I over tusen år var paven ikke bare kirkens overhode, men også en verdslig fyrste med eget land, egen hær, egne skatter og eget fengsel. Pavestaten strakte seg tvers over halvøya fra Roma opp til Adriaterhavet, og den er hovedgrunnen til at Italia ikke ble ett rike før i 1861: det lå en stat midt i veien som ikke kunne erobres uten å utfordre hele den katolske verden.
Den staten forsvant i 1870. I nesten seksti år etterpå fantes det ingen pavestat i det hele tatt, og pavene betraktet seg som fanger i sitt eget palass. Vatikanstaten slik den finnes i dag er noe helt annet og mye yngre: den ble opprettet ved en avtale i 1929, dekker under en halv kvadratkilometer, og er en av verdens minste stater.
Hvordan fikk paven et land?
Ved en gave i år 754. Frankerkongen Pipin den lille slo langobardene i Nord-Italia og overdro området rundt Ravenna til paven i stedet for til den bysantinske keiseren, som formelt eide det. Fra den dagen var pavestolen en territoriell makt, og forholdet mellom kirke og krone i Europa var lagt i en form som varte i tusen år.
Kravet ble underbygget av et dokument som het Konstantins gavebrev, der keiser Konstantin angivelig skulle ha overlatt hele Vest-Romerriket til pave Silvester på 300-tallet. Dokumentet ble brukt som rettsgrunnlag i århundrer. I 1440 påviste den italienske filologen Lorenzo Valla at det var forfalsket, ved å vise at latinen inneholdt ord og uttrykk som ikke fantes på 300-tallet — en av de første gangene språkvitenskap ble brukt til å avgjøre et politisk spørsmål.
Hvor stor var pavestaten?
På det største omfattet den Lazio, Umbria, Marche og Romagna, altså et bredt belte tvers over Midt-Italia fra kyst til kyst, pluss to enklaver lenger sør og et område rundt Avignon i Frankrike. Byer som Bologna, Ferrara, Ancona, Perugia og Assisi lå innenfor den i lange perioder.
Den var også et av Europas dårligst styrte områder. Administrasjonen var geistlig og gikk i arv til nye pavers slektninger ved hvert skifte, skattesystemet var vilkårlig, og næringslivet stagnerte i forhold til nabostatene. Jernbanen kom sent, industrien knapt i det hele tatt, og på 1800-tallet var Kirkestaten det området på halvøya med lavest lesekyndighet. Det er en del av forklaringen på at befolkningen i mange av byene ikke gjorde motstand da italienske tropper kom.
Grensene kan du fortsatt se spor av. Kjører du fra Toscana inn i Umbria eller Lazio, endrer arkitekturen og byplanene seg — pavelige byer har færre trekk av bystatens selvstyre og mer av festningsanlegg bygget for å holde befolkningen i sjakk. Vaktanleggene ligger gjerne over byen, ikke inne i den, og de er bygget av paven, ikke av borgerne.
Avignon, splittelsen og de krigerske pavene
Fra 1309 til 1377 satt pavene ikke i Roma i det hele tatt, men i Avignon i Sør-Frankrike, under sterk fransk innflytelse. Roma forfalt i mellomtiden til en småby med kveg på Forum Romanum. Da pavedømmet vendte tilbake, brøt det ut en splittelse der to og tidvis tre menn samtidig hevdet å være pave, hver med sine kardinaler og sine støttespillere blant Europas fyrster. Den varte i nesten førti år og ble løst på et kirkemøte i 1417.
Renessansens paver er de som formet Roma slik du ser byen. Julius II satte i gang ombyggingen av Peterskirken, hentet Michelangelo og Rafael til byen samtidig, og ledet selv hærer i felt i rustning. Etterfølgerne fra Medici-familien fortsatte byggingen — og i 1527 kom regningen, da keiserens tropper plyndret Roma i flere måneder mens paven satt innesperret i Engelsborg og til slutt slapp ut forkledd. Familien bak to av dem er beskrevet i Medici-familien.
Kirkemøtet i Trento mellom 1545 og 1563 svarte på reformasjonen med å stramme inn læren, innføre kontroll med kunst og bøker, og bygge opp et misjonsapparat. Byen der det foregikk heter Trento og ligger i Alpene, og du kan gå inn i rommene møtene ble holdt i.
Hva skjedde 20. september 1870?
Italienske tropper skjøt hull i bymuren ved Porta Pia og gikk inn i Roma. Motstanden var symbolsk og varte noen timer; paven hadde gitt ordre om at det ikke skulle spilles unødig blod. Byen ble innlemmet i kongeriket Italia etter en folkeavstemning, og ble hovedstad året etter.
Bakgrunnen var at Frankrike hadde holdt en garnison i Roma for å beskytte paven, og at den ble trukket ut da den fransk-tyske krigen brøt ut sommeren 1870. Resten av pavestaten var allerede tapt ti år tidligere, i 1860, som del av samlingen — se Risorgimento: da Italia ble ett land. Du går på stedet hver gang du bruker gata Via XX Settembre, som er oppkalt etter datoen, og bresjen i muren er markert.
Pave Pius IX nektet å godta det. Han og de tre neste pavene forlot aldri Vatikanets område, kalte seg fanger, og forbød italienske katolikker å delta i valg til det nye landets nasjonalforsamling. Striden fikk navnet «det romerske spørsmålet» og lå uløst i to generasjoner.
Gettoen ved Tiberen
Et av de tydeligste sporene etter pavestaten som styringsmakt ligger et par hundre meter fra Piazza Venezia. I 1555 påla pave Paul IV byens jøder å bo innenfor et inngjerdet område ved elven, med porter som ble låst om natten, forbud mot de fleste yrker og påbud om å bære et merke. Området var lavtliggende og ble oversvømt hver gang Tiberen steg.
Ordningen varte i over tre hundre år og ble opphevet endelig først da pavestaten falt i 1870. Kvarteret finnes fortsatt som bydel, med synagogen fra 1904, et jødisk museum og noen av Romas mest særpregede restauranter. Det er også utgangspunktet for en av byens tyngste historier fra oktober 1943, som er behandlet i Italia i andre verdenskrig.
Lateranavtalen og staten som ble opprettet i 1929
Løsningen kom 11. februar 1929, da Mussolinis regjering og Vatikanet undertegnet Lateranavtalen. Den besto av tre deler: en traktat som opprettet Vatikanstaten som selvstendig stat, en finansiell avtale om erstatning for det tapte territoriet, og en konkordat som ga den katolske kirken en særstilling i det italienske samfunnet, blant annet i skolen.
For regimet var avtalen en stor politisk seier, og det er en del av bakgrunnen som er behandlet i Mussolini og fascismen. Konkordaten ble reforhandlet i 1984, og katolisismen er siden ikke lenger statsreligion i Italia. Traktaten fra 1929 gjelder derimot fortsatt, og det er den som gjør at du krysser en riksgrense når du går inn på Petersplassen.
Hva er Vatikanstaten i praksis?
Et område på under en halv kvadratkilometer med noen hundre innbyggere, egen post, egen radio, eget apotek, egen jernbanestasjon med verdens korteste nasjonale jernbane, og en vaktstyrke rekruttert fra Sveits siden 1506. Statsoverhodet velges på livstid av kardinalene under 80 år, i et lukket møte i Det sixtinske kapell, med to tredels flertall og en skorstein som melder resultatet.
I tillegg eier Vatikanet en rekke bygninger rundt om i Roma som formelt ligger utenfor italiensk jurisdiksjon. Det gjelder blant annet de tre andre store basilikaene og sommerresidensen i Castel Gandolfo utenfor byen, som ligger i Albanerfjellene ved en kratersjø og de siste årene har vært åpen for publikum med hager og pavelige leiligheter. Paven har igjen tatt residensen i bruk, så sjekk hva som er åpent før du drar.
Staten har heller ikke noen egen økonomi i vanlig forstand. Inntektene kommer fra museumsbilletter, frimerker, avkastning på eiendom og gaver fra bispedømmene rundt om i verden, og budsjettet har vært i underskudd i lange perioder. Vatikanmuseene er den enkeltposten som betyr mest, noe som er verdt å ha i bakhodet når du står i køen: du er ikke bare besøkende, du er statsbudsjettet.
Visste du? Peterskirken er ikke Romas domkirke. Bispesetet ligger i San Giovanni in Laterano lenger sør i byen, som er katedralen for bispedømmet Roma og dermed formelt den fremste kirken i den katolske verden. Den er gratis og sjelden full, og ved siden av står dåpskapellet: anlagt under Konstantin, men bygningen du går inn i, er den pave Sixtus III reiste mellom 432 og 440.
Advarsel. Sveitsergardens uniform er ikke tegnet av Michelangelo. Den påstanden står i utallige reiseguider og fortelles av guider hver dag på Petersplassen, men drakten slik den ser ut i dag ble utformet i 1914 av gardens daværende kommandant, med renessansemalerier som forbilde. Det Michelangelo faktisk sto for i det anlegget, viser Michelangelo: hvor du finner ham.
Hva betyr dette for besøket?
Praktisk sett tre ting. Peterskirken er gratis å gå inn i, mens kuppelen og museene koster; Vatikanmuseene lå på 20 euro i luken i 2026, og gratisdagen der er siste søndag i måneden, ikke den første som ellers i Italia. Framgangsmåten forklarer Vatikanet.
Kleskoden håndheves ved inngangen og gjelder alle: dekkede skuldre og knær, ingen hodeplagg for menn. Vaktene snur folk hver eneste dag i juli. Og onsdager er annerledes — da holdes den ukentlige audiensen på Petersplassen eller i audienshallen, med gratis billetter som må bestilles, og plassen er delvis avstengt fra tidlig morgen. Er du der en onsdag uten å ville delta, legg Vatikanet til en annen dag.
