Campo de' Fiori er torget midt i den gamle bykjernen der Roma handler grønnsaker om morgenen og drikker øl om kvelden. Det er gratis, det tar en halvtime å se, og det har to helt ulike ansikter: et marked fra tidlig morgen til like etter lunsj, og et av byens tetteste utelivsstrøk fra solnedgang. Midt på plassen står den mørke statuen av Giordano Bruno, filosofen som ble brent akkurat der.
Torget ligger mellom Piazza Navona i nord og den stille Piazza Farnese i sør, i et gatenett uten metrostasjon og uten biltrafikk verdt å nevne. Navnet betyr «blomstermarken», og det er bokstavelig: her var det eng før byen vokste utover i middelalderen. Campo de' Fiori er det eneste av de store torgene i sentrum som ikke har en kirke, ifølge byens turistkontor, og det merkes. Plassen har aldri vært et sted for prosesjoner og pavemakt, men for handel, vertshus og straff.
Fra blomstereng til byens rettersted
Plassen ble regulert på 1400-tallet, og vertshus og pilegrimsherberger kom tidlig på plass langs kantene. Beliggenheten var perfekt for tilreisende: midt mellom Vatikanet og de gamle kvartalene, på ruten pilegrimene gikk. Hestehandlere, kjøpmenn og pengevekslere fulgte etter, og gatene rundt fikk navn etter håndverkene som holdt til der. Via dei Cappellari var hattemakernes gate, Via dei Baullari koffertmakernes og Via dei Chiavari låsesmedenes. Navnene står fortsatt på skiltene.
Torget var også stedet der pavestaten viste fram straffene sine. Henrettelser foregikk offentlig, og folkemengden kom for å se. Den mest kjente er dominikanermunken og filosofen Giordano Bruno, som ble brent levende for kjetteri 17. februar 1600. Bruno hadde hevdet at universet var uendelig og at stjernene var soler med egne verdener rundt seg, og han nektet å trekke tilbake det han hadde skrevet. Dommen kom fra inkvisisjonen, og bålet var en påminnelse om at pavestaten var en verdslig stat med eget politi, egne domstoler og egne bødler.
Foto: Livioandronico2013 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Statuen av Giordano Bruno
Statuen ble reist midt på plassen 9. juni 1889, laget av billedhuggeren Ettore Ferrari. Tidspunktet var ikke tilfeldig. Roma hadde vært italiensk hovedstad i knapt to tiår, paven betraktet seg som fange i Vatikanet, og det nye, sekulære Italia ville ha et monument over tankefriheten på det stedet der kirken hadde brent en tenker. Vatikanet protesterte kraftig, og statuen ble et politisk symbol lenge før den ble et turistmotiv.
Bruno står i munkekappe med hetten trukket fram over ansiktet og en bok i hendene, mørk og streng mot de fargerike husfasadene. Sokkelen har relieffer fra livet og rettssaken hans, og medaljonger med andre tenkere som ble forfulgt for det de mente. Innskriften sier, fritt oversatt, at monumentet er reist for Bruno av det århundret han forutså, «her der bålet brant». På kvelder med mange folk fungerer trappene rundt sokkelen som sitteplass og møtepunkt.
Hvordan er markedet i dag?
Markedet holdes om formiddagen mandag til lørdag, ifølge turistkontoret, og har ligget her siden 1869, da det ble flyttet fra Piazza Navona. Bodene har tak av lerret og står i rader over hele plassen. Du finner frukt, grønnsaker, blomster og noe fisk og kjøtt, men også en voksende andel boder med pastapakker i alle farger, krydderblandinger i små poser, flasker med likør og kjøkkenhåndklær med kart over Italia.
Det er dette som skuffer mange. Campo de' Fiori er ikke lenger først og fremst et nabolagsmarked, og mye av det som selges ved de mest sentrale bodene, er laget for turister og priset deretter. Den ekte handelen finnes fortsatt, men den er tidlig: før ni om morgenen er det romerne som handler, og du ser hvem som kjøper hva. Senere på formiddagen er det turistgrupper.
- Kjøp: sesongfrukt og grønnsaker til leiligheten, artisjokker om våren, blomster.
- Vær kritisk til: fargede pastapakker, «tradisjonelle» krydderblandinger og små flasker med likør uten produsentnavn.
- Husk: ikke ta på varene selv. Pek, så plukker selgeren.
Vil du ha et marked der folk faktisk handler middagen, er Testaccio eller Trionfale ved Vatikanet bedre valg. Det er de små nabolagsmarkedene, ikke de berømte, som gir riktige priser. Og de matvarene som tåler reisen hjem, og tollgrensene som gjelder for dem, er det lurere å kjøpe i en vanlig butikk — matsuvenirer med merkenavn og dato er tryggere enn det som selges løst fra en bod.
Advarsel. Trengselen rundt bodene midt på formiddagen er et godt arbeidssted for lommetyver. Ha sekken foran deg og telefonen i en innerlomme. Lommetyvene i Italia arbeider etter de samme mønstrene her som ved Trevifontenen: dytt, distraksjon og en hånd i vesken.
Fontenen som ble til en suppeterrine
Den lille fontenen i den ene enden av torget har en historie som sier mye om hvordan plassen ble brukt. Giacomo della Porta lagde et vannbasseng her i 1590. Markedsfolket brukte det straks til å skylle og kjøle frukt og grønnsaker, og pavelige påbud mot det hjalp lite, selv om de truet med fysisk straff. I 1622 ble bassenget dekket med et stort lokk av travertin, og romerne kalte fontenen la Terrina, terrinen, fordi den lignet en suppebolle med lokk.
Da Bruno-statuen kom i 1889, måtte fontenen vike. Den originale terrinen ble lagt på lager i Testaccio i over tretti år, og står nå foran kirken Chiesa Nuova ved Corso Vittorio Emanuele II. Fontenen på Campo de' Fiori er en kopi — uten lokket. Originalen ligger fem minutters gange nordvest for torget.
Pompeius' teater under husene
Under kvartalet øst for torget ligger restene av Pompeius' teater, Romas første permanente teater i stein, bygget i republikkens siste tiår. Du ser det ikke, men du kan kjenne formen. Gaten Via di Grotta Pinta bak torget svinger i en bue fordi husene er bygget oppå tilskuerradene, og kjellerne i flere av bygningene er gamle teaterhvelv. Kurven i fasadene er det tydeligste sporet etter antikken i hele bydelen.
Til teateranlegget hørte en stor portikus og en møtesal, Pompeius' kurie, og det var der Julius Cæsar ble drept i år 44 før vår tidsregning. Restene av møtesalen ligger ved Largo di Torre Argentina, fem minutters gange østover, der fire tempelruiner ligger nede i en grop midt i trafikken. Plassen er også kjent for kattene som bor i ruinene. Å gå fra torget til Largo Argentina tar deg altså fra stedet der Bruno ble brent til stedet der Cæsar falt, på under ti minutter.
Piazza Farnese og Via Giulia rett bak torget
Gå en halv blokk sørover, og stemningen skifter fullstendig. Piazza Farnese er rolig, bred og symmetrisk, med to store granittkar som fontener og det kvadratiske Palazzo Farnese som bakteppe. Palasset ble bygget for kardinal Alessandro Farnese, senere pave Paul III, med Antonio da Sangallo den yngre og Michelangelo blant arkitektene, og romerne kalte det «terningen» for formen. Siden 1874 har det vært Frankrikes ambassade. Omvisninger inne finnes, men ambassaden har ingen besøksordning selv: billettene selges bare gjennom portalen til arrangøren som har fått eneretten, de er navngitte, og gruppene tar høyst 33 personer.
Granittkarene er eldre enn palasset. De kom fra Caracallas termer, ble stilt opp ved Piazza San Marco på 1400-tallet og flyttet hit av familien Farnese. Først i 1626 ble de gjort om til fontener, med familiens lilje som dekor.
Bak palasset går Via Giulia, en av de første helt rette gatene i Roma etter antikken, anlagt på 1500-tallet for pave Julius II. Den er stille, full av palasser og antikvitetshandlere, og med en buegang dekket av eføy som går over gaten. Gå den mot Ponte Sisto, og du er over elva og i Trastevere på ti minutter.
Er Campo de' Fiori verdt å oppsøke om kvelden?
Det kommer an på hva du vil ha. Fra seint på ettermiddagen blir torget et sted der unge romere, studenter og utenlandske gjester samles rundt barene langs kantene, og i helgene er det fullt til langt på natt. Stemningen er lett og høylytt, og det er et greit sted for en aperitivo ute på plassen hvis du vil se folk. Men prisene på drikke ligger i det øvre sjiktet, og kvaliteten på maten ved serveringsstedene som vender rett ut mot torget, er ujevn.
Middagen er det lurt å spise et annet sted. Restaurantene med bord ute på selve plassen lever av beliggenheten, og menyene på mange språk med bilder av rettene er et kjent faresignal. Gå to–tre gater inn i nabolaget, mot Via dei Cappellari eller Via di Monserrato, der tettheten av steder for lokale gjester er høyere. Der er også de vanlige tegnene på en turistrestaurant sjeldnere: bildemenyer, kobere i døra og en fast turistmeny på tavla. Husk også at en fast dekketøysavgift per person, coperto, er forbudt i Lazio, mens et servicetillegg i prosent er lov.
Visste du? Bor du i gatene rundt torget, vil du høre det. Kvartalet har noe av det mest støyende utelivet i sentrum i helgene, og lyden kaster mellom de høye husveggene. To kvartaler nord er det langt roligere, og den forskjellen betyr mer enn avstanden når du velger hvor du skal bo i Roma.
Slik legger du torget inn i en dag
Campo de' Fiori fungerer best som to korte besøk. Kom om morgenen, før ni, for markedet og en kaffe ved disken, og fortsett til Piazza Farnese og Via Giulia mens gatene er tomme. Om kvelden kan du komme tilbake for en drink på vei til middag i Trastevere eller i gatene rundt. Ett besøk midt på dagen gir deg det verste av begge: turistgrupper ved bodene og ingen stemning ennå.
Torget ligger dessuten midt i en naturlig rute. Fra den jødiske ghettoen er det fem minutter vestover, og derfra går du videre via Campo de' Fiori til Piazza Navona og Pantheon. Legger du inn en avstikker til Caravaggio-maleriene i San Luigi dei Francesi på veien nordover, har du en halv dag som ikke koster noe annet enn kaffen.
Nærmeste metrostasjon er for langt unna til å være nyttig. Bussene langs Corso Vittorio Emanuele II stopper noen minutter fra torget, og trikk 8 fra Largo di Torre Argentina er den enkleste forbindelsen til Trastevere. Men dette er et strøk du går i. Sett av tid, ha gode sko på brosteinen, og gå ut fra torget i en annen retning enn du kom.