Capitolinske museer

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Capitolinske museer — Musei Capitolini — er de to palassene på Michelangelos plass på Kapitolhøyden, og de har originalen av Marcus Aurelius til hest, den kapitolinske ulven og restene av Konstantins kjempestatue. Regn med to til tre timer. Billetten koster 16,50 euro for tilreisende høsten 2026, med utstillingen som går da inkludert, og museet er åpent hver dag.

Museet regnes som det eldste offentlige museet i verden. Samlingen begynte i 1471, da pave Sixtus IV ga en gruppe antikke bronser til byens folk, og ble åpnet for publikum på 1700-tallet. Det er et kommunalt museum, drevet av Roma Capitale og ikke av staten, og det har to praktiske følger: billettreglene er andre enn på Colosseum og Vatikanet, og køen er som regel kort. Mange legger det til en regnværsdag eller til ettermiddagen etter Forum Romanum og Palatinerhøyden, som ligger rett nedenfor.

To palasser og en tunnel

Kapitolplassen har tre palasser. Det i midten, Palazzo Senatorio, er Romas rådhus og ikke en del av museet. De to som vender mot hverandre, er det: Palazzo dei Conservatori til høyre når du kommer opp rampen, og Palazzo Nuovo til venstre. Du går inn i Palazzo dei Conservatori og kommer til Palazzo Nuovo gjennom en underjordisk gang.

Gangen er ikke bare en passasje. Den går gjennom Tabularium, det romerske statsarkivet fra første århundre før Kristus, som rådhuset står oppå, og midtveis kommer du ut i en buegang med utsikt rett ned over Forum. Det er den beste innendørs utsikten over dalen, og for mange er det øyeblikket de husker best. Ta den på veien tilbake også hvis lyset har endret seg.

Hva bør du se i Palazzo dei Conservatori?

Start i gården. Langs muren ligger bitene av en kolossalstatue av Konstantin: hodet, en hånd med pekefingeren i været, en fot, et kne. Statuen sto opprinnelig i basilikaen på Forum og var mange meter høy, og bitene er det som var av marmor — kroppen var trolig av murverk og tre. Det er det mest fotograferte motivet i museet, og det er her de fleste tar bildet med hånden.

En etasje opp ligger de gamle bronsene fra Sixtus IVs gave. Spinario, gutten som trekker en torn ut av foten, er en av de mest kopierte skulpturene i europeisk kunst. Lupa Capitolina, ulven som dier Romulus og Remus, er Romas symbol; tvillingene ble lagt til på 1400-tallet, og selve ulven er tradisjonelt datert til antikken, men dateringen er omstridt. Salen der Roma-traktaten ble undertegnet i 1957, ligger i samme etasje — bakgrunnen er at Italia etter krigen var med på å grunnlegge det som ble EU.

Høydepunktet er den store glassoverbygde salen bakerst. Her står Marcus Aurelius til hest, originalen i forgylt bronse, tatt ned fra plassen for restaurering i 1981 og siden holdt innendørs; den ute er en kopi. Statuen overlevde middelalderen fordi man trodde den forestilte Konstantin, den første kristne keiseren, og det var derfor ingen smeltet den om. I samme sal ligger fundamentene til Jupiter-tempelet, det viktigste tempelet i det gamle Roma, og du ser hvor enormt det var.

Malerisamlingen

Øverst i Palazzo dei Conservatori ligger pinakoteket. De fleste går for fort gjennom det, og det er synd. Her henger to Caravaggio-er: Spåkonen og en ung Johannes døperen. Guercinos enorme alterbilde av den hellige Petronilla dekker en hel vegg. Er Caravaggio grunnen til at du reiser, er dette et av de få stedene i Roma der du ser ham uten folkemengde foran lerretet.

Palazzo Nuovo: antikkens portretter

På den andre siden av tunnelen er stemningen en annen. Palazzo Nuovo er innredet som et 1700-tallsmuseum, med marmorstatuer tett i tett, og det er dette som gjør det til en opplevelse i seg selv. Du ser hvordan antikken ble samlet og vist før moderne museumsdesign.

To verk bør du ikke gå glipp av. Den døende galleren, en romersk marmorkopi av en gresk original i bronse, viser en såret kriger som synker sammen, og den har rørt besøkende i flere hundre år. Den kapitolinske Venus står i et eget lite kabinett. Salen med keiserbyster, der hele dynastier står på rekke, er den raskeste måten å få ansikter på navnene du har lest om. Har du ikke rukket å lese deg opp, gir Romerriket forklart for reisende nok bakgrunn til at bystene blir mennesker. Berninis marmorbyste av Medusa står i Palazzo dei Conservatori og er verdt å lete etter på veien tilbake.

Hva koster billetten i 2026?

Prisen følger utstillingsprogrammet, og det er derfor det står ulike tall på nettet. På museets side står det i dag bare billetter med den midlertidige utstillingen inkludert, så prisen skifter når utstillingen gjør det. Slik museet oppgir det i september 2026:

Fra februar 2026 er museet gratis for dem som bor i Roma og omlandet, og alle andre betaler den egne prisen for ikke-bosatte. Første søndag i måneden er inngangen gratis for alle, og barn under seks går gratis. Den reduserte prisen gjelder ifølge museet EU-borgere fra 6 til 25 år og over 65.

Advarsel. Den statlige regelen som gir nordmenn 18–24 år redusert pris, gjelder ikke her — museet er kommunalt. Om nordmenn får den reduserte billetten, står ikke på museets sider. Spør i luken med passet i hånden, og regn med full pris.

Capitolini Card er det rimeligste alternativet hvis du også vil se Centrale Montemartini, det gamle kraftverket sør i byen der antikke statuer står mellom dieselmotorer og turbiner. Om utstillingstillegget er frivillig når du bruker kortet, går ikke klart fram av museets sider. Museet er også med i Roma Pass, og der går du inn gratis eller til redusert pris, avhengig av hvor mange steder du alt har brukt kortet på.

Trenger du å bestille på forhånd?

Som regel ikke. Capitolinske museer har ikke tidsluker, og køen ved kassen er kort de fleste dager utenom påske og de travleste helgene. Kjøper du i luken samme dag, slipper du også gebyret på 1 euro. Billetter kjøpt på forhånd kan verken byttes eller refunderes.

Unntaket er første søndag i måneden, når inngangen er gratis og køen kan bli lang tidlig på dagen. Kommer du da, kom ved åpning. Ellers er sen ettermiddag den roligste tiden, og med åpent til 19.30 har du gode timer etter at køene ved de store museene har tatt formiddagen din.

Slik kommer du opp på Kapitolhøyden

Fra Piazza Venezia går du rundt Vittoriano-monumentet på høyre side og opp cordonata, den slake rampen Michelangelo tegnet. Den er bred og lett å gå, men har ingen skygge. Den bratte trappen ved siden av går til kirken Santa Maria in Aracoeli, ikke til museet. Kommer du fra Forum, går en sti opp fra Via di San Pietro in Carcere på baksiden av høyden.

Plassen på toppen, Piazza del Campidoglio, er gratis og alltid åpen. Michelangelo tegnet den med det stjerneformede mønsteret i brolegningen og kopien av rytterstatuen i midten, og den er vakrest om kvelden, når den er opplyst og nesten tom. Ta med terrassen bak rådhuset, til høyre for Palazzo Senatorio, som gir Forum ovenfra uten billett. Plassen ligger to minutter fra Piazza Venezia og Vittoriano, der bussene stopper.

Er Capitolinske museer verdt det?

Ja, og mer enn de fleste tror. Det er Romas beste antikksamling utenfor Vatikanet og Museo Nazionale Romano, det er sjelden fullt, og utsikten fra Tabularium gir deg noe ingen av de andre museene har. Innvendingen er at det er uoversiktlig: skiltingen er sparsom, rommene henger dårlig sammen, og det er lett å gå seg vill mellom de to palassene. Videoguiden hjelper, men det gjør også en enkel plan: gården, bronsene, Marcus Aurelius, pinakoteket, tunnelen, Palazzo Nuovo.

Skal du velge mellom dette og et av de statlige antikkmuseene, er forskjellen at Capitolinske museer har de kjente enkeltverkene, mens Palazzo Massimo har de beste freskene og mosaikkene. Begge er blant de arkeologiske museene i Italia som er verdt en halv dag.

Tips. Gå rett til den store glassalen med Marcus Aurelius når du kommer inn, før gruppene gjør det. Resten av Palazzo dei Conservatori tåler folk bedre enn den ene salen.