Hadrian var romersk keiser fra 117 til 138, og han står bak tre av de bygningene i Roma som flest reisende faktisk går inn i: Pantheon slik det står i dag, sin egen grav, som nå heter Engelsborg, og broen foran den. Han bygde også landstedet ved Tivoli. Denne siden handler om hvem han var, og hvor i Italia du kan se sporene etter ham.
Publius Aelius Hadrianus ble født i 76, i en familie fra Italica i det sørlige Spania, og vokste opp som slektning og myndling av Trajan, den første keiseren fra provinsene. Trajan adopterte ham, etter de offisielle kildene på dødsleiet, og Hadrian overtok et rike som aldri hadde vært større. Han var en annen type hersker enn forgjengeren. I stedet for å erobre mer ga han opp nye områder i øst, sikret grensene og brukte mye av regjeringstiden på å reise rundt i provinsene. Han var mer gresk enn romersk i smaken, og han var den første keiseren som bar fullskjegg — en mote som holdt seg i over hundre år. Plassen hans i rekken av keisere, fra Augustus og framover, er lettere å se når du vet at han kom omtrent midt i den lange fredsperioden.
Pantheon: bygningen han ikke satte navnet sitt på
Pantheon slik du ser det, ble reist under Hadrian og sto ferdig rundt år 126. Kuppelen er 43 meter i diameter, med en åpning i toppen på rundt ni meter, og er fortsatt verdens største kuppel i uarmert betong. Det som gjør bygningen til en Hadrian-historie, er innskriften over søylene. Den nevner ikke ham, men Marcus Agrippa, som bygde det første tempelet på stedet over hundre år tidligere. Hadrian satte den gamle innskriften tilbake, og derfor ble bygningen i mange hundre år datert feil.
Om han selv tegnet bygningen, vet ingen sikkert. Han var interessert i arkitektur og tegnet ifølge de antikke kildene selv, og kuppelformen går igjen i flere av anleggene hans. Inngangen til Pantheon koster 7 euro fra 1. juli 2026, og det lønner seg å komme tidlig for å se lyset fra åpningen i taket vandre over kassettene.
Engelsborg og broen: graven som ble festning
Hadrian lot bygge et mausoleum til seg selv og familien på den andre siden av Tiberen, og til det hørte en egen bro, Pons Aelius, som sto ferdig i 134. Broen bærer fortsatt, nå med Berninis engler langs rekkverket, og heter Ponte Sant'Angelo. Graven ble ferdig først etter hans død. Keiserne fra Hadrian og i knapt hundre år ble gravlagt her, før bygningen ble gjort om til festning og senere til pavelig tilfluktssted.
Det du bør se etter inne i Engelsborg, er spiralrampen fra Hadrians tid, som går i en jevn stigning rundt kjernen av bygget. Resten av det du ser er i stor grad middelalder og renessanse. Billetten koster 18 euro fra 1. juli 2026. Stå også på broen og se på bygget utenfra: den runde kjernen er den opprinnelige graven, og de firkantede bastionene rundt er lagt til senere.
Venus og Roma: tempelet ved Colosseum
Rett ved Colosseum, på høyden mellom amfiteateret og Forum, ligger restene av det som var byens største tempel, viet til gudinnen Venus og til Roma selv. Hadrian regnes som arkitekten. Tempelet hadde to celler rygg mot rygg, den ene vendt mot Colosseum og den andre mot Forum, og apsiden mot Forum kan fortsatt ses, bygget inn i klosteret ved kirken Santa Francesca Romana.
Til tempelet hører en av de mest siterte anekdotene om ham. Ifølge historikeren Cassius Dio kritiserte arkitekten Apollodoros, som hadde bygget Trajans forum, tegningene: statuene av gudinnene var for store og ville slå hodet i taket om de reiste seg. Hadrian skal ha latt ham henrette. Historien er omstridt, og mange historikere tror den er pyntet på, men den sier noe om hvordan samtiden så på keiserens forfengelighet.
Hvor er de andre sporene i Roma?
Noen av dem står midt i byen, og du går forbi dem uten å vite det. På Piazza di Pietra, et par minutter fra Pantheon, står elleve høye søyler bygget inn i fasaden til en moderne bygning. Det er restene av tempelet som etterfølgeren Antoninus Pius reiste for den guddommeliggjorte Hadrian, og det er et av de beste eksemplene på hvordan Roma har bygget inn antikken i hverdagen. Plassen er gratis og alltid åpen. Se etter relieffene fra tempelet i museene også: de viser provinsene som kvinneskikkelser, et tema som passet en keiser som brukte så mye tid ute i riket.
Ellers er sporene hans mest i museene. Portrettbystene viser alle den samme mannen med krøllet skjegg, og Capitolinske museer har både Hadrian og statuer av Antinous. Obelisken på Pincio-høyden over Piazza del Popolo ble reist til minne om Antinous. Hvem han var, forklarer hvorfor han finnes overalt.
Antinous
Antinous var en ung gresk mann fra Lilleasia som fulgte Hadrian på reisene. I år 130 druknet han i Nilen under omstendigheter som aldri er blitt forklart. Hadrian sørget åpent, lot ham erklære guddommelig, grunnla en by i Egypt i hans navn og fylte riket med statuer av ham. Det er grunnen til at du møter det samme unge ansiktet i museer over hele Italia. Forholdet mellom de to er beskrevet i antikke kilder, og det var ikke noe keiseren skjulte.
En Hadrian-dag i Roma til fots
De fire byggene i Roma ligger slik at de kan gås i én sammenhengende runde. Begynn ved Colosseum tidlig om morgenen og se restene av Venus og Roma-tempelet fra veien opp mot Forum, før de store gruppene kommer. Gå deretter gjennom sentrum til Piazza di Pietra og søylene fra Hadrians tempel, og videre et par minutter til Pantheon, som helst bør besøkes før lunsj. Etter lunsj går du vestover gjennom smågatene til Tiberen, krysser Ponte Sant'Angelo og avslutter i Engelsborg, der terrassen på toppen gir utsikt over hele ruten du har gått. Runden er noen få kilometer, og det meste av tiden går med inne i byggene. Villa Adriana tar du best en egen dag, fordi den alene fyller en formiddag.
Hva med Villa Adriana?
Landstedet ved Tivoli er Hadrians største byggverk og det stedet der du kommer nærmest mannen. Det var ikke en villa, men en liten by med bad, biblioteker, teatre og ganger under bakken, der keiseren gjenskapte steder han hadde sett på reisene. Canopus, den lange dammen med søyler og statuer, er den mest kjente delen, og det runde «maritime teatret», et hus på en holme i en vollgrav, var hans private tilfluktssted. Villaen ligger i samme kommune som Villa d'Este, og en dag i Tivoli rekker til begge hvis du starter tidlig.
Villa Adriana er den beste enkelttingen du kan gjøre hvis Hadrian interesserer deg. Anlegget er stort, med lite skygge, og det er lengre å gå enn kartet antyder.
Ostia og Baia: der han bygde og der han døde
I Ostia Antica, Romas gamle havneby, ble store deler av byen bygget om under Hadrian og i årene rundt. De høye leiegårdene i tegl, med butikker på gateplan og leiligheter over, er i stor grad fra hans tid. Det er her du ser hvordan vanlige folk bodde mens han bygde templer og landsteder, og det er en god motvekt til de store monumentene i byen.
Hadrian ble syk de siste årene og døde i juli 138 ved Baiae, badebyen i Napolibukta der rike romere hadde villaer. Store deler av den antikke byen ligger i dag under vann på grunn av jordbevegelsene i området, og du kan se den fra båt med glassbunn eller dykke. Området hører til Campi Flegrei, som i dag er et aktivt vulkanområde med hyppige skjelv. Før han døde, skrev han ifølge biografen et kort dikt til sin egen sjel, som begynner med ordene animula vagula blandula, «lille sjel, vandrende og mild». Den franske forfatteren Marguerite Yourcenar gjorde det til utgangspunkt for sin roman om ham fra 1951.
Hvorfor er han verdt å kjenne for en reisende?
Fordi han forklarer noe du ellers ville oversett: at mange av de mest intakte bygningene i Roma ikke er fra republikkens eller Augustus' tid, men fra et århundre senere, da riket hadde lengst fred og en keiser med arkitektambisjoner hadde ressursene. Når du står under kuppelen i Pantheon, på broen foran Engelsborg eller blant søylene ved Canopus i Tivoli, er det samme mann som har bestemt formen. Legg dem gjerne i samme tur. Hadrian regjerte midt i den lengste fredsperioden i Romerriket, og det er derfor byggene hans fikk både tid og penger.