Ruinene av det romerske markedet i Pozzuoli med tre høye marmorsøyler, der grunnvannet står inne mellom søylefundamentene.
Campania

Campi Flegrei – Pozzuoli og Solfatara

Bakken i Pozzuoli har steget over halvannen meter.

Foto: Lamberto Zannotti · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons · skalert

Campi Flegrei, «de brennende markene», er et vulkanområde rett vest for Napoli, med Pozzuoli i midten. Det er ikke et fjell som Vesuv, men en stor, innsunket kaldera, der bakken langsomt hever og senker seg. Området har romerske ruiner i verdensklasse, en halvt nedsunket antikk by i sjøen ved Baia og den eldste greske kolonien på det italienske fastlandet. Det er også inne i en periode med økende vulkansk uro, og det må du vite om før du drar.

Kort sagt: det går an å besøke Pozzuoli, Baia og Cuma som vanlig, og hundretusener av mennesker bor og arbeider der hver dag. Men jordskjelvene har blitt sterkere de siste årene, svovelkrateret Solfatara er fortsatt stengt, og myndighetene har beredskapsplaner du bør kjenne til i grove trekk. Siden er skrevet i september 2026, og situasjonen endrer seg. Les den sammen med de siste meldingene fra det italienske geofysiske instituttet.

Hva er Campi Flegrei?

Ifølge Osservatorio Vesuviano, avdelingen av det nasjonale geofysiske instituttet INGV som overvåker området, er dagens landskap formet av minst to store kollapser. Den ene fulgte et utbrudd for rundt 40 000 år siden, den andre et utbrudd for rundt 15 000 år siden, som avsatte den gule tuffsteinen hele Napoli er bygget av og på. Innsynkningen som ble igjen, er rundt 15 kilometer tvers over. Inni den har det siden vært en lang rekke mindre utbrudd, og de har etterlatt kratere, innsjøer og åser som du ser overalt når du kjører vestover fra byen.

Det gjør at Campi Flegrei ikke ligner en vulkan i det hele tatt. Du ser et tett bebygd kystlandskap med en havn, en motorvei, kratersjøer som Averno og Lucrino, og bratte åser med hus helt opp. Det siste utbruddet, som skapte åsen Monte Nuovo, var i 1538. Romerne elsket området for de varme kildene. De bygde luksusvillaer og bad langs hele bukta, og den vulkanske asken fra Pozzuoli ble råstoffet i den romerske betongen som herdet under vann.

Hvorfor hever bakken seg i Pozzuoli?

Fenomenet heter bradisismo, bradyseisme: bakken beveger seg langsomt opp og ned over år og tiår. Den vanlige forklaringen er at trykket i det varme vannet og gassene i undergrunnen øker og minker. INGV skriver at hevingsperiodene som regel følges av flere jordskjelv, og at midten av kalderaen har steget over fire meter siden 1950, fordelt på perioder med heving og innsynkning.

Den nåværende perioden begynte i 2005. Målestasjonen RITE i Pozzuoli har ifølge INGVs månedsrapport for august 2026 steget rundt 168 centimeter siden november 2005, og rundt 31 centimeter av dem siden januar 2025. Hastigheten har gått ned de siste månedene, til rundt en centimeter i måneden fra februar 2026. Det lettest synlige beviset står midt i byen: søylene i den romerske markedshallen, kalt Serapeo, har et belte av hull etter skjell som lever i sjøvann. Søylene har altså stått under havet og kommet opp igjen, og markedshallen er i dag fylt med vann eller tørr, avhengig av hvor i syklusen bakken er.

Hva skjedde 31. juli 2026?

Klokka 19.46 den 31. juli 2026 kom et jordskjelv med styrke Md 4,7 under Solfatara-krateret, på rundt to og en halv til tre kilometers dyp. INGV beskriver det som det kraftigste som er registrert i Campi Flegrei siden det seismiske målenettet ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Det åpnet en sverm som varte i knapt to døgn, med over 400 skjelv registrert i sanntid og over 1 000 funnet ved senere analyse. Det nest kraftigste hadde styrke 3,8, vest for havnen i Pozzuoli. Det var det ellevte skjelvet på 4,0 eller mer siden 2005, og de fleste av dem har kommet de siste tre årene.

Skjelvene i Campi Flegrei ligger svært grunt, alle innenfor de øverste tre kilometerne av jordskorpen. Det forklarer to ting som kan virke motstridende: de kjennes kraftig rett over kilden, men blir svakere raskt med avstanden. I august 2026 registrerte INGV 428 skjelv, der det sterkeste hadde styrke 3,4, og de fleste var for små til å merkes. Instituttet skriver også at gassutslippet av CO₂ fra bakken har økt så mye siden 2004 at to skolebygg og en metrotunnel har vært helt eller delvis stengt fordi gassen samlet seg i kjellere og under bakken.

Er det trygt å besøke Campi Flegrei nå?

For et dagsbesøk er risikoen liten, men den er ikke null, og den er av en annen type enn på andre reisemål. Det reelle scenarioet for en turist er et merkbart skjelv mens du er der, ikke et utbrudd. Et utbrudd ville etter alt å dømme bli varslet av endringer i målingene over tid, og det finnes en nasjonal beredskapsplan fra Protezione Civile med røde soner, evakueringsruter og regioner som skal ta imot befolkningen. Pozzuoli kommune har publisert egne oppmøteplasser og planer for både assistert og selvstendig evakuering.

Det praktiske rådet er enkelt. Sjekk INGV-OVs ukentlige bulletin for Campi Flegrei og kommunens meldinger dagen før du drar. Har det nylig vært en sverm, kan enkelte anlegg, skoler og veier være stengt for inspeksjon. Går du inn i ruiner eller grotter, følg vaktenes instruks, og lær deg på forhånd hva du gjør når bakken rister. Uroen her sier for øvrig ingenting om Vesuv, som er et eget system; turen opp til Vesuv-krateret følger sine egne åpningsregler.

Advarsel. Gå aldri ned i kjellere, grotter eller forsenkninger som ikke er åpne for publikum i dette området. CO₂ er tyngre enn luft og samler seg i lave, lukkede rom uten at du lukter det.

Solfatara: krateret du ikke kommer inn i

Solfatara er det krateret alle bilder av Campi Flegrei viser, med dampende fumaroler og gul svovelskorpe. Det har vært stengt for publikum siden september 2017, da tre medlemmer av en familie på ferie omkom etter at bakken ga etter under dem. Området ble beslaglagt av påtalemyndigheten. Beslaget ble opphevet i 2025, og det er laget planer for en sikker gjenåpning, men per september 2026 er det ikke kunngjort noen dato, ifølge lokale medier. Vi har ikke nådd kraterets egen nettside for å bekrefte.

Mange eldre reiseguider og nettsider anbefaler fortsatt Solfatara som dagens høydepunkt. Legg ikke dagen din rundt det. Du kan se dampen fra Pisciarelli og fra veien i nærheten, men selve krateret er ikke tilgjengelig, og det er ingen grunn til å betale noen for å «vise deg» det.

Pozzuoli: amfiteateret, Serapeo og Rione Terra

Pozzuoli var romernes viktigste havn før den nye havnen ved Ostia ble bygget, og det står mye igjen. Anfiteatro Flavio er et av de største romerske amfiteatrene i Italia, og det spesielle er kjelleren. Gangene og rommene under arenagulvet, der dyr og utstyr ble holdt og heist opp, er svært godt bevart, og du kan gå rundt i dem. Serapeo, markedshallen med søylene, ligger nede ved havnen og kan ses fra gaten rundt.

Rione Terra er den eldste delen av byen, på en klippe over havnen. Bydelen ble tømt for innbyggere under en tidligere bradyseismisk krise og har i årevis vært et restaurerings- og utgravningsområde, med romerske gater under de tomme husene. Hvorvidt og hvordan det kan besøkes, varierer; sjekk før du drar. Amfiteateret, parken i Cuma, badene i Baia og museet i borgen i Baia inngår i Parco Archeologico dei Campi Flegrei, som selger en felles billett for flere dager. Vi har ikke kunnet lese parkens egen prisliste, så vi oppgir ingen pris her. Fire anlegg på én billett er uansett det riktige kjøpet for en dag eller to.

Baia: byen under vannet

Baia var romernes feriested for de rike, med keiserlige villaer, termer og fiskedammer ned mot sjøen. Bradyseismen har senket store deler av det gamle kystområdet under vann, og i dag ligger gater, mosaikkgulv og statuekopier på noen få meters dyp i et vernet sjøområde. Du kan se dem fra båt med glassbunn, snorkle eller dykke med autorisert dykkersenter. På land ligger de store badeanleggene i terrasser opp bakken, og i borgen på odden ligger det arkeologiske museet for området, med statuer som er hentet opp fra sjøbunnen.

Mye av det som ble funnet i villaene og byene rundt bukta, havnet i det arkeologiske museet i Napoli, akkurat som funnene fra Pompeii. Har du vært der først, kjenner du igjen stilen.

Cuma og Averno

Cuma lengst vest ble grunnlagt av grekere, og regnes som den eldste greske kolonien på det italienske fastlandet. Den mest kjente delen er Antro della Sibilla, en lang, trapesformet gang hogd inn i tuffen, som tradisjonelt knyttes til sibyllen, spåkvinnen Vergil lot Aeneas oppsøke. Over den ligger akropolis med tempelruiner og utsikt over havet. Parken er grønn, rolig og lite besøkt, og det er den delen av Campi Flegrei som gir mest ro for tiden.

Lago d'Averno, en kratersjø mellom Cuma og Baia, ble i antikken regnet som inngangen til underverdenen. I dag er det et stille sted med en sti rundt vannet og vingårder i skråningene. Vil du bade, ligger de nærmeste strendene langs kysten mot Miseno, og vi har tatt dem med i oversikten over strender i Campania.

Hvordan kommer du deg til Pozzuoli uten bil?

Med lokaltog. Ferrovia Cumana går fra Montesanto i Napoli til Pozzuoli og videre vestover mot Baia-området, og metrolinje 2 går fra sentrum til Pozzuoli. Til Cuma og Baia må du regne med buss eller en gåtur fra nærmeste stasjon, og en leid bil med sjåfør er mer praktisk hvis du vil rekke alle tre på én dag. Kjør ikke selv inn i Pozzuoli sentrum om sommeren: gatene er smale og parkering er vanskelig.

Pozzuoli er også havnen med kortest overfart til Procida og Ischia, som hører til samme vulkanske system. En god rute er å ta amfiteateret og Serapeo om morgenen og båten ut på øyene om ettermiddagen. Hvordan billettene og innstillingene fungerer, har vi forklart under ferger i Italia.