Julius Cæsar var generalen og politikeren som krysset Rubicon, vant borgerkrigen og gjorde seg til enehersker i Roma, før han ble drept av senatorer 15. mars år 44 før vår tidsregning. Han ble aldri keiser. Men han ryddet veien for adoptivsønnen Augustus, som ble det, og navnet hans ble selve ordet for keiser, fra tysk Kaiser til russisk tsar.
For en som reiser i Italia, er Cæsar mer til stede enn man skulle tro av en mann som døde for over to tusen år siden. Han bygde Romas første keiserforum, ga Circus Maximus murtribuner, anla byer i Nord-Italia, og ble drept på et sted du i dag kan gå rundt på en gangbro.
Hvem var Julius Cæsar?
Gaius Julius Caesar ble født i Roma i år 100 før vår tidsregning, i en gammel patrisierslekt som førte seg tilbake til gudinnen Venus via Aeneas' sønn Iulus. Slekten var fornem, men ikke rik, og Cæsar lånte enorme summer for å bygge karriere. Han var en glimrende taler og en enda bedre forfatter: beretningene hans om krigene i Gallia og om borgerkrigen, skrevet i tredje person, er fortsatt pensum i latinundervisning.
Han kom til makten gjennom en uformell allianse med de to mektigste mennene i Roma, feltherren Pompeius og finansmannen Crassus, og ble konsul i år 59. Etterpå fikk han kommandoen i Gallia, og i løpet av åtte år erobret han hele det som i dag er Frankrike og Belgia, krysset Rhinen og gikk to ganger i land i Britannia. Krigen gjorde ham ufattelig rik og ga ham en hær som var mer lojal mot ham enn mot staten.
Rubicon og borgerkrigen
I januar år 49 fikk Cæsar ordre fra senatet om å oppløse hæren. Han svarte med å føre en legion over Rubicon, den lille elva på grensen mellom provinsen hans og Italia, og ifølge historikeren Sueton sa han de berømte ordene om at terningen var kastet. Å krysse grensen med en hær var krigserklæring.
Elva ligger nord for Rimini, og hvilken av dagens bekker som var Rubicon, er omstridt. Selve Rimini var den første byen Cæsar tok, og etter lokal tradisjon talte han til soldatene på det gamle forumet, dagens Piazza Tre Martiri. Pompeius flyktet til Hellas, ble slått ved Farsalos i år 48 og drept i Egypt kort etter. Cæsar fulgte etter, ble der i flere måneder og innledet forholdet til Kleopatra, som fikk sønnen Caesarion. Deretter knuste han de siste motstanderne i Nord-Afrika og Spania.
Diktator: hva han faktisk gjorde med makten
Tilbake i Roma lot Cæsar seg utnevne til diktator, først for ti år og i begynnelsen av år 44 på livstid. Han kalte seg ikke konge, men han satt på en forgylt stol i senatet, lot portrettet sitt prege mynter mens han levde, og fikk måneden han var født i, oppkalt etter seg. Den heter fortsatt juli.
Han var også en reformator. Den viktigste reformen er den du bruker hver dag: den julianske kalenderen med 365 dager og skuddår hvert fjerde år, som tok over etter en romersk månekalender som var kommet måneder ut av takt med årstidene. Den ble justert av pave Gregor XIII i 1582, men er i bunn og grunn den samme. Han ga borgerrett til innbyggere nord for Po, sendte veteraner ut som kolonister og satte i gang byggeprosjekter som etterfølgerne fullførte. Romerriket var i ferd med å gå fra bystat til imperium, og Cæsar var den første som styrte det som ett.
Mordet på idus i mars
Mange i senatet så i Cæsar en konge i alt annet enn navnet, og for romere var kongedømme det verste av alt. En gruppe på over seksti sammensvorne, ledet av Marcus Brutus og Gaius Cassius, bestemte seg for å drepe ham. 15. mars år 44, idus i mars, ble han stukket ned under et senatsmøte. Ifølge Sueton fikk han 23 knivstikk, og bare ett av dem var dødelig.
Mordet skjedde ikke på Forum, slik mange tror, men i Pompeius' kurie, en møtesal som hørte til Pompeius' teaterkompleks på Marsmarken, der senatet midlertidig holdt møtene sine. Restene av den ligger i dag ved Largo di Torre Argentina, et nedsenket ruinfelt med fire republikanske templer midt i trafikken. Teatret strakte seg mot det som i dag er Campo de' Fiori, og husene i smugene øst for torget følger fortsatt buen av tilskuerradene.
Visste du? Mordet ga ikke republikken tilbake. Det utløste tretten nye år med borgerkrig, og vinneren var Cæsars grandnevø og adoptivsønn Octavian, som tok navnet Augustus og ble den første keiseren.
Hvor ser du sporene etter Cæsar i Roma?
Largo di Torre Argentina
Ruinfeltet var lenge bare noe man så ned i fra gata. Sovrintendenza Capitolina åpnet en gangbro gjennom området 20. juni 2023, og nå kan du gå tett inntil templene og se funnene i to små utstillingsrom. Det er åpent tirsdag til søndag, med inngang i puljer hvert tjuende minutt, og besøket tar rundt tre kvarter. Billetten koster 7 euro for ikke-bosatte, redusert 4, pluss 1 euro i forhåndssalg, og det er gratis første søndag i måneden (sovraintendenzaroma.it, 2026). Vinterstid stenger feltet 16.00, sommerstid 19.00.
Innvendingen er at det er lite å se av selve drapsstedet. Kurien ligger i bakkant av feltet, og det som er bevart, er fundamenter. Det du får, er de fire templene, som er blant de eldste i byen, og en god forståelse av hvordan bakkenivået har hevet seg. Og kattene, som har bodd i ruinene i generasjoner.
Forum og Cæsars eget forum
Etter mordet ble liket brent på Forum Romanum, og på stedet reiste Augustus et tempel for den guddommeliggjorte Julius. Det er lite igjen av det, bare en halvsirkelformet nisje med et alter, men den er lett å finne nedenfor Regia, og hver 15. mars legger romerne blomster der. Du ser den på samme billett som resten av Forum Romanum og Palatinerhøyden.
Rett nord for det gamle Forum bygde Cæsar sitt eget, med et tempel for Venus Genetrix, stammoren til slekten hans. Det var det første av keiserforaene, og modellen alle etterfølgerne kopierte. Tre søyler står igjen, og du ser rett ned på dem fra Via dei Fori Imperiali, der en bronsestatue av Cæsar står ved fortauet. Gangbroen gjennom keiserforaene går gjennom Cæsars forum.
Circus Maximus
Vognløpsbanen i dalen mellom Palatin og Aventin hadde tretribuner fram til Cæsar. Ifølge kommunens kulturetat var det han som ga Circus Maximus faste murtribuner, selv om det meste du ser i den utgravde enden i dag, er fra Trajans gjenoppbygging.
En halv dag i Cæsars fotspor
Alt det over kan gås på en formiddag. Start ved Largo di Torre Argentina når feltet åpner 9.30, og ta en tur gjennom gatene mot Campo de' Fiori for å se buen etter Pompeius' teater. Gå derfra østover langs Via del Plebiscito til Piazza Venezia og videre ut på Via dei Fori Imperiali, der Cæsars forum og bronsestatuen ligger på høyre hånd. Gå så inn på Forum Romanum og ned til alteret for den guddommeliggjorte Julius, og avslutt ved Circus Maximus. Det tar et par timer i rolig tempo, og da har du sett stedet der han ble drept, stedet der han ble brent, og to av byggverkene han satte i gang. Kom deg av gårde tidlig om sommeren; det meste av ruten er uten skygge.
Cæsar utenfor Roma
Som general og politiker anla og utvidet Cæsar flere byer i Nord-Italia, som da var provinsen Gallia Cisalpina. Den tydeligste er Como, som ble grunnlagt på nytt rundt år 59 under navnet Novum Comum, med et rutenett av gater du fortsatt merker i gamlebyen. Rimini har Rubicon-historien og tradisjonen om talen på forumet.
Mange andre steder bærer navnet hans uten at han hadde mye med dem å gjøre. Forum Iulii, dagens Cividale del Friuli, og flere andre byer med «Julius» i det latinske navnet fikk det etter ham eller etter Augustus, som brukte familienavnet aktivt. Og Den julianske kalenderen lever videre i kirkene: flere ortodokse kirker bruker den fortsatt, og derfor feirer mange pilegrimer fra øst jul på en annen dato enn du gjør.
Var Cæsar en helt eller en tyrann?
Svaret har skiftet med hvem som har svart. For Augustus var han en guddom å bygge på. For senatorene i republikken var han tyrannen som tok friheten, og Brutus ble helt for renessansens republikanere i Firenze. Mussolini så på ham som forbilde og lot stille opp kopier av antikke statuer av ham, både i Roma og i Rimini. Shakespeares drama fra 1599 er mange nordmenns første møte med historien, med replikkene til Antonius over liket.
Det historikerne er enige om, er at Cæsar var genial som general og som politiker, og hensynsløs i begge rollene. Krigen i Gallia kostet ifølge antikke forfattere hundretusener av liv. Og han forsto noe republikkens forsvarere ikke ville se: at et rike av den størrelsen ikke lenger kunne styres av to konsuler som byttet hvert år. Det er den innsikten Augustus bygget videre på, uten å gjenta onkelens feil med å vise makten for åpent.