Prati et roligere valg enn de tre bydelene som dominerer restaurantlivet i Roma: Monti, Testaccio og Trastevere.

Tips. Lunsj i Prati er et av de enkleste sparetiltakene på en Vatikan-dag. Gå fem minutter nordøst fra museumsinngangen før du setter deg, og les menyen utenfor: står det bare italiensk på den og dagens retter med penn, er du på riktig sted.

Museet for sjelene i skjærsilden

Ved elvebredden, i Lungotevere Prati 12, ligger kirken Sacro Cuore del Suffragio, en nygotisk kirke med spisse tårn og tinder som romerne kaller «den lille Milano-domen». Den er uvanlig i en by der nesten alle kirker er romanske, renessanse eller barokk, og fasaden alene er verdt en omvei hvis du går langs elva.

Inne, i et lite rom ved sakristiet, ligger Museo delle Anime del Purgatorio. Samlingen går tilbake til den franske misjonæren Victor Jouet, som etter en brann i kirken 15. november 1897 mente at et menneskeansikt hadde brent seg inn i veggen. Han begynte å samle gjenstander som skulle vise at avdøde i skjærsilden hadde tatt kontakt med de levende: bønnebøker, klær og treplater med svidde håndavtrykk, de fleste fra 1700- og 1800-tallet. Det er et lite, merkelig og ganske stille sted, og det tar ti minutter. Turistkontoret ber besøkende ringe på forhånd for å høre om åpningstidene, og det rådet er verdt å følge.

Engelsborg og elvebredden i sør

Prati grenser mot sør til Engelsborg, Hadrians gravmæle som ble pavefestning, og det er fra parken rundt borgen at bydelen er mest åpen mot elva. Langs Lungotevere går platantrærne i lange rekker, og trappene ned til kaia gir deg en gangvei ved vannet. Derfra kan du følge Tiberen sørover mot Trastevere og Tiberøya, eller nordover forbi justispalasset.

Tre broer binder Prati til sentrum. Ponte Cavour og Ponte Umberto I fører rett over til gatene rundt Piazza Navona, en gåtur på et kvarter. Ponte Regina Margherita i østenden av Via Cola di Rienzo leder til Piazza del Popolo på under ti minutter, og derfra videre til Spansketrappen. Prati er altså nærmere sentrum enn den føles, fordi elva ligger som en psykologisk grense imellom.

Passer Prati som base uten Vatikanet på planen?

Mindre godt. Bydelens styrke er nærheten til Vatikanet og Peterskirken og roen om kvelden. Skal du ikke dit, har du lite å gå til rett utenfor døra: ingen antikke ruiner, få kirker av betydning og et kveldsliv som i stor grad består av folk som går hjem. De fleste severdighetene i sentrum er tjue til førti minutter unna til fots, og Colosseum krever metro med bytte på Termini.

Metrostasjonene Lepanto og Ottaviano på linje A dekker bydelen, og linjen går rett til Flaminio, Spagna og Barberini. Det gjør Prati praktisk for dem som bruker metroen aktivt, og metroen i Roma er i det hele tatt bydelens beste venn. Passer du på å bo nær en av de to stasjonene, blir avstandene mindre enn kartet antyder.

En formiddag i Prati før eller etter museene

Start på Piazza Cavour med statuen av statsmannen i midten og justispalasset på den ene siden. Gå ned til Lungotevere, se palassfasaden fra elvesiden, og følg elvebredden et par kvartaler til kirken med skjærsildmuseet. Derfra går du inn i rutenettet til Via Cola di Rienzo og følger den mot Piazza del Risorgimento, med en kaffe ved disken underveis. Etter lunsj er du fem minutter fra museumsinngangen.

Tar du museene først, kan du snu ruten: Vatikanmuseene om morgenen, lunsj i Prati, og så gå østover gjennom bydelen og over Ponte Regina Margherita til Piazza del Popolo i ettermiddagssolen. Det er en av de enkleste måtene å komme seg fra Vatikanet til sentrum på uten buss, og du får en romersk hverdag med på kjøpet. Hvor Prati står mot de andre bydelene som overnattingssted, er vurdert i hvor du bør bo i Roma.