Vergil var den store dikteren i keiser Augustus' Roma, og Aeneas er helten hans: trojaneren som flyktet fra den brennende byen, seilte rundt Middelhavet og gikk i land i Latium for å bli stamfar til romerne. Diktet Aeneiden er bygget på steder du kan besøke i dag, fra Erice på Sicilia til Cuma ved Napoli og munningen av Tiberen. Denne siden følger både dikteren og helten, fra Mantova der Vergil ble født, til graven i Napoli.
Publius Vergilius Maro levde fra 70 til 19 før vår tidsregning. Han skrev tre verk: hyrdediktene, et langt dikt om jordbruk og til slutt Aeneiden, som han arbeidet med de ti siste årene av livet og aldri fikk gjort ferdig. Diktet skulle gi Roma det grekerne hadde i Homer, en stor fortelling om hvor folket kom fra. Augustus brukte det til å vise at hans egen slekt gikk tilbake til Aeneas og gjennom ham til gudinnen Venus. For en reisende er Vergil mest nyttig som kartleser. Han la handlingen til steder romerne kjente, og mange av dem bærer fortsatt navnene han ga dem.
Hvem var Vergil?
En bondesønn fra Po-sletta som ble rikets offisielle dikter. Ifølge reiseheftet Comune di Mantova gir ut i 2026, ble han født 15. oktober 70 før vår tidsregning i landsbyen Andes ved Mantova, gikk på skole i Cremona og Milano, studerte retorikk i Roma og filosofi i Napoli. Familiens jord ble konfiskert under borgerkrigene, og det er en del av bakgrunnen for hyrdediktene. Gjennom Maecenas, kulturrådgiveren til Augustus, kom han inn i kretsen rundt keiseren selv.
Han reiste til Hellas for å gjøre ferdig diktet, ble syk og døde i Brindisi 21. september 19 før vår tidsregning. Etter overleveringen ville han at det uferdige manuskriptet skulle brennes. Augustus nektet. Tretten hundre år senere gjorde Dante ham til fører gjennom helvete og skjærsild i Den guddommelige komedie, og det er en stor del av grunnen til at Vergil aldri forsvant fra italiensk bevissthet.
Mantova: byen som gjorde dikteren til skytshelgen
Ingen by i Italia har tatt en dikter så alvorlig som Mantova. På fasaden av Palazzo del Podestà mot Piazza Broletto sitter Vergil i en nisje med doktorlue og lesepult. Kommunen daterer relieffet til rundt 1227, og mantovanerne kaller det «la vecchia», den gamle kona, for den vennlige minens og luens skyld. Vergil sto i middelalderen på byens mynter, i byvåpenet og på seglene, plasser som andre byer ga til skytshelgenen. Inne i samme palass er det åpnet et eget Vergil-museum med fleromsinstallasjoner om de tre verkene hans.
Ved innsjøen Lago di Mezzo ligger Piazza Virgiliana, et parkanlegg med et monument fra 1927, der dikteren står i bronse på en høy sokkel med to marmorgrupper for hyrdediktningen og den episke diktningen. Sør for byen ligger Pietole i dagens Borgo Virgilio, landsbyen som siden 1200-tallet er regnet som det gamle Andes. Der er Napoleons festning ved Mincio gjort om til Parco Museo Virgilio. Ifølge kommunens hefte lot Napoleon jevne det gamle landsbystedet for å bygge festningen. Det er et merkelig sted å feire en fredelig dikter, men elvelandskapet rundt er det samme som i hyrdediktene.
Hva handler Aeneiden om?
Om en mann som mister alt og må begynne på nytt et annet sted. Aeneas bærer den gamle faren Anchises på ryggen ut av det brennende Troja, med sønnen Ascanius i hånden. Kona forsvinner i flukten. Med de overlevende seiler han i sju år, til Thrakia, Kreta og Sicilia, før en storm kaster ham i land i Kartago. Der blir han forelsket i dronning Dido, men gudene minner ham om plikten, og han reiser. Dido forbanner ham og tar sitt eget liv, og forbannelsen er Vergils forklaring på krigene mellom Roma og Kartago. For romerne som leste diktet, var forbannelsen ingen abstraksjon: Hannibal hadde stått med hæren sin i Italia i femten år, og «Hannibal ved portene» var fortsatt et uttrykk for skrekk.
Andre halvdel av diktet foregår i Latium. Aeneas går i land ved Tiberen, får løfte om kongedatteren Lavinia og må føre krig mot den lokale kongen Turnus. Diktet slutter brått, med at Aeneas dreper Turnus. Det er ingen triumf, og mange lesere har sett slutten som Vergils egen tvil om prisen for Roma.
Erice og Trapani: der Anchises døde
På vei mot Italia legger Aeneas til ved Drepanum, dagens Trapani, og der dør Anchises. Året etter holder Aeneas minneleker ved farens grav, med båtkappløp, løp, boksing og bueskyting. Før han drar, grunnlegger han et tempel for Venus på fjelltoppen over byen. Det er Vergils forklaring på helligdommen til Venus Erycina, som borgen i Erice står over i dag. De som var lei av å seile, fikk bli igjen i en ny by, og den knyttes til Segesta.
Stå på murkanten i Erice og se ned mot havna i Trapani og Egadiøyene utenfor. Det er det landskapet Vergil har i tankene i femte sang, og det er en av de få gangene diktet og terrenget passer helt sammen.
Cuma og Avernus: veien ned til de døde
Den sjette sangen er den mest kjente. Aeneas går i land ved Cuma vest for Napoli og oppsøker sibyllen, Apollons spåkvinne, i en hule i fjellet. Hun fører ham ned i underverdenen gjennom en åpning ved innsjøen Avernus, der han møter den døde faren og får se de romerske heltene som ennå ikke er født.
Begge stedene ligger i Campi Flegrei. I parken i Cuma kan du gå inn i den lange gangen i tuffen som tradisjonelt kalles sibyllens hule, og Lago d'Averno ligger en kort kjøretur unna, et stille krater fylt med vann. Navnet ble i antikken forklart med at fuglene som fløy over, falt døde ned av gassene. I dag er det en innsjø med vinmarker rundt, og gassene er borte. Flere arkeologer mener at gangen i Cuma ble bygget til militært bruk og ikke som orakel, men for en leser av Vergil gjør det lite. Les sangen i forkant, og gå inn.
Palinuro, Miseno og Gaeta: navnene fra Aeneiden
Vergil lot tre av Aeneas' folk gi navn til kystlandskapet. Rormannen Palinurus faller over bord og driver i land på neset som siden heter Capo Palinuro i Palinuro. Trompeteren Misenus drukner etter å ha utfordret havguden Triton, og Aeneas begraver ham på neset Capo Miseno, ytterst i Napolibukta, der romerne senere hadde sin viktigste krigshavn.
Den sjuende sangen åpner med at amma til Aeneas, Caieta, dør og blir gravlagt ved kysten nord for Napoli. Det er Vergils forklaring på navnet Gaeta. I dag er festningsbyen Gaeta mest kjent for borgen, gamlebyen på halvøya og strendene mot Sperlonga. Stå på klippen ved Monte Orlando og tenk på at Vergil lot byen få navn etter en gammel kvinne og ikke etter en helt.
Lavinium og Alba Longa: målet for reisen
Aeneas grunnla byen Lavinium, oppkalt etter kona. Den lå ved Pratica di Mare i dagens Pomezia, sør for Roma. Arkeologene har funnet en helligdom med tretten altere og en gravhaug fra 600-tallet før vår tidsregning som romerne selv dyrket som Aeneas' grav. Funnene står i det kommunale museet Museo Civico Archeologico Lavinium. Kulturdepartementets oppføring sier at utgravningsområdet ikke lenger er åpent for publikum, og åpningstidene for museet bør sjekkes før du drar.
Sønnen Ascanius grunnla deretter Alba Longa i Albanerfjellene, og derfra kom tvillingene Romulus og Remus mange generasjoner senere. Tradisjonen legger Alba Longa til området rundt Castel Gandolfo, over innsjøen Lago Albano i Castelli Romani. Det finnes ingen ruiner som kan vises fram, men utsikten over krateret er den samme.
Hvor ser du Aeneas i Roma?
Tre steder er verdt å oppsøke. På Augustus' forum sto Aeneas i en nisje med faren på ryggen, overfor Romulus, som en påminnelse om hvem keiseren stammet fra. Statuene er borte, men nisjene ses fra gata ved Keiserforaene. Ara Pacis, Augustus' fredsalter, har et relieff som tradisjonelt tolkes som Aeneas som ofrer ved ankomsten til Latium. Inngangen koster 14 euro (2026), og alteret står i en glassbygning ved Tiberen.
Det tredje er Berninis tidlige gruppe i Galleria Borghese, der Aeneas bærer Anchises ut av Troja med Ascanius bak seg. Bernini var rundt tjue år gammel, og skulpturen får mindre oppmerksomhet enn Apollon og Dafne i rommet ved siden av. Se på de tre aldrene i én figur: oldingens magre kropp, mannens muskler og guttens myke ansikt.
Vergils grav ved Mergellina i Napoli og søylen i Brindisi, der han etter tradisjonen døde, avslutter turen. Gravskriften lyder i oversettelse: «Mantova fødte meg, Calabria tok meg, nå holder Napoli meg; jeg sang om beitemarker, åkrer og hærførere.» Med Calabria mente romerne den sørlige delen av Puglia, der Brindisi ligger. Den rommer hele livet hans i én setning, og den står i Mantova òg, på sokkelen under relieffet på Piazza Broletto.