Piazza Venezia er den store trafikkplassen midt i Roma, og det hvite marmorbygget som fyller hele sørsiden, er Vittoriano — nasjonalmonumentet over Italias første konge. Selve monumentet er gratis å gå inn i. Terrassen på toppen, som du når med glassheis, koster penger, men gir den mest sentrale utsikten i byen: Forum og Colosseum på den ene siden, kuplene i sentrum på den andre.
De fleste møter plassen uten å ha planlagt det. Bussene fra Termini går hit, trikken til Trastevere starter her, og gata ned til Colosseum begynner ved monumentets hjørne. Det er derfor verdt å vite hva du står foran: et monument romerne selv har et ambivalent forhold til, et renessansepalass med en balkong som ble brukt til noe helt annet enn det ble bygget for, og en av de få plassene i byen der du ser antikken, pavestaten og det moderne Italia i samme blikk.
Hva er Vittoriano, og hvorfor er det så stort?
Monumentet ble reist til ære for Vittorio Emanuele II, kongen som samlet Italia i 1861, og det er det offisielle navnet — Monumento a Vittorio Emanuele II — som har gitt kortformen Vittoriano. Arkitekten Giuseppe Sacconi vant konkurransen på 1880-tallet, bygget ble innviet i 1911, femti år etter samlingen, og arbeidene fortsatte i flere tiår etter det. Det var meningen at det nye kongeriket skulle ha et symbol som kunne måle seg med keisertidens og pavenes bygg, og det er forklaringen på skalaen.
Prisen var høy. For å få plass måtte en tett middelalderbebyggelse på skråningen av Kapitolhøyden rives, og den hvite marmoren passer ikke til noe annet i byen, der alt ellers er okergult, rustrødt og travertingrått. Romerne har kalt bygget både skrivemaskinen og bryllupskaken, og mange synes fortsatt det er for mye. Det er en rimelig innvending. Men det er også det mest effektive orienteringspunktet i Roma: du ser det fra Gianicolo, fra Pincio og fra de fleste takterrasser, og når du ser det, vet du hvor sentrum er. Roma ble hovedstad først i 1871, og for mange italienere var samlingen av Italia fortsatt et prosjekt mer enn et faktum — monumentet skulle gjøre den synlig for alle.
Altare della Patria og den ukjente soldats grav
Midt på fronten, under rytterstatuen av kongen, ligger Altare della Patria, fedrelandets alter. Siden 1921 har den ukjente soldat fra første verdenskrig ligget begravet her, og graven er voktet av to soldater døgnet rundt. Vaktskiftet skjer hver time, ifølge forvalteren VIVE. Det er en kort seremoni, ikke et skue på linje med Buckingham Palace, men den er stille og verdig, og det er verdt å stoppe opp de minuttene det tar.
Det er her presidenten legger ned krans både 25. april og 2. juni, og på de to dagene er plassen sperret store deler av formiddagen. Faller reisen på en av dem, er paraden og kransenedleggelsen god grunn til å legge Forum og Colosseum til en annen dag. Resten av året gjelder en enkel regel: monumentet er et minnested, og det er ikke lov å sitte eller spise på trappene. Vaktene sier fra.

Foto: Livioandronico2013 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Hva koster terrassen på toppen?
Selve Vittoriano er gratis. Du går inn fra Piazza Venezia og kan bevege deg fritt opp de brede trappene til den lange søylegangen. Det som koster, er terrassen øverst, Terrazza delle Quadrighe, der de to bronsevognene står. Den nås med heiser som går utenpå bygget på baksiden, og de bruker rundt et minutt opp til 70 meters høyde.
Billettordningen har endret seg, og det er lett å finne eldre opplysninger om en egen heisbillett. Slik forvalteren VIVE oppgir det i september 2026, er terrassen samlet i én billett sammen med søylegangen øverst (Sommoportico), Museo Centrale del Risorgimento og Palazzo Venezia på den andre siden av plassen:
| Billett (2026) | Pris | Hva du får |
|---|---|---|
| Vittoriano og hagen i Palazzo Venezia | Gratis | Trappene, alteret, den nedre søylegangen |
| Hel billett | 18 euro | Terrassen, Sommoportico, Risorgimento-museet og Palazzo Venezia, inkludert midlertidig utstilling |
| Europeiske borgere 18–24 år | 5 euro | Det samme, til og med dagen du fyller 25 |
| Under 18 år | Gratis | Det samme |
Billetten gjelder i sju dager og gir ett innslipp på hvert sted, så du kan ta terrassen én dag og palasset en annen. Første søndag i måneden er alt gratis, men da gjelder billetten bare den dagen. Billettluken for terrassen ligger inne i monumentet, på Terrazza Italia. Monumentet er åpent alle dager 9.30–19.30, med siste innslipp 18.45 (2026). Vittoriano er et statlig anlegg, og nordmenn i alderen 18–24 får som regel den reduserte billetten på samme vilkår som EU-borgere; ta med pass.
Er 18 euro verdt det for utsikten alene? Bare hvis du også vil se palasset. Utsikten er den beste i sentrum, men terrassen bak Kapitolplassen, noen minutter unna, gir Forum ovenfra gratis, og Gianicolo gir hele byen. Har du en halv dag og liker både utsikt og renessanseinteriør, går regnestykket opp. Har du tjue minutter, er det ikke verdt det.
Palazzo Venezia og balkongen
Den lave, festningsaktige bygningen på vestsiden av plassen er Palazzo Venezia, et av de første renessansepalassene i Roma. Det ble bygget på 1400-tallet for kardinal Pietro Barbo, en venetianer som senere ble pave Paul II, og det er han som har gitt både palasset og plassen navnet. I flere hundre år var det Republikken Venezias ambassade.
Det de fleste kjenner palasset for, er balkongen midt på fasaden. Mussolini hadde kontoret sitt innenfor, og fra balkongen talte lederen for fascismen i Italia til massene på plassen under, blant annet da Italia ble utropt til imperium i mai 1936. Balkongen er ikke merket med noe skilt.
I dag rommer palasset Museo Nazionale del Palazzo di Venezia, med malerier, keramikk, våpen og smykkeskrin fra middelalderen og renessansen. Den store hagen innenfor murene er gratis, åpen 9.30–19.30 (2026), og et av de roligste stedene i sentrum. Ved hjørnet mot Piazza San Marco står Madama Lucrezia, en stor antikk marmorbyste som er en av Romas «talende statuer», der folk hengte opp anonyme vers mot makthaverne.
Plassen som knutepunkt
Piazza Venezia er ingen plass å oppholde seg på. Det er en rundkjøring med store gater inn fra alle kanter, og trafikken står sjelden stille. Men den er nyttig. Via del Corso går rett nordover til Piazza del Popolo, Via dei Fori Imperiali sørøstover til Colosseum, og Via del Plebiscito vestover mot Largo Argentina, Pantheon og Piazza Navona.
For kollektivtrafikken er plassen det viktigste knutepunktet i den gamle byen. Buss 40 og 64 går hit fra Termini og videre mot Vatikanet, trikk 8 går herfra til Trastevere, og de fleste nattbussene samles her. Metroen når ikke plassen ennå; en stasjon for linje C er under bygging, men ikke åpnet, så nærmeste stasjon er Colosseo/Fori Imperiali, ti minutters gange unna. Buss og trikk bruker samme billetter som metroen i Roma, så det er ingen grunn til å gå hvis beina er slitne.
Advarsel. Fotgjengerovergangene over plassen er lange og har egne lyssignaler, og bilistene kjører på grønt for dem selv om du fortsatt står midt i gata. Gå sammen med andre, og gå når de går.
Hvordan henger plassen sammen med Forum og Kapitolhøyden?
Vittoriano ligger rett inntil Kapitolhøyden, og det er det som gjør plassen til et godt startpunkt for en dag i antikken. Fra monumentets høyre side, sett fra plassen, går to trapper opp: den bratte til kirken Santa Maria in Aracoeli og den slake rampen, cordonata, som Michelangelo tegnet opp til Piazza del Campidoglio. Der oppe ligger Capitolinske museer, og bak rådhuset en gratis terrasse med utsikt over hele Forum.
Går du den andre veien, langs Via dei Fori Imperiali, har du Trajans marked og restene av keiserforaene på venstre hånd de første hundre meterne, med Trajansøylen og keiserforaene nærmest plassen. Går du hele gata, er du ved Forum Romanum og Colosseum etter femten minutter. En god rekkefølge er å starte høyt, på Kapitolhøyden om morgenen, og gå nedover mot Colosseum utover dagen.
Når er det best å komme?
Morgenen er best for terrassen. Lyset kommer fra øst, altså fra Colosseum-siden, og kuplene i vest står i sollys. Om ettermiddagen står sola lavt bak Peterskirken, og det er vakkert, men du fotograferer rett mot lyset. Kvelden er fin nedenfra: monumentet er belyst, og plassen er roligere når trafikken har gitt seg litt.
Om sommeren blir den hvite marmoren på trappene brennende varm og kaster lyset rett tilbake, og det er nesten ingen skygge. Gå opp før elleve. Om vinteren er terrassen kald og blåsete, men sikten er ofte bedre, og du kan se Albanerfjellene i sørøst. Da hevder den seg godt blant utsiktspunktene i Italia, selv om Gianicolo gir nesten like mye uten billett.
Verdt billetten hvis du…
- vil ha Forum, Colosseum og kuplene i samme blikk
- også vil se Palazzo Venezia og Risorgimento-museet
- er 18–24 år med europeisk pass og betaler 5 euro
Hopp over hvis du…
- bare har en time i området
- har høydeskrekk — heisen er glasset og går utenpå bygget
- allerede har vært på Gianicolo eller Kapitolterrassen
Et kvarter rundt plassen
Tre småting er verdt omveien. Kirken San Marco, som er bygget inn i Palazzo Venezia, har en apsismosaikk fra 800-tallet som få går inn for å se. Ved foten av Aracoeli-trappen ligger restene av et romersk leiegårdshus, insula, med flere etasjer bevart; du ser det gjennom gjerdet fra gata. Og fem minutter vestover ligger Piazza Mattei og den jødiske ghettoen, der du kan spise lunsj i et kvartal som har sin egen rytme.
Tips. Gå opp Michelangelos rampe til Kapitolplassen, fortsett til terrassen bak rådhuset, og ta så Vittoriano-heisen dagen etter hvis du vil ha samme utsikt fra høyere oppe. Da vet du om de 18 euroene faktisk gir deg noe mer.
