Augustus var den første romerske keiseren, og han styrte fra 27 før vår tidsregning til sin død i år 14. Grunnen til at en reisende bør kjenne ham, er enkel: nesten overalt i Italia der det står en triumfbue, et teater eller en rett gate fra romertiden, er han opphavet eller den det ble reist for. Denne siden handler om hvor du ser ham i dag, og hva du bør se etter.
Han het Gaius Octavius, ble født i Roma i 63 før vår tidsregning og var grandnevø av Julius Cæsar, som adopterte ham i testamentet sitt. Etter mordet på Cæsar i 44 kjempet han seg til makten gjennom mer enn ti år med borgerkrig, og etter seieren over Antonius og Kleopatra ved Actium i 31 var han alene igjen. I 27 ga senatet ham tittelen Augustus, «den opphøyde». Han kalte seg aldri konge og holdt republikkens embeter formelt i live, men i praksis var det han som bestemte. Perioden han innledet, varte i fem hundre år i vest, og Romerriket slik reisende møter det i ruinene, er i stor grad hans konstruksjon. Her er det mannen og sporene hans som gjelder.
Byen han sa han fant i tegl og etterlot i marmor
Den romerske biografen Sueton lar Augustus skryte av at han fant Roma bygget i tegl og etterlot den i marmor. Det er overdrevet, men ikke mye. Under ham fikk byen nye templer, teatre, badeanlegg, akvedukter og et eget forum, og mye av arbeidet ble gjort av vennen og svigersønnen Marcus Agrippa. Mange av bygningene er borte eller bygget om, men nok står igjen til at du kan bruke en hel dag i Augustus' Roma.
Det meste ligger i to områder. Det ene er Forum-området og Palatinerhøyden, der han bodde og der han bygde sitt eget forum. Det andre er Marsmarken, den lave sletta langs Tiberen mellom dagens Piazza del Popolo og Pantheon, som han og Agrippa gjorde om til et monumentalt område med alter, solur og mausoleum.
Hvor ser du Augustus i Roma i dag?
Start med Ara Pacis, fredsalteret. Senatet vedtok det etter at Augustus kom tilbake fra Gallia og Spania i 13 før vår tidsregning, og det ble innviet i 9. Alteret står i et eget museum ved Tiberen, i en glassbygning tegnet av Richard Meier, og relieffene på langsidene viser en prosesjon med keiserfamilien, prester og barn som drar i klærne til de voksne. Det er det nærmeste du kommer et familiebilde fra antikken. Billetten til museet koster 14 euro (arapacis.it, 2026), og det er et av få steder i Roma der du ser et helt antikt monument innendørs på én time. På ytterveggen står Augustus' egen beretning om livsverket, Res Gestae, hugget i stein.
Rett ved siden av, på Piazza Augusto Imperatore, står restene av Augustus' mausoleum. Det er lite igjen over bakken, men plassen rundt forteller en historie i seg selv: bygningene som rammer den inn, ble reist under Mussolini til 2000-årsjubileet for Augustus' fødsel i 1937–38, og innskriftene er propaganda i stein. Diktatoren så seg selv som en ny Augustus, og fascismen rev hele kvartaler rundt mausoleet for å få fram det antikke bildet han ønsket.
På Palatinerhøyden ligger husene til Augustus og hans kone Livia, med malte vegger i sterke farger. De har i perioder bare vært åpne for små grupper med egen tidsbestilling, så sjekk hva billetten din dekker når du planlegger Forum Romanum og Palatinerhøyden. Nedenfor ligger Augustus' forum med restene av tempelet for Mars Hevneren, som han lovte å bygge før slaget mot Cæsars mordere og innviet i 2 før vår tidsregning. Forumet ses godt fra gata, og fra terrassene over Trajans marked ser du hvordan det henger sammen med de andre keiserforaene.
Mindre kjente spor i sentrum
- Pantheon: innskriften på fasaden nevner Agrippa, og det første tempelet på stedet var hans. Bygningen du går inn i, er Hadrians, men den står der Augustus' Roma sto.
- Teatro di Marcello: teateret Augustus fullførte og oppkalte etter nevøen og arvingen Marcellus, som døde ung. Det har leiligheter bygget oppå buene.
- Portico d'Ottavia: søylegangen han oppkalte etter søsteren Octavia, i samme kvartal.
- Obelisken på Piazza del Popolo: hentet fra Egypt etter erobringen og satt opp i Circus Maximus. Obelisken foran parlamentet på Montecitorio kom samme vei og var viser i et gigantisk solur på Marsmarken.
Teateret og søylegangen ligger i kanten av den jødiske ghettoen, og begge er gratis å se utenfra på veien mellom Forum og Trastevere.
En dag i Augustus' Roma, i praktisk rekkefølge
Begynn på Palatinerhøyden og Forum om morgenen, før varmen og gruppene, og gå ut mot Via dei Fori Imperiali for å se Augustus' forum ovenfra. Derfra er det en kort spasertur til Teatro di Marcello og Portico d'Ottavia, der du kan spise lunsj i ghettoens gater. Etter lunsj går du nordover gjennom sentrum forbi Pantheon, der Agrippas navn fortsatt står over søylene, og videre til Montecitorio og obelisken som en gang var viser i keiserens solur. Dagen slutter ved Ara Pacis og mausoleet ved Tiberen; sjekk museets stengetid før du legger det sist. Hele runden er godt under ti kilometer, men med severdighetene underveis tar den en full dag.
Statuene: slik han ville se ut
Augustus er den best kjente romeren av utseende, fordi han sørget for at portrettene hans sto overalt, og fordi de aldri ble eldre. Selv da han var over sytti, viste statuene en mann i trettiårene. Den mest berømte er statuen fra Livias villa ved Prima Porta, der han står i rustning med hånden løftet mot en hær. Den står i Vatikanmuseene, og det lønner seg å gå inn i sidegalleriet der den står, fordi de fleste går rett forbi på veien mot Det sixtinske kapell.
I Museo Nazionale Romano i Palazzo Massimo, like ved Termini, står en statue av Augustus som prest, med toga trukket over hodet. Samme museum har hele det malte hagerommet fra Livias villa, flyttet inn og satt opp igjen, med trær, fugler og frukt på alle fire vegger. Det er et av de fineste enkeltrommene fra antikken i Roma, og det er sjelden fullt. Palazzo Massimo er et av de sterkeste arkeologiske museene i Italia, og likevel et av de minst besøkte.
Hva finner du utenfor Roma?
Augustus grunnla og bygde om byer over hele Italia, og sporene står ofte midt i vanlige småbyer. De fleste koster ingenting å se.
| By | Hva som står | Hva du bør vite |
|---|---|---|
| Rimini | Augustusbuen fra 27 f.Kr. | Regnes som den eldste bevarte triumfbuen, og Tiberiusbroen står noen minutter unna |
| Aosta | Augustusbuen, byporten og teateret | Byen ble grunnlagt som Augusta Praetoria i 25 f.Kr. og har fortsatt det romerske gatenettet |
| Susa | Triumfbue fra rundt 8 f.Kr. | Reist av en lokal fyrste som ble alliert med Roma |
| Fano | Augustusbuen i bymuren | Byen het Fanum Fortunae og lå ved Via Flaminia |
| Perugia | Arco Etrusco med innskriften «Augusta Perusia» | Satt opp etter at han hadde beleiret og brent byen i 40 f.Kr. |
| Verona | Det romerske teateret | Fra hans tid, og brukes fortsatt om sommeren |
Rimini er det beste enkeltstedet, fordi både buen og broen er i bruk i en levende by, og Rimini har mer å by på utenfor badesesongen enn ryktet tilsier. Aosta er det mest komplette, med en hel augustisk bykjerne innenfor et kvarters gange, og Aostadalen kombinerer den med fjellet.
Er det sant at august er oppkalt etter ham?
Ja. Den sjette måneden i den gamle romerske kalenderen, Sextilis, ble omdøpt til Augustus til ære for ham, og navnet lever videre i nesten alle europeiske språk. Den italienske sommerferien har også røtter hos ham: feriae Augusti, keiserens hviledager i august, er opphavet til navnet på helligdagen 15. august, og ferragosto er fortsatt dagen da halve Italia er stengt.
Arven etter ham, og hvorfor den var så skjør
Augustus hadde ingen sønn, og store deler av styringstiden gikk med til å finne en arving. Nevøen Marcellus døde, vennen Agrippa døde, og de to barnebarna han hadde adoptert, døde begge unge. Til slutt ble det stesønnen Tiberius, som han aldri kom godt overens med, og som senere trakk seg tilbake til Capri og til villaer som den ved Sperlonga, der spisesalen lå i en havgrotte. Augustus døde i Nola ved Napoli i august år 14 og ble erklært guddommelig av senatet. Tiberius arvet et rike som ikke formelt var et monarki, men som aldri ble noe annet igjen.
Det er en god nøkkel til alt du ser: bygningene hans skulle vise at republikken levde videre, mens portrettene og alterne viste en familie som styrte. Når du står foran Ara Pacis og ser barna i prosesjonen, ser du nettopp det: arvingene han håpet på, de fleste døde før ham.